380 likes | 634 Views
Kva har Kvalitetsreforma lært oss om pedagogiske endringar i høgare utdanning? Utfordringar og dilemmaer framover. Olga Dysthe Department of Education Universitetet i Bergen olga.dysthe@iuh.uib.no Den 17. nettverkskonferansen i universitets- og høgskolepedagogikk
E N D
Kva har Kvalitetsreforma lært oss om pedagogiske endringar i høgare utdanning?Utfordringar og dilemmaer framover Olga Dysthe Department of Education Universitetet i Bergen olga.dysthe@iuh.uib.no Den 17. nettverkskonferansen i universitets- og høgskolepedagogikk Høgskolen i Lillehammer, 24. oktober 2007 Dysthe 07
Innhaldsoversyn • Nokre overordna dilemma og utfordringar • Utfordringar knytt til dei viktigaste pedagogiske endringar etter KR • Obligatorisk skriving • Evalueringa viser … • Utfordringar framover … • Vurdering • Evalueringa viser… • Utfordringar framover … • Tilbakemelding og oppfølging • Evalueringa viser… • Utfordringar framover… • Konklusjon Dysthe 07
KR og pedagogiske endringar • Pedagogiske endringar kan skje på kort tid i høgare utdanning< > langsamt Cuban 1990, Kogan et al 2006 • Store variasjonar mellom fagmiljø • Top-down reform kan • gi positive resultat i den grad endringsforslag • har rot i opplevde behov • ”jordsmonnet er beredt” • legitimere krefter som ønsker ped endring Dysthe 07
Kvifor så store endringar på kort tid? . • Stor grad av semje i sektoren om at dei pedagogiske endringane er fornuftige 2) Ikkje ny pedagogikk – meir av det lærarane har gjort før? 3) Nye studieplanar i alle fag førte til pedagogiske diskusjonar i fagmiljøa 4) Institusjonalisering av studieplanane Dysthe 07
Det sentrale dilemmaet etter KR • Korleis ta vare på og vidareutvikle dei pedagogiske endringane som er positive for læringsutbyttet når det eksterne presset er borte – utan at forskninga blir skadelidande? Dysthe 07
Dilemmaet sett frå lærarsynsvinkel: • Pedagogiske endringar i KR som studentar (og lærarar) oppfattar som positive for læring, betyr også meir arbeid for lærarane Konsekvens: Vidareutvikling av KR må fokusere på strategiar som gir utteljing for studentlæring utan å koste lærartid ? Dysthe 07
Dilemma: studentinnsats • Mål med KR: auke studentinnsatsen • Funn: • Betydeleg reduksjon i undervisninga i høgskolane har resultert i mindre studentinnsats(Hovdhaugen 2007) • Ved universiteta status quo • Konsekvens? Dysthe 07
Dilemma: aukande krav om ’evidensbasert undervisning’ • Vanskeleg å dokumentere ’læringsutbytte’(Hovdhaugen) 1) Fagleg kunnskap og innsikt 2) ’Generelle kompetansar’ 3) ”Danningsdimensjonen” Kvalitet omfattar alle tre, men kva kan målast? Dysthe 07
Meir obligatorisk skriving Skrive for å lære Skrive for å vise kva ein har lært (akademisk skriving) Dysthe 07
Positive konsekvensar • Studentane meir ’aktivive’ (KR-mål) • Dilemma: Lite tyder på at studentane sjølve tar eller får meir ansvar • Meir strukturerte læringsprosessar og betre fordeling av arbeid (KR-mål) • Større fagleg læringsutbytte (evidens?) • Betre skrivekompetanse(evidens?) Dysthe 07
Utfordringar • Studentane • Overbelastning • v/ obligatoriske skriveoppgåver i alle emne • minimumsstrategiar og overflatisk læring • Nedprioritering av ikkje-obligatorisk arbeid • Mindre lesing • Lærarane • større arbeidsbelastning Dysthe 07
Eksempel frå skriveintensivt jus-studium i Bergen PBL-modell (?) Obligatoriske skriftlege oppgåver kvar veke IKT-basert responssystem Utbreidd bruk av undervisnings-assistentar Pos effekt : mindre stryk, høgare karakterar Neg: for stram struktur? motivasjonssvikt? Dysthe 07
Law students’ weekly study rhythm in year 1 Family and succession Law Legal method Administrative Law Contract law Multi-group meetings every third week Discussions between 3 student groups lead by one law teacher/PhD-student Auditorium lectures Take- home exam Sit- down exam Vines & Dysthe, 2007
Strategiar for å møte utfordringane For studentane • Større modular? • ’Undervisningsdesign’ der skriving inngår • Meir skriveopplæring For lærarane • Gi utteljing for ’skriveintensive emne’ • Større bruk av undervisningsassistentar? • Medstudentrespons? • Systematisk skriveopplæring frå bachelor til phd?
