260 likes | 542 Views
Håndtering av risiko ved naturskader med hovedvekt på flom og skred. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, NVE Region Nord. Fordeling av ansvar og roller knyttet til sikker arealbruk og sikring mot flom og skred i Norge. Den enkelte eier/utbygger
E N D
Håndtering av risiko ved naturskader med hovedvekt på flom og skred Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, NVE Region Nord
Fordeling av ansvar og roller knyttet til sikker arealbruk og sikring mot flom og skred i Norge • Den enkelte eier/utbygger • Har ansvaret for at nye bygg og tomter er sikre (PBL) • Har ansvar å sikre sine verdier mot skade, inkl. vedlikehold av sikringstiltak (PBL/TEK, naturskadeloven, naturskadeforsikringsloven) • Har ansvaret for at tiltak på egen grunn ikke påfører skader på andre (granneloven) • Kommunen • Har ansvar for å kartlegge farer og ta hensyn til farene ved arealplanlegging og byggetillatelser (PBL § 28-1) • Ansvar for sikring av fareutsatt bebyggelse (naturskadeloven) • Staten (MD, DSB, BE, fylkesmennene og NVE) • Gir regler og retningslinjer for arealplanlegging, utbygging og beredskap • Gir kommunene veiledning, uttalelser og innsigelser til planer etter PBL • Girbistand til kartlegging og sikring
NVEs rolle vassdrag • NVE nasjonal fagmyndighet vassdrag • Ivareta sikkerhet og miljø langs vassdrag • Forvalte statlige midler til sikring • Tilsyn og krav til eiere av vassdragsanlegg som innebærer risiko • Forsikrer at sikkerhet og miljø er ivaretatt ved ny utbygging • Kartlegging og varsling • EUs flomdirektiv • Beredskap
NVEs rolle skred • Klimaendringer og risiko knytta til ustabile fjellparti har ført til økt oppmerksomhet rundt samfunnssikkerhet i forbindelse med skred. • Regjeringa foreslo i St.meld.nr 22 (2007-2008) om Samfunnssikkerhet at NVE skal ha ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker. • Hensikten er å samle staten sin innsats og gjøre det enklere for kommunene å få hjelp til skredforebyggende arbeid. • NVE fikk ansvaret fra 01.01.2009.
NVE vil redusere risikoen mot flom og skred gjennom følgende tiltak: • Kartlegge og informere om fareområder • Veilede og følge opp arealplanlegging og arealdisponering • Planlegge og gjennomføre sikringstiltak • Overvåke og varsle fare • Gi faglig bistand i beredskaps- og krisesituasjoner
Kartlegging flom og skred www.skrednett.no • NVE har nasjonalt ansvar. • Utarbeider plan for statlig skredkartlegging • Ambisjonsnivå: • Nasjonal dekning av aktsomhetskart • Fare og risikokartlegging i prioriterte områder med høy risiko. • Utvikler kartleggingsmetodikk og veiledere for gjennomføring av skredfarevurderinger
Nye aktsomhetskart snøskred og plan for farekartlegging i statlig regi
Plan for farekartlegging i statlig regi Foreløpig utvalg av områder til prioritert snøskredfarekartlegging
Arealplanlegging – det viktigste virkemidlet for å begrense skader fra flom og skred Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser Riktig arealbruk reduserer faren for skader på naturens premisser St. meld 42 (1996-97) Tiltak mot flom: ”En fornuftig bruk av flomutsatte områder er et av de viktigste virkemidler for å holde samfunnets sårbarhet for flom på et forsvarlig nivå”
Sikkerhetskrav mot naturfarer gitt i teknisk forskrift (TEK), for flom i NVEs retningslinjer
Krav til sikkerhet mot skred (TEK § 7-32). (Ny TEK kommer 1.1.2010) Disse sikkerhetsklassene gjelder også flommer der er fare for liv og helse Sikkerhetsklasse S4 (særlig store konsekvenser): 0-risiko (”Byggverk i sikkerhetsklasse 4 skal ikke plasseres i skredfarlig område”.) Unntak for skredgenererte flodbølger - overvåkning og beredskap kan erstatte byggeforbud. Til behandling i KRD.
