530 likes | 774 Views
Hjelp til hjelperne. ” Hjelp til hjelperne ”. Om… Egenomsorg, kollega ivaretagelse, sekundærtraumatisering og omsorgstretthet hos hjelpere ! Martin Mølsæter, teamleder vold og traumer Ragnhild Leite, seniorrådgiver,. Program for dagen, Aleris. Intro – presentasjon – innsjekk - oppvarming
E N D
”Hjelp til hjelperne” Om… Egenomsorg, kollega ivaretagelse, sekundærtraumatisering og omsorgstretthet hos hjelpere! Martin Mølsæter, teamleder vold og traumer Ragnhild Leite, seniorrådgiver,
Program for dagen, Aleris Intro – presentasjon – innsjekk - oppvarming Empati og biologi Stress og sekundær traumatisering Sårbarhet og mestring Egenomsorg – bevissthet, balanse, grenser Teamomsorg og trivsel på arbeidsplassen
7-trinn – hvor er vi nå? • http://traumebevisst.no/kompetanseutvikling/0012.html
YouTUBE linker: • Hva er compassion fatigue • http://www.youtube.com/watch?v=Q3hJn_tWzLw • Intro musikk: http://www.youtube.com/watch?v=bn0OZkxV73M&feature=related LEAN ON ME http://www.youtube.com/watch?v=QPoTGyWT0Cg
Våre læringsmål: • Økt bevissthet og kunnskap om fenomenene stress, omsorgstretthet og sekundær traumatisering • Mulighet til å identifisere individuelle og organisatoriske faktorer som virker belastende og beskyttende • Forebygge arbeidsrelatert slitasje og sykdom • Fremme vekst og trivsel! • Noen nyttige verktøy som kan forebygge og hjelpe
Dagens regler… • Konfidensialitet Dersom man velger å dele personlig informasjon, at det er trygt å dele i denne gruppen • Gjensidig respekt og forståelse For individuelle forskjeller, forskjellige meninger og reaksjoner m.m • Lov å tie Man velger selv hvor fortrolig man ønsker å være
Å være en hjelper • Hva gjør det med oss å arbeide med traumatiserte mennesker? • Hvordan kan vi ta vare på oss selv?
Å være en hjelper • Hvordan blir du personlig påvirket og berørt?
«Sjekk-inn» øvelse Oppmerksomhet på hvordan det er å være deg akkurat nå. Fra CD’en Livsstyrketrening, Eldri Steen og Heidi A. Zangi(NRRK, firmapost@nrrk.no)
Empati ”Vår evne til innlevelse i en annen persons tankemessige eller følelsesmessige situasjon” Vårt viktigste verktøy for å hjelpe andre Tveegget sverd – følelser er smittsomme
Empati og biologi ”Monkey see, monkey do” (Rizzoalitti & Vittorio, -96). Speilnevroner aktiverer tilsvarende kroppslig og emosjonell respons - vi er biologisk utrustet til å kunne kjenne og føle andre sin lykke, smerte osv. Empati - ikke bare innlevelse i en annen persons følelser og tanker, men også kroppslige tilstand. «Mindfulness» – tilstedeværelse og bevissthet på hva som skjer og hvorfor. (B Rothschild, 2006)
To hovedutfordringer: Hvordan kan vi hjelpere virkelig forstå smerten og konsekvensene av traumene for den utsatte? Hvordan forstå oss selv og våre reaksjoner som hjelpere i møte med vold, overgrep og traumer?
