320 likes | 664 Views
Begrepet tidlig intervensjon forts.. Tidlig intervensjon omfatter:Selektive tiltak:Tiltak rettet mot en definert gruppe med identifiserbar forh
E N D
1. Begrepet tidlig intervensjon Brukes her om tiltak som settes inn tidlig i en definert problemutviklingsprosess
Omfatter ikke universelle tiltak:
- tiltak rettet mot ”alle”
- oftest fřr en definert problemutvikling har
startet
- uten at mĺlgruppen trenger ĺ ha forhřyet
risiko
- ”primćrforebyggende”
2. Begrepet tidlig intervensjon forts. Tidlig intervensjon omfatter:
Selektive tiltak:
Tiltak rettet mot en definert gruppe med identifiserbar forhřyet risiko for en bestemt problemutvikling
Beskyttelsesfaktorer er svekket/mangler
Risikofaktorer kan identifiseres
Identifisering av begge deler pĺ grunnlag av etablert kunnskap
3. Begrepet tidlig intervensjon forts. Begrepet omfatter ogsĺ:
Indikative tiltak:
- tiltak rettet mot en definert gruppe med
identifiserte indikasjoner pĺ at en bestemt
problemutvikling har startet (begynnende utvikling)
- identifisering pĺ grunnlag av etablert
kunnskap
4. Faser i problemutvikling Tidlig intervensjon pĺ selektivt og pĺ indikativt grunnlag er tiltak satt inn i to ulike faser av problemutvikling
Tidlig intervensjon avgrenses ofte mot behandling
Behandling kan betraktes som tiltak i en tredje fase av problemutvikling
Behandling forutsetter ofte (i litt.) at kriteriene for en diagnose er oppfylt
5. Vanlige uklarheter i begrepsbruken Kommer ofte ikke klart fram om tiltak er universelle, selektive eller indikative
Noen ganger uklart skille mellom tidlige intervensjoner og korte intervensjoner
- de fřrste sier noe om mĺlet
- de siste sier noe om metoden
6. Risikofaktorer knyttet til individet Tidlig utagerende og aggressiv atferd (”early onset” vs. ”late onset”)
Opposisjonell atferd (reagerer mot grenser)
Vanskelig temperament
ADHD (tidlig hyperaktivitet og impulsivitet)
Svake verbale og sosiale ferdigheter
Skolefaglige vansker
7. Risikofaktorer knyttet til familien Usikker tilknytning til foreldre
Autoritćr foreldrestil
Ettergivende foreldrestil
Antisosiale modeller (vold, rus etc.)
Uklare regler for barnet
Inkonsekvente reaksjoner pĺ regelbrudd
Manglende oversikt og oppfřlging fra foreldre
8. Risikofaktorer knyttet til venner Antisosiale venner
Fravćr av prososiale venner
Forsterkning av antisosiale normer
Ungdom og identitetssřking
9. Risikofaktorer knyttet til skolen Uklare regler
Inkonsekvente reaksjoner pĺ regelbrudd
Lite oppmuntring av prososial atferd
Klasseledelse uten naturlig autoritet
Manglende politikk for forebygging av problematferd
Dĺrlig klassemiljř
Segregering av elever med atferdsvansker i egne grupper
10. Risikofaktorer knyttet til nćrmiljřet Fattigdom i familien og nabolaget
Lett tilgang pĺ rusmidler
Lav sosial kontroll
Antisosiale rollemodeller
Mangel pĺ offentlige helse-, service- og aktivitetstilbud
11. Beskyttelsesfaktorer knyttet til individet Evne til selvregulering (selvkontroll)
Hřy intelligens
Skoleflink
Gode verbale og sosiale ferdigheter
Avbalansert temperament
Spesielle ferdigheter (sport, kultur etc.)
Resilience
12. Beskyttelsesfaktorer knyttet til familien God emosjonell tilknytning til foreldre
Foreldre som fřlger med og har oversikt
Klare forventninger og konsekvente reaksjoner
Samsvar mellom hva foreldre sier og gjřr
Foreldrestil preget av naturlig autoritet
13. Beskyttelsesfaktorer knyttet til venner Tilhřrighet i et prososialt vennemiljř
14. Beskyttelsesfaktorer knyttet til skolen Tydelige regler
Konsekvent hĺndhevelse av regler
Mye positiv oppmerksomhet til positiv atferd
En politikk i skolen for forebygging og handtering av problematferd
Relevante tiltak for styrking av skolefaglige ferdigheter uten segregering av problemelever
Positive relasjoner til minst en lćrer
15. Beskyttelsesfaktorer knyttet til nćrmiljřet Sosialt fellesskap og sosial kontroll
Fravćr av fattigdom og store materielle forskjeller
Rikt aktivitetstilbud
16. Mest sentrale beskyttelsesfaktorer (Tolan m.fl. 2005) Foreldreinvolvering og familiefungering
Evne til selvregulering (selvkontroll)
Sosial kompetanse
Skoletilknytning og skoleprestasjoner
17. Teoretisk grunnlag Utviklingsřkologisk teori (Bronfenbrenner)
Sosial lćringsteori (Skinner)
Instrumentell lćring av atferd (forsterkning)
Sosial interaksjonslćringsteori (Patterson)
Foreldrepraksis avgjřrende innflytelse pĺ lćring av antisosial vs. prososial atferd
Sosial-kognitiv lćringsteori (Bandura)
Individets forventninger om egen atferds konsekvenser
18. Behandlingstiltak
Tidlig (forebyggende) intervensjon
Evidensbasert behandling (hva virker)
Institusjonsbasert vs. poliklinisk vs. hjemmebasert behandling
MST (multisystemisk terapi)
Opprinnelse
Implementering og utbredelse i Norge
Inklusjons- og eksklusjonskriterier
Metode
Resultater
19. TIDLIG FOREBYGGENDE INTERVENSJON BLANT BARN OG UNGDOM MOT RUSMISBRUK TI-PROSJEKTET