Vurderingsformer Større variasjon Vurdering for læring og vurdering av læring Dysthe 07
Positive sider • Funn: • 71% har endra vurderingform • Større mangfald (KR-mål) • Undervegsvurdering mest utbreidd endring (univ.) • Mappevurdering Dysthe 07
Negative sider- utfordringar Sterk volumauke i omfanget av vurdering pga • modulisering • trad eksamen + undervegsprøver og mapper Klage over konsekvensane for lærarar, adm & stud STRATEGIAR Større modular? Blir vurdering for læring justert bort?
Mapper som eksempel på dilemmaet tid vs læring • FUNN (Dysthe & Engelsen, 2007): • 26% av dei som endra vurderingsform, innførte mapper- unikt i Europa Emneansvarlege om læringsutbyttet: • Mindre stryk: HF: 39 %, lærerutd: 42 %, helse/sosial: 47 % • Fremmar skrivedugleik: 61 %: • Fremmar fagleg oversyn: 69 % • god kopling av teori og praksis i profesjonsfag • stor fleksibilitet Dysthe 07
Lærarane om tid vs læringsutbytte “Mapper krev for mykje arbeid av meg i høve til studentane sitt læringsutbytte” “Mapper krev for mykje arbeid av studentane i høve til deira læringsutbytte”
Skil du mellom arbeidsmappe og vurderingsmappe? Eksempel 1 på variasjonar i mappeforståing og praksis Dysthe 07
Eksempel 2 på variasjon i mappepraksis(Dysthe & Engelsen 07) ’Mjuke’ disiplinar meir fokus på refleksiv læring, ’harde’ på kontroll?
Lærarane: Manglar felles forståing av mapper – ”gammel vin…” el ”collection, reflection, selection”? Er det ønskeleg/nødvendig el er stor variasjon positivt? Treng meir kunnskap om mappemetodikk generelt om e-portfolio spesielt Studentane: Ulike mappepraksis – behov for å beherske vurderingsform Dimensjonering av arbeidsmengda Motivasjon? Rom for kreativitet? Utfordringar- mappevurdering Dysthe 07
Tilbakemelding/ formativ vurdering Kvantitativ auke Kvalitatitv forbetring? Dysthe 07
Positive funn Situasjonen etter KR • 70 % får tilbakemelding på skriftlege individuelle oppgåver (Aamodt & Hovdhaugen 2007) • Helse og sosialfag & lærarutdanning: 50 % ’offentleg’ • Betre læringsutbytte? Eit av dei best dokumenterte funn i internasjonal pedagogisk forskning: Tilbakemelding viktig for læring & prestasjonar (Black & Wiliam 1998, Hattie 2007) • Norge? Dysthe 07
Store forskjellar i bruk av medstudent-respons • Funn • “Mjuke” disiplinarbrukarmedstudentresponsistørre grad enn “harde” disiplinar • “Mjuke” disiplinaroffentlegjertilbakemeldingistørre grad enn “harde” disiplinar Dysthe 07
Utfordringar Forskning viser at læringsutbyttet er avhenging av • Fagleg kvalitet på kommentarane • Pedagogisk kvalitet (utforming, tilpassing, tidspunkt etc) • Studentane sin ”revisjonskompetanse” FUNN: 50 % av studentane seier at tilbakemeld. er ’konstruktive’ 52 % av studentane tar ’i stor grad’ omsyn til tilbakemelding 39 % ’i middels grad’ • Utfordring: • Utvikle tilbakemeldings-kvalitet og effektivitet • Auke revisjonskompetansen Dysthe 07
Strategi framover 1) Ta omsyn til forskingsbaserte kvalitetskrav til god tilbakemelding (dvs. som fremmar læring) 2) Bruk tilbakemelding som strategi for å utvikle studentens læringskompetanse (eigenvurdering, ’sjølvregulering), ikkje berre for å forbetre kvaliteten på prestasjonen 3) Bygg inn tilbakemelding og formativ vurdering som del av ”undervisningsdesignet”. Utvikle IKT-baserte alternativ til 1-1 lærarkommentar Dysthe 07