NVEs retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag • Gjelder farer knyttet til prosesser i vassdrag. Kan også brukes for utredning av andre faretyper. • Gir prosedyrer for utredning/ dokumentasjon av fare i kommuneplan, reguleringsplan og byggesak. • Gir eksempler på planbestemmelser og retningslinjer som kan ivareta krav til sikkerhet. • Gir sikkerhetsnivåer mot flom og kvikkleireskred • Vedlegg: Geoteknisk veileder for stabilitetsutredning i områder med skredfarlig kvikkleire
Sikkerhetsnivåer ved flomfare (NVEs retningslinjer) Sikkerhetskravene for flom vil bli innarbeidet i ny TEK (2010)
Anbefaling om utredning av fare på de ulike plannivåer • Kommuneplan: Hvor kan det være fare for naturskader? Kartlegging av potensielle fareområder. Aktsomhetskart som en del av ROS-analysen • Reguleringsplan: Hvor er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til aktuelle sikkerhetskrav. Sikringstiltak og kostnader ved sikring bør være utredet. • Byggesak: Utbyggingen skal være tilstrekkelig sikker. Søknader om byggetillatelser skal dokumentere at byggegrunnen er tilstrekkelig sikker
Hele faresonen må vurderes, også arealer utenfor planområdet Aktuelt sikringstiltak ligger ofte utenfor planområdet Krav til sikkerhet også i LNF-områder.
Ny plan- og bygningslov gir nytt og bedre virkemiddel: Hensynssoner • Bestemmelser om: • Forbud mot utbygging • Vilkår for tiltak og/eller virksomheter • Vilkår om reguleringplanlegging før utbygging • Vilkår om nøyere kartlegging • Vilkår om gjennomføring av sikringstiltak før utbygging
Planlegge og gjennomføre sikringstiltak • NVE skal forvalte statens midler til sikring av eksisterende bygg og infrastruktur mot flom og skred, og prioritere mellom tiltak og områder for sikring. • NVE kan gi tilskudd eller bidra til planlegging og gjennomføring av tiltak. • Statens naturskadefonds tilskuddsordning er overført til NVE fra 1. januar 2009. • Statlige eiere av infrastruktur har selv ansvar for å sikre eksisterende og nye anlegg.
Bistand fra NVE til sikrings- og miljøtiltak • Økonomisk tilskudd. Kommunen (ev. andre) er ansvarlig planlegger og utfører. • Hjelp til planlegging og gjennomføring av tiltak. NVE er ansvarlig planlegger og utfører, kommunen formell tiltakshaver. • I begge tilfeller: krav om distriktsandel, normalt (minimum) 20%
NVE gir i utgangspunktet ikke bistand til: • Sikringstiltak som skal tilrettelegge arealer for ny utbygging. Dette er kommunens/utbyggers ansvar • Sikring mot skredfare knyttet til byggetomter, skjæringer fyllinger og andre terrenginngrep • Forbedring av kommunaltekniske anlegg (avløpsanlegg, overvannsanlegg, kulverter o.l.) • Tiltak som dekkes av naturskadeerstatninger • Tiltak som kan gis som pålegg etter vannressursloven eller andre lover • Sikring av veg, jernbane og kraftanlegg som statlige myndigheter eller statlige/private kraftselskaper har ansvar for
Overvåking og varsling • NVE tar sikte på å bygge opp et overvåkings- og varslingssystem • Overvåking på lokalt nivå vil fremdeles være lokale myndigheters ansvar • For utvalgte områder med fare for store fjellskred og høy risiko, vil NVE kunne bidra med kompetanse og ressurser • NVE utreder metoder og omfang for varsling og overvåking på regionalt nivå
Beredskaps- og krisesituasjoner • Beredskapsprinsipp • Myndighet som har ansvar i normalsituasjon har det også i beredskapssituasjon • Politiet har ansvaret i akuttfase og der fare for tap av liv • NVE kan bistå • Informasjon og rådgivning om situasjonen og håndteringen av den • Råd om spesialkompetanse som kan trekkes inn og undersøkelser som bør foretas • Koordinering og beredskapshåndtering • Bistand til permanent sikring • Lokalt eller regionalt ansvarlige: • Må selv i utgangspunktet innhente og dekke kostnadene til nødvendig geofaglig bistand, tekniske undersøkinger og eventuell gjennomføring av fysiske tiltak. NVE bistår i noen tilfeller
Klimaendringer, mulige konsekvenser • Mindre vårflommer og flere/større vinterflommer • Flere/større regnflommer sensommer og høst • Flere flomskred og større skader særlig i bratte, masseførende vassdrag • Flere skred, særlig i kyststrøk • Flere skader som følge av overvann i tettbebygde strøk
Mange flommer i små vassdrag ved ekstremnedbør de senere år Bekk på Ankenes i Narvik, 2005
Økt hyppighet av isganger, spesielt vinterisganger i Nord Norge de senere år Tanavassdraget 1998 Repparfjordelva 2009
Klimaendringer, en realitet Takk for oppmerksomheten !