KJELL I SNØSKRED

1. KJELL I SNØSKRED LØRDAG 2. FEBRUAR 08 CA KL 14.15 -15.30

2. ALT FOR MYE SNØ • Kjell la ut på jakttur fra hytta 2.februar 2008. Sønnen John med familie var på hytta og koste seg og samboeren Regina var hjemme • Kjell registrerte fort at det var snøskredfare på grunn av 40 cm nysnø i dagene forut og at snøen sakk sammen ved belastning • Derfor gikk han på sikre områder hele dagen • Kjell er utdannet skredinstruktør fra Forsvaret • På slutten av dagen skulle han bare kjøre fjellsiden ned til hytta • Han skjønte med en gang at han var i farlig området da han satte utfor fjellsiden • Det har aldri vært snøskred i dette området før • På grunn av mye vind fra sør denne vinteren hadde snøfonder bygd seg opp på andre plasser en ”normalt”

3. SNØSKREDET • Kjell skjønte at han var i fare • Tenkte: ”snøskredfare! – jeg må snu og gå opp igjen” • Før han rakk å gjøre tanke til handling utløste han et 300 meter bredt snøskred • Instinktivt røsket Kjell av seg stavene og rev hagla av kroppen mens han drev ned fjellsiden • Kjell holdt hagla i den ene hånda - ut fra kroppen – han tenkte han skulle kaste den fra seg men valgte å ikke gjøre det - for ikke å bli eksponert for vådeskudd • Stavene holdt han samlet i den andre hånda • Han hadde tenkt å ta av skiene, men rakk det aldri • Klarte å holde seg oppå snøskredet nesten hele tiden

4. Bilde av rasområdet. Den røde linjen viser skredkantenog det røde krysset markerer hvor Kjell lå begravd

5. Fra rasstedet. Rødt kryss markerer der Kjell lå begravd i snømassene

6. Fra rasstedet, annen vinkel. Rødt kryss markerer der Kjell lå begravd i snømassene

7. LEVENDE BEGRAVET • Kjell har god styrke og god balanse • Nedover raset klarte Kjell derfor å komme seg på beina hver gang han ble revet over ende – dette bidro til at han klarte å holde seg oppå skredet nesten hele veien ned fjellsiden • Til slutt ble skiene låst fast i snømengdene og Kjell ble kastet på rygg bakover • Instinktivt slapp Kjell stavene og holdt hånden foran ansiktet • Hagla holdt han fremdeles ut fra kroppen, armen strekt over hodet • En bølge med snø veltet over Kjell og klemte han sammen • En ny bølge med snø veltet over den første og klemte han enda mer sammen • En tredje bølge med snø veltet over den andre og klemte Kjell enda mer sammen • Kjell trodde hans siste stund var kommet…

8. KLAUS OG PANIKKFØLELSE • En arm over hodet med fast grep om hagle • En hånd over ansiktet – gir en liten luftlomme • Fra brystet og ned helt hardpakket med snø – klarer ikke lee på en lilletåa engang! • Løse snøblokker 1,5 meter over hodet • Munn og nese tettpakket med ”snø støv” fra raset – fikk gravd ut dette – ble skremt av å høre sine egne rungende rop om hjelp • Kjell trodde at dette var slutten – stor klaus og panikkfølelse • Holdt fast i enden på kolben av hagla og klarte å rotere armen og fikk laget en åpning med våpenet til frisk luft • Husket at han hadde mobiltelefon i brystlomma – til vanlig ligger den i sekken på turer – fikk lirket den fram – en strek for kontakt med omverden – stor lettelse siden det er liten dekning i området • Ringte samboer Regina – hun tok ikke telefonen, Kjell la igjen en melding på svareren - panikk

9. KONTAKT MED OMVERDEN • Kjell ringte til sønnen John på hytta – forklarer hvor han lå. John skramblet en gjeng med folk og snøscootere • Minutter etter hørte Regina på telefonsvareren. En hilsen fra graven – trodde Kjell hadde fått hjerteattakk under snømassene • Regina ringte Kjell og fikk en bekreftelse på situasjonen – en veldig kort samtale – så ringte hun 113 • Redningshelikopter med lavinehund ble sent fra Tromsø • John og kameratene klarte nesten ikke å komme opp på grunn av store snømengder. Trodde de bruker så lang tid at Kjell skulle dø • Etter en times strabasiøs kaving kom John til slutt opp med en scooter sammen med to kamerater – helt utslitte • Regina har hatt jevnlig kontakt med Kjell for å prøve å holde motet hans oppe –for at ikke panikken skulle ta han slik at han mistet bevisstheten – siste samtalen før han blir funnet er Kjell så nedkjølt at han nesten ikke kan prate – det er like før han går i koma

10. BERGET • Etter en time og 15 minutter begravd i snøen blir han berget ut av sitt livs mareritt • John og kameratene har i panikken ikke tatt med spade og graver for harde livet med bare hendene – kjempetungt – snøen er som betong • Lykken er stor – Kjell er berget – på hytta venter John sin samboer Katrine med to skrekkslagne barnebarn Jonas og Rikke • Redningshelikopter med lavinehund og lege ankommer stedet • Legen undersøker Kjell og finner ingen skader • Kjell blir transportert til Setermoen med helikopter og blir møtt av sønnen Morten med samboeren Mona og barnebarnet Adrian – og Regina • Regina kan kjøre hjem med en like hel samboer – stor lettelse og glede • Happy ending 

11. Antrekket bidro til at Kjell ikke ble så nedkjølt at han gikk i koma: • Vadmels bukse og anorakk • Det var så vindfullt på fjellet at Kjell hadde vindtett lue og en bøff over lua. Bøffen holdt lua på plass da han for nedover fjellsiden. Kjell ble aldri liggende med hud mot snøen • Han ble liggende på sekken – den ble dradd oppover da han falt så Kjell hadde sekken under hodet og deler av ryggen

12. Det at Kjell fikk hektet av seg hagla og tatt av seg stavene bidro til a han overlevde: • Hadde han beholdt stavene ville armene blitt låst ut fra kroppen og begravd i snø – dermed ville hendene hans være låst slik at han ikke ville kunne gjøre noen ting • Det at han fikk tatt av seg hagla bidro til at han fikk frigjort utstyr fra kroppen – dette bidrar til å ikke bli dratt ned med snømengdene • Han fikk ikke tatt av seg skiene – og bena hans ble låst fast i en håpløs stilling – og bidro til at han ble begravd av snømassene

13. En solid utdannelse fra forsvaret bidro til at Kjell visste hva han skulle gjøre for å berge livet både i rasøyeblikket og begravd i snømassene: • Solid utdannelse med Hærens krigsskole • Snøskredkurs hos Nils Forlund ved norsk høgfjellskole • Krevende mestringskurs med det å kjenne og teste sine grenser • Lang tjeneste som infanterioffiser med mye kunnskap og erfaring om vintertjeneste

14. Mobiltelefonen og marginal mobildekning bidro til at Kjell fikk kontakt med omverden og berget livet: • Hadde mobilen i brystlomma • Til vanlig har han mobilen i ryggsekken eller i sidelomma på buksa • Nå har Kjell alltid mobilen i brystlomma når han går på turer • Det er dårlig dekning rundt Altevatn der Kjell har hytte. Det var bare flaks at Kjell fikk dekning akkurat der…

15. Hytta til Kjell Snøskredet Sånn hadde han hagla – den var ladd

16. Her lå Kjell begravd i en time og 15 minutter under 1,5 meter snø. Vi ser stavene og litt av den ene skien

17. John og Regina på veg opp til åstedet. Morten tar bilde. Kjell var med. Dette er to dager etter raset. En sterk opplevelse

19. Store snøblokker. Utsikt fra nederste del av skredet. Snøscooter spor eter John og kameratene hans i forgrunnen.Altevatn, Lifjellet og Grønnfjellet i bakgrunnen

20. GOD DEBRIEF = VIKTIG FOR LIVET ETTERPÅ • De første dagene etter ulykken ble brukt til bearbeiding av hendelsen • Om kvelden da Kjell kom hjem gjennomgikk han hele hendelsen sammen med samboeren • Dagen etter ulykken samlet Kjell den nærmeste familien og opplevelsen ble gjenfortalt og mange spørsmål ble besvart – det var godt for både de som hadde deltatt og de som ble informert underveis • To dager etter ulykken var den nærmeste familien, som hadde vært involvert, samlet hos psykiatritjenesten i kommune. Her fikk alle fortalt sin opplevelse av hendelsen med spørsmål og støtte fra teamet. Det ble fokusert på mange ting som vi ikke hadde tenkt på da vi hadde en gjennomgang dagen før. En veldig god og viktig seanse • Dag to etter ulykken gikk også Kjell, samboeren og de to sønnene til skredområdet. Godt for alle å være på ulykkesområdet og se stedet • Etter noen dager samlet Kjell alle kameratene til John som hadde deltatt på redningsaksjonen – og alle fikk fortalt sin historie

21. Kjell har ikke latt ulykken prege hans glede i forhold til vinteropplevelser: • Går på ski og jakt som før • Men respekten og årvåkenheten for naturkreftene er blitt større