320 likes | 502 Views
Hvordan gi effektiv hjelp til roykeavvenning Serena Tonstad, overlege OUS 22.11.12. Mest effektiv leveranse av nikotin. Røyking og type 2 diabetes. 1.7 1.6 1.5 1.4 1.3 1.2 1.1 1.0 0. 1.7 1.6 1.5 1.4 1.3 1.2 1.1 1.0 0. N=1.2 million. Relativ risiko. Stor- r øyker †.
E N D
Hvordan gi effektiv hjelp til roykeavvenning Serena Tonstad, overlege OUS 22.11.12
Røyking og type 2 diabetes 1.7 1.6 1.5 1.4 1.3 1.2 1.1 1.0 0 1.7 1.6 1.5 1.4 1.3 1.2 1.1 1.0 0 N=1.2 million Relativ risiko Stor- røyker † Røyker BMI ≥25kg/m2 Tidligere røyker Lett røyker * Røyker BMI <25kg/m2 *<20 sigaretter/dag †≥ 20 sigaretter/dag Willi C, et al. JAMA 2007;298:2654–64
Sammenheng mellom antall sigaretter/dag og CHD 2.0 Studier om aktiv røyking 1.5 Relativ risiko for CHD Annenhånds røyk 1.3 Null eksponering 1.0 0 5 20 15 30 10 25 Number of cigarettes per day Law M et al. Pro Card Dis 2003;46:31-8.
Smoking: Increased risk of acute nonfatal myocardial infarction 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Odds Ratio (95% CI)* Age <40 y Age 40-49 y Age 50-59 y Age 60-69 y Age >70 y Age >70 y Nonsmokers Ex-smokers 1-19 cigar- ettes 20 cigarettes 20 cigarettes Teo KK et al. Lancet 2006; 368:647-658.
Impact of smoking cessation on cardiovascular risk reduction Blood pressure control • Estimation of annual reduction of mortality related to coronary artery disease according to different primary prevention strategies in England and Wales between 1981 and 2000 Blood cholesterol reduction Smoking cessation 0 5000 20000 10000 15000 20000 Number of annual CHD-related deaths avoided or postponed Curr Opin Cardiol 25:469–477
Effektenavrøykesluttpåblodplater A - Quit smoking for 28 days. B - Resumed smoking after quitting for 14 days. ADP=adenosine diphosphate. ADP is a platelet aggregation agonist. Morita et al.J Am Coll Cardiol. 2005;45:589-594.
Avhengighetensmakt Bare ~2–3% lykkes i å slutte årlig Alle røykere 100% Prøver å slutte ~30% Ønsker å slutte ~70%
Effekten av røyking på det mesolimbiske system Benowitz N. N Engl J Med 2010;362:2295-2303
Nervecelle reseptorer for nikotin N N N N N N N N N N N N N N N N 4 4 4 4 N N Nikotin Åpning av kanaler Reseptor enheter Celle-membran Nikotinske acetylkolinreseptorer
Nikotinreseptoraktivitet Start avrøyking = aktivert = sensitiv = ikke sensitiv
Nikotinreseptoraktivitet Oppregulering ved røyking = aktivert = sensitiv = ikke sensitiv
Nikotinreseptoraktivitet Røykeslutt = aktivert = sensitiv = ikke sensitiv
Forstyrrelse* Abstinens Organ Tobakk-avhengighet passer til en sykdomsmodell hos mange pasienter ÅRSAK *Forstyrrlese i hjernensbelønningssystem
Medikamentell behandling • Antidepressiva • Bupropion SR • Nortriptylin • (ikke godkjent) • Nikotinerstatning • Korttidsvirkende • Tyggegummi • Inhalator • Sugetabletter • Sublingvaltabletter • Langtidsvirkende • Plaster Vareniklin Første medikament som ikke inneholder nikotin og utviklet spesifikkt for røykeavvenning
US Public Health Service Meta-analysis (2008) 6-måneders sluttrater sammenliknet med placebo Fiore MC, et al. Clinical Practice Guideline. Treating Tobacco Use and Dependence: 2008 Update. USDHHS. PHS. Rockville, MD. 2008.
Binding av vareniklin til nikotin-reseptor Nikotin V V N Vareniklin V V N V N N V V N N N N N N N N N N b2 Receptor Subunits b2 b2 b2 V V Cell membrane 4 4 4 4
Resultater av vareniklin vs placebo hos pasienter med HKS OR: 6.11 (95% CI: 4.18–8.93) P<0.0001 Varenicline (n=355) Placebo (n=359) 50 47.0 OR: 3.92 (95% CI: 2.55–6.03) P<0.0001 40 OR: 3.14 (95% CI: 1.93–5.11) P<0.0001 28.2 30 Continuous abstinence (%) 19.2 20 13.9 9.5 10 7.2 0 Weeks 9–12 (Primary endpoint) Weeks 9–52 (Key secondary endpoint) Weeks 9–24 Rigotti NA et al.Circulation; 121: 221-9.
Røykeavvennings ABC A. Røyker du? B. Hva synes du om din røyking? C. Jeg kan hjelpe deg å slutte
Ask and Act www.aafp.com
Effekten av minimal intervensjon på røykeslutt Mottillo S et al. Eur Heart J 2009;30:718-730
Endringens stige Aksjonerer 10 9 Begynner å tenke på å endre røykevaner 8 7 6 Tenker på å slutte men ikke helt klar 5 4 3 Tenker på at en dag må jeg slutte 2 1 0 Ingen tanker om å slutte Biener et al. Health Psychology 1991; 10: 360-5.
Behandling i klinikken Avtale strategien Visitt (Dag 2 or 3) Telefonsamtale Visitt eller telefonsamtale Oppfølgingsvisitt Visitt eller telefonsamtale 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Antall uker siden første besøk
Redskaper - kalendar Begynner å få virksomme blodverdier Kanskje ikke merker noe? Sluttdato Siste behandlings-dag, 12 uker senere Planlegg oppfølging
Adferdsendring i praksis • Gjenkjenne faresituasjoner – tristhet, sinne, tretthet, stress, alkohol • Utvikle evnen til å forutsi, unngå, distrahere, redusere stress • Gi informasjon om sug, abstinens, reseptorer www.ahrq.gov
Adferdsendring i praksis Det er lettere å planlegge å gjore noe enn IKKE å gjøre noe (f eks ikke røyke) Planlegg hva man vil gjoere istedenfor Utvikle nye assosiasjoner Samme situasjon, ny adferd Når jeg stresser, ringer jeg en venn Bytt med adferd som møter samme behov og er belønnende Når jeg ringer en venn, stresser jeg ned og det fører til hyggelig sosialt samvær O´Connor KP & Stravynski A. Behav Res Ther. 1982; 20:279-88.
Hva med lette sigaretter? Ventilasjonshull RCP Tobacco Advisory Group PowerPoint Files. Available at: www.rcplondon.ac.uk/pubs/books/tag/index.asp.
Hvor mye overvekt tilsvarer risiko ved røyking? • Økning i BMI på15.9 enheter hos menn og15.8 enheter hos kvinner tilsvarer risiko ved å røyke 10 sigaretter/dag • Gjennomsnittlig vektøkning er 2-5 kg Smoking, body weight, and CHD mortality in diverse populations. Preventive Medicine 2004; 38: 834-40.
Og hva med snus?