Stress En psykofysiologisk tilstand som oppstår på grunn av trusler, utfordringer eller endringer i livene våre. Stress oppstår når kravene vi møter er ute av balanse med mestringsmulighetene (Holland, A., 2005, vår oversettelse) Stress er et resultat av vedvarende ubehagelige eller vonde følelser … (Nathanson, D., 1994, vår oversettelse) … som oppstår når behovene våre frustreres
Vi ser symptomene hos oss også.. For høy aktivering: Når barnet befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik: Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser, raskere til å dømme barna Hyperarousal “Window of Tolerance”*Optimal Arousal Zone For lav aktivering hos barnet: Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen, trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi, lekenhet og evne til kontakt. Hypoarousal Ogden and Minton (2000); Fisher, 2006 *Siegel (1999)
Fysiske plager og alvorlig sykdom: Hodepine muskelsmerter, hjerteproblemer, fordøyelsesproblemer, forhøyet blodtrykk, søvnproblemer, tung i kroppen Mentale reaksjoner: Redusert evne til problemløsning, konsentrasjonsproblemer, hukommelsesproblemer, kaotisk, Rastløshet, rigiditet Stress kan føre til Emosjonelle reaksjoner: Irritasjon, sinne nedstemthet, angst og depresjon, nummenhet, ”autopilot”, adskilthet Atferdsmessige reaksjoner: Overaktivitet, underaktivitet, tilbaketrekking, uvanlig aktivitet, overdreven humor, kritiserende Spirituelle/eksistensielle reaksjoner: Behov for ”å redde verden”, endret syn på verden, menneskeheten og seg selv, tvil/miste tro, miste mening
Charles R. Figley ”There is a cost to caring. Professionals who listen to clients`stories of fear, pain, and suffering may feel similar fear, pain and suffering because they care. Sometimes we feel we are losing our own sense of self to the clients we serve” C.R. Figley 1995
Sekundært traumatisk stress STS • «Compassionfatigue» omsorgstretthet (Figley, 2002) • Vikarierende traumatisering (Pearlman & Saakvitne, 1995) • Sekundær traumatisering (Figley, 1995, 2002)
Omsorgstretthet Som følge av å empatisk lytte til overveldende traumatiske historier Ikke lenger istand til å opprettholde psykologisk distanse til klienten sin historie Deres smerte blir terapeutens smerte Overinvolvering, manglede grensesetting (Figley 1995)
Sekundær traumatisering • «Det fenomen at noen som arbeider med traumatiserte mennesker over tid gjennomgår en forandring mhp. sitt verdensbilde, sin holdning til seg selv og sine klienter. I tillegg kommer de til å lide av noen av de angst- og tilbaketrekningssymptomene som den primært traumatiserte lider av.» Susanne Bang, 2003
Reaksjoner hos hjelpere To motoverføringstendenser hos hjelpere som forlater sitt empatiske ståsted og ”mister” sin evne til innlevelse: Tilbaketrekning (distanse, benekte, bagatellisere) Overinvolvering (svinger følelsesmessig med klienten, føler seg sårbar og labil)
Omsorgstretthet – faresignaler! • Psykisk og fysisk utmattelse • Et forstyrret søvnmønster • Føler seg nummen og distansert • Føler mindre glede i å jobbe • Følelsesmessig labil og irritabel • Fysiske plager – hodepine, magesmerter • Bruker alkohol, mat eller medikamenter for å redusere stress og trøste deg selv
Utbrenthet • «Stressreaksjon i arbeidet med mennesker og deres problemer, som består av følelsesmessig utmattelse, depersonalisering og redusert personlig arbeidsprestasjon» - en konflikt mellom hjelperen og det ytre systemet - en konflikt i hjelperen mellom hans idealer og det han har mulighet for å oppnå. - Å føle seg mer og mer inkompetent Christina Maslach, 1982
Traume relatert stress; viktige faktorer Arbeidets art Traumets alvorlighetsgrad, detaljerte beskrivelser, graden av ondskap… Pågående traume Arbeidets omgivelser Muligheten for å be om hjelp/avlastning Felleskap vs isolasjon Arbeidsbetingelser jobbe/hvile/overarbeidet Omgivelsens bevissthet/anerkjennelse av det arbeidet du utfører Personen Pågående annet stress i livet Egen traumehistorie Personlighet, verdier, tro, karakter, mestringsstrategier
Individuelle risikofaktorer STS • Samvittighetsfull • Høye indre standarder • Omsorgsfull, givende • Lav sosial støtte • Høyt stress i privatliv • Tidligere traumehistorie som har medført negative mestringsstrategier (f.eks. ikke uttrykke eller unngå følelser). • Meadors et al 2008
Øvelse – de sier at jeg er.. • De sier at jeg er… Men det er jeg ikke • Men det er jeg!De sier at jeg er …Men det er jeg ikke • Men det er jeg! Osv. • Stå i ring. Lapp med en egenskap deles ut. En til hver. F.eks. fotogen. Flåsete. Gjennomtenkt….