1) Forskningsbaserte kvalitetskrav:A. Sju prinsipp for god tilbakemeldingspraksis (Nichol 2006) • hjelper til å klargjere kva som er god prestasjon (mål, kriterier, standardar) • fremmar utvikling av sjølvvurdering og refleksjon over eiga læring • gir kvalitetsinformasjon til studentane om læringa deira • fører til dialog med lærar og medstudentar om læring • fører til positiv motivasjon • gir høve til å ’lukke kløfta’ mellom det som er prestert og det som blir kravt • gir informasjon til lærarane som kan brukast til å forme undervisninga Dysthe 07
B) Effektiv feedback må gi svar på 3 spørsmål: (Hattie 2007) • Where am I going ? (mål) FEED UP • How am I going? FEED BACK • Where to next? FEED FORWARD • Kvart spørsmål er relevant på 4 nivå: Dysthe 07
2. Tilbakemelding som strategi for å utvikle studentens læringskompetanse • Forsøk i Skottland m strukturerte studieopplegg som • bygger inn tilstrekkeleg tilbakemelding • brukar teknologi på nye måtar • NB skal ikkje føre til at lærarane brukar meir tid! Dysthe 07
Eksempel 1 frå Stratclyde: Psykologi • Kontekst: 550 stud pr klasse, 2 MC testar + 3 essay • Nettbaserte grupper på 6 • 3 oppgåver med aukande vanskegrad, obligatorisk • 1.oppg: Svar (50-ord) posta i diskusjonsforum. • Gruppediskusjon: argumentere for beste svar • 2.oppg: gruppediskusjon – poste svar (100 ord) • Eksempelsvar tilgjengeleg • 3. oppg, diskusjon, oppg på 300 ord • Modellsvar Dysthe 07
Eksempel 2 frå Stratclyde: Mekanisk ingeniørstudium • Bruk av elektronisk stemmegiving (motiverande, feedback) • Eks.1: Video demonsterer eit fagleg begrep, t.d. ’kraft’ i mekanikk. • Multiple choice test - stud ”stemmer”, resultata vist grafisk • Oppgåve: begrunn eige svar • Ny elektronisk test • Eks. 2: registrere elektronisk kor sikre dei er på svaret+ grunnar • Diskusjon med medstudentar:grunngi sine løysingar. • Viktig: • Design av gode oppgåver • Progresjon Dysthe 07
3. Undervisningsdesign: rettleiings- & tilbakemeld.sløyfe 6 FEED-FORWARDdvs bruk i nye arbeid av det studentane har lært • TIDLEGARE ERFARINGAR MED VURDERING 2. FØR-RETTLEIING Om forvent., krav og kriterier A.Innleveringar, mapper, oppgåver B. eksamen og testar 5. VIDARE STØTTE - oppfølging i form av henvisning til ressurs-materiale -tilgang til tidlegare eksamenar med kommentarar 3 KLARGJERING UNDERVEGSav forventning/ krav 4. FEEDBACK PÅ KONKRETE ARBEID t.d. individuell el. i grupper (lærar og medstudentar) Etter Hounsell 2006 Dysthe 07
Hovedutfordringa etter KR: oppretthalde og vidareutvikle studiekvaliteten To tilnærmingar • Resurssproblem: for å oppretthalde tidkrevjande pedagogiske forbetringstiltak trengs meir resurssar 2) Kunnskaps- og innsiktsproblem: det trengs satsing på pedagogisk kunnskap og kompetanse som gjer at vi kan finne alternative vegar til å gi studentane dei undervisnings- og vurderingsformene vi har tru på – utan å brekke nakken Dysthe 07
Tre konklusjonar • ’Tidsklemma’ & teknologipresset • Viktig å søkje teknologiske løysingar som både har fokus på ønska pedagogiske endringar og på å begrense tidsklemmeproblematikken – ikkje auke den • ’Undervisningsdesign’ • Fokus på ’undervisningsdesign’ - Betyr også at undervisning må bli sett på som kollektivt, ikkje individuelt ansvar i fagmiljøa • Insentiv til fagmiljøa til å satse på å vidareutvikle den pedagogiske sida av KR – kvar finst dei?
Referansar • Black, P. J., & Wiliam, D. (1998). Assessment and classroom learning. Assessment in Education: Principles, Policy and Practice. 5(1), 7-73. • Cuban, L. (1990). Reforming again, again and again. I Educational Researcher, Vol 19, No 1, s. 3-13. • Cuban, L. (1993). How teachers taught. Constancy and change in American classrooms 1880-1990. • Dysthe, O. & Engelsen, K. S. (2007) Variations in higher education portfolio assessmentA nationwide survey in Norway across institutions and disciplines. Presentasjon på Norgesuniversitetets konferanse om e-portfolio. Gardermoen 20.9.07. • Dysthe, O., Lima, I., Raaheim, A., & Bygstad, A. (2006). Pedagogiske endringer som følge av Kvalitetsreformen. Delrapport 7. Bergen/Oslo: Rokkan-senteret/NIFU-Step. • Dysthe, O. (2007). How a reform affects writing in higher education. Studies in Higher Education, Vol 32, No 2 Engelsen, K. S., Dysthe, O. & Lima, I. (2006). Mapper på veg inn i høgare utdanning. Resultat frå ei spørjeundersøking i fire institusjonar. UNIPED nr 1. • Gibbs, G., Simpson, C & Macdonald, R. (2003). Improving student learning through changing assessment - a conceptual and practical framework. Paper at EARLI Conference, Padova, Italy Aug 2003.Hattie, J. (2007)The power of feedback Review of Educational Research 77 (1): 81-112 MAR 2007 • Hounsell, D.(2006). Research-led approaches to assessment in the disciplines. Presentation at the University of Melbourne, Dec. 5. • Kogan, M., Bauer, M., Bleiklie, I. & Henkel, M. (2006) Transforming higher education. A comparative study. Dordrecht: Springer. • KUF (2000) NOU 200014, Frihet med ansvar, kap. 6 (Mjøsutvalgets innstilling) • KUF (2001) Stortingsmelding 27, 2000-2001, Gjør din plikt, krev din rett • Michelsen, S. & Aamodt, P. O. (2007) Evaluering av Kvalitetsreformen. Bergen/Oslo: NFR/NIFU-STEP/Rokkan-senteret. • Nicol, D. (2006) Increasing success in first year courses: assessment re-design, self-regulation and • learning technologies. British Journal of Educational Technology. • Solbrekke, T. D. (2007) Den normative dimensjonen i høyere utdanning. Prøveforelesning 04.09.07 for Dr. polit. Universitetet I Oslo. • Vines, A. & Dysthe, O. (kommer 2007/8) Productive learning in the study of law:The role of technology in the learning ecology of a law faculty. L. Dirckinck-Holmfeld, C. Jones, B. Lindstrøm (Eds) Analysing networked learning practices in higher education and continuing professional development. Sense Publishers. • Aamodt, P. O., Hovdhaugen, E., Opheim, V. (2006). Den nye studiehverdagen. Evaluering av Kvalitetsreformen. Delrapport 6. Oslo/Bergen:NFR/NIFU STEP/ Rokkansenteret.