170 likes | 318 Views
Institutt for samfunnsmedisinske fag Det medisinske fakultet Universitetet i Bergen. Sabine Ruths Førsteamanuensis Seksjon for allmennmedisin. Institutt for samfunnsmedisinske fag. Institutt for samfunnsmedisinske fag ble etablert i 1990, ved at
E N D
Institutt for samfunnsmedisinske fagDet medisinske fakultet Universitetet i Bergen Sabine Ruths Førsteamanuensis Seksjon for allmennmedisin
Institutt for samfunnsmedisinske fag Institutt for samfunnsmedisinske fag ble etablert i 1990, ved at Institutt for hygiene og sosialmedisin og Institutt for allmennmedisin ble fusjonert - sammen med fagområdet geriatri og Institutt for sykepleievitenskap. Disse enhetene gikk sammen til ett institutt med felles administrasjon, og fagområdene ble organisert som seksjoner. I 1994 ble instituttet utvidet med Seksjon for arbeidsmedisin, i 1995 med Seksjon for fysioterapivitenskap, og i 1998 med Seksjon for medisinsk statistikk. I 2003 ble instituttet samlet i Kalfarveien 31 - den gamle Pleiestiftelsen for spedalske Nr 1.
Flere eksternt finansierte enheter har tilknytning til instituttet. Medisinsk fødselsregister (MFR), Seksjon for arbeidsmedisin (eksternt finansiert virksomhet), Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) og Nasjonalt formidlingssenter i geriatri (NFG) er alle tilknyttet instituttet på ulike måter. Det samme gjelder Fjellsiden legesenter. Instituttet leder Locus for registerepidemiologi, deltar i Locus for nevrovitenskap og Locus for homocystein og relaterte vitaminer som er autoriserte forskergrupper ved Det medisinske fakultet.
Forskningsprosjekt ved Seksjon for allmennmedisin Farmakoepidemiologi
Farmakoepidemiologi • Legemidler er den vanligste behandlingsform i helsevesenet • Viktig del av allmennmedisinens kliniske praksis • Rett bruk er viktig for befolkningens helse og livskvalitet
I. Kompetansebyggingsprosjekt Rutiner og analysemetodar for data fra Norsk Reseptbasert Legemiddelregister Prosjektleder: Steinar Hunskår Professor i allmennmedisin
Reseptregisteret (I) • Reseptregisteret gir ein ny og unik sjanse for å gjere meir avanserte legemiddelepidemiologiske studiar • Data frå legemiddelets, pasientens og legens perspektiv
Reseptregisteret (II) • Reseptbasert legemiddelregister 1.1.2004, forankra i Helseregisterlova • Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for legemidler • Registrering av alle reseptar i Resept-registeret, eit sentralt helseregister
Reseptregisteret (III) Frå alle apotek og alle reseptar, til pasientar, legar og institusjonar: • Pasientens fødselsnr. (i registeret: løpenummer, samt alder, kjønn og kommune) • legens, tannlegens, veterinærens id-nummer (i registeret: løpenummer og alder, kjønn og kommune, spesialitet) • legemiddel (ATC og namn), mengde, pris og eventuell refusjon (blå resept) • namnet på apoteket
Reseptregisteret (IV) Kven kan bruke registeret? • Forskarar kan bruke data for å belyse alle slags effektar av legemiddelbruk. Kan koplast mot andre register • Legemiddelverket • Styresmaktene kan bruke statistikkar til overordna tilsyn, styring og planlegging. Medisinbruken skal følgjast systematisk opp av omsyn til pasientar og folkehelsa • Allmenn informasjon
Reseptregisteret (V) Fagområder • Urininkontinens • Psykiatri
II. Samarbeidsprosjekt mellom leger og farmasøyter Legemiddelrelaterte problemer (LRP) hos eldreSabine Ruths, UiBAnne Gerd Granås, ApoforskAvd. for farmasøytisk rådgivning, Haukeland sykehusapotekBergen kommune
LRP (I) • Forekommer hyppig hos eldre • Eksempler: bivirkninger, interaksjoner, dosefeil, uhensiktsmessig legemiddel • kliniske konsekvenser: livskvalitet, morbiditet, mortalitet • kan ofte identifiseres, løses og forbygges
LRP (II) KVALITETSSIKRING & FORSKNING 3 ARENAER • Sykehjem • Sykehus • Allmennpraksis
LRP (III) LEGEMIDDELGJENNOMGANG • Klinisk farmasøyt • Kunnskap/kompetanse om legemidler • Tverrfaglig samarbeid er vanlig praksis i mange land • St.meld. nr. 18 (2004-2005)
LRP (IV) • Farmasøyt gjennomgår pasienters kurve/kardex og laboratorieprøver • Lager en liste over potensielle problemer (preparatvalg, dosering) og forslag til løsning (bytte av preparat, endring av dose) • Presenterer problemer og endringsforslag for lege og sykepleier på previsitten • Tverrfaglig diskusjon og plan for tiltak • Oppfølging av endringer (6 mnd)