Grunnfølelsene sinne vemmelse forakt skam skyldfølelse misunnelse • interesse • glede • kjærlighet • stolthet • redsel • tristhet
Grunnfølelser • Forundring – overraskelse – sjokk • Oppmerksomhet – interesse – iver • Velbehag – glede – lykke • Ømhet – kjærlighet – hengivenhet • Selvtillit – stolthet – triumf • Engstelse – redsel – skrekk (angst)
Grunnfølelser forts. • Vemod – tristhet – fortvilelse • Irritasjon - sinne – raseri • Uvilje – vemmelse –avsky • Overlegenhet – forakt – fiendtlighet • Forlegenhet – skam – ydmykelse • Dårlig samvittighet – skyldfølelse – selvhat • Savn – misunnelse - sjalusi
Følelser smitter Speilnevroner http://www.youtube.com/watch?v=dcP2mdnYbcw
Toleransevinduet Hyperaktivering, irritabilitet, gjenopplevelser, smerter, søvnvansker/konsentrasjon ned Tilstedeværelse Mental kraft Hypoaktivering, nummen, frakoplet, immobilisering Siegel, D. 1999
Motvirke omsorgstretthet og sekundær traumatisering - ”Stress management” Awareness – bevissthet/være oppmerksom Individ / organisasjon Balance – balanse Jobbe/hvile/spise/trene Avstand/nærhet Beskyttelse/grenser Connections – kontakter/relasjoner støttende relasjoner Felleskap/veiledning/faglig sosialt (”ABC`s of addressing Secondary traumatization” Saakvitne & Pearlmann 1996)
Egenomsorg • Sett realistiske mål, ha realistiske krav til deg selv • Sett grenser, gi beskjed. • Skille mellom jobb og privatliv, ikke ta med jobben hjem • Ha andre interesser • Pleie det sosiale liv • Gjør ting du liker – ha velvære og trivsel!
Egenomsorg • Sørg for nok søvn • Spis godt og ikke minst riktig • Vær fysisk aktiv • Vær forsiktig med alkohol, eller styr unna! • Ta jevnlige pauser fra stressende aktiviteter • SØRG FOR AT DU LER HVER DAG! • Uttrykk deg, fortell andre hvordan du har det. • Gi andre «lov» til å gi deg omsorg, og ta vare på deg.
«Det beste rådet vi gir til våre kolleger angående deres private liv er å ha et»Pearlman og Saakvitne, 1995
Dele og drøfte Speed date med Styrke hjertet To sirkler: Fortell den andre en ting du er god til. Bytt flere ganger. http://www.youtube.com/watch?v=eCy9dhgrVnw Problemløseren
Balansekunst • Arbeid • Fritid og interesser • Nære relasjoner • Omsorg for andre • Omsorg for seg selv • Grenser og selvhevdelse • Lek, kreativitet • Seksualitet
Øvelse ”5 verdier” Skriv ned fem punkt om det som er viktigst i livet ditt Del disse verdiene i dialog med partner, og hvorfor dette er viktig for deg Avslutt med formulering om hvordan du ønsker å integrere disse verdiene i ditt daglige liv Den som har lyttet reflekterer tilbake, i en narrativ form, det han/hun har hørt Bytt rolle Del partnerens historie med gruppen i en ”lyttesirkel”
Hva kan arbeidsstedet gjøre? Klar organisasjonsstruktur Veiledning / debriefing Justere/omforme oppgaver (mengde, type osv.) Kompetanseutvikling Gi sosial støtte og tilbakemelding Stimulere medvirkning i ledelse, ”medeier modell” Analysere roller og klargjøre forventninger Klare rammer for arbeidsdagen Hyggelige arbeids-omgivelser Tilrettelegge individuell oppfølging dersom behov
Øvelse 4 og 4 • Hva opplever jeg mest positivt ved min arbeidsplass? • Hva kan vi sammen gjøre for å skape trivsel og forebygge slitasje på arbeidsplassen?
Vekst • Å arbeide med andre menneskers • eksistensielle problemer gir hjelperne • en sjanse til å utvikle seg personlig • Kan gi hjelpere en dybde i perspektivene omkring eget liv og egen død • Illusjoner om verden kan bli utfordret, men håp og tro også styrkes, livsperspektiv endres, og interesse for andre forsterkes Bang, S. (2003). Rørt, rammet og rystet. Faglig vekst gjennom veiledning. Oslo: Gyldendal akademisk
HUSK! Å være profesjonell betyr: Å bli berørt Å innse sine begrensninger Å tørre å be om hjelp Å ”tillate oss” å la oss berike av kontakten med andre mennesker