Cannabis og kognitive effekter

1. Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk Psykologspesialist Helga Tveit

2. Hvorfor studere kognitive endringer ved hasjbruk? • Plasseringen ab cannabisreseptorene i hjernen: • Hjernebarken, spesielt i frontallappene • I hippocampus : viktig for hukommelse • I lillehjernen: motorikk og kognitive skift

3. Kronisk cannabisbruk • Definisjon: effekter av cannabis som antas å vare ut over den akutte rusfasen • Akutt rus: varer 3-5 timer avh av mengde THC • Etter at den akutte fasen/rusopplevelsen er over, vil hjernen fremdeles være påvirket. • Dette kalles kronisk rus eller sub-akutt påvirkning.

4. FUNN MÅLT VED PSYKOLOGISKE TESTER • Dokumentasjon fra 16 studier av kronisk bruk av cannabis - ikke bruk av andre stoffer • Deltagere har ikke tilleggslidelser fra før • Påvirkning målt ved psykologiske tester av hukommelse, motorikk, eksekutivfunksjoner (planleggingsevne, koordinering, organisering) mental fleksibilitet, evnenivå

5. HUKOMMELSE • Kan deles grovt inn i • Innkoding • Lagring • Gjenkalling

6. FUNN VEDR. HUKOMMELSE: Nedsettelse av • Verbalt minne • Arbeidsminne ( evne til å huske noe mens man arbeider med en mental oppgave) • Korttidsminne (overlapper med arbeidsminne) • Spatialt ( visuelt) minne • Gjenkallingsminne

7. Hukommelsespåvirkning • Jfr. Inndeling av hukommelse • Kronisk cannabisbruk vil påvirke alle aspekter av hukommelsen: • Innkoding: Korttidsminnet • Lagring: det blir ikke lagret • Gjenkalling: man har vansker med å ”hente fra arkivet”

8. EKSEKUTIVFUNKSJONERNedsettelse av • Organiseringsevne • Filtrering av irrelevant informasjon • Kognitive skift ( å skifte strategi etter omgivelses behov) – de forblir i ett spor • Planlegging • Tilpasning til omgivelser ( krever fleksibilitet)

9. MOTORIKK • Reduksjon av psykomotorisk tempo: de blir seinere på oppgaver med tidtakning • Redusert nøyaktighet: de kan klare oppgavene men med flere feil ( fort og galt)

10. Generell intelligens • IQ synes å • nedsettes i moderat grad eller • ikke videreutvikles med alder (slik som jevnaldrende uten hasjbruk) (P. Fried et al 2002) • Dette samsvarer med klinisk inntrykk av stagnasjon

11. Dose - respons • Hva har mengden cannabisinntak å si for effektene? • Effektene synes å være doseavhengige: • Jo mer man bruker på et aktuelt tidspunkt, jo større er effektene • Jo flere års bruk, jo større effekter

12. Hvor mye skal til for å svekkes? • Gruppeundersøkelser vil ikke belyse individuelle forutsetninger • Studiene har undersøkt ulike funksjoner og er ikke samkjørt • Tung bruk og lett bruk er ulikt definert • DVS at det ikke er noen sikker generell grense • Trolig vil individuelle faktorer spille inn, som ressurser og alder

13. Hvor mye skal til? • Studiene viser at det er usikkert om ”lett bruk” – inntak 1 - 4 ganger pr måned - vil føre til svekkelser av kognitive funksjoner • Stort sett har lavbruksgrupper de samme testresultater som ikke – brukere.

14. VARIGHET AV SVIKT • Varierende resultater: bl.a. • Varighet etter 28 dager: funn hos Bolla og Medina, men ikke hos Pope • Etter 1 år: små, ubetydelige funn ( Lyons et al 2004)

15. Tolkning av varighetsfunnene • Studier som har funn etter 28 dager, har svært høyt forbruk i brukergruppen (Bolla et al 2002: 13 marijuanasigaretter pr. dag) • Studier med funn på mindre mengder har tatt med bare tenåringer 16 – 18 år (Medina et al 2007) • Fried 2005 har deltagere med høy IQ

16. Tolkning • Mengden inntak før avsluttet bruk synes å påvirke varigheten • Alder ved debut og aktiv bruk har sannsynlig betydning – hjernen utvikles fremdeles i tenårene • Intellektuelt fungeringsnivå har sannsynligvis betydning: de klarer bedre testene i utg. pkt.

17. OPPSUMMERING AV EFFEKTER • Kronisk bruk nedsetter hukommelse, planlegging/organisering, motorikk og fleksibilitet • Effektene er doseavhengige – både etter antall år brukt og etter mengde i et visst tidsrom før u.s. • M.h.t. varighet varierer funnene, men synes også å være avhengig av tidligere doser samt ung alder

18. Kliniske implikasjoner • Studiene støtter at man bør arbeide for: • Å utsette rusdebut – ung alder ser ut til å forverre konsekvensene • Å begrense bruken – bedre prognose ved mindrebruk • Å arbeide mot utbredelse av bruk: selv om litt bruk kan gå bra, blir noen avhengige og noen er sårbare ( biologiske og sosiale faktorer)

19. Kliniske implikasjonerHukommelse • Vi må hjelpe dem å huske • Avtaler : oppmøte, oppgaver etc. under aktiv bruk • Ved behandling: sørge for at andre bringer dem til timen, er ”sekretær” • Viktig med tverrfaglig samarbeid: familie og off. etater hjelper dem å komme til behandling

20. Kliniske implikasjonerPlanlegging og organisering • Jfr. Lundqvist: vi må være deres frontallapp • De klarer vanskelig å tenke fram i tid på konsekvenser ( hva må til for å reise med buss) • Man kan lage kalender, timeplan, men må også sørge for at den følges. De klarer som regel ikke dette selv. Igjen er andre hjelpere sentrale: sosialtjeneste, foreldre, skole

21. Kartlegging av tilleggsvansker • Man bør vente til fungeringen er normalisert • Man bør ikke diagnostisere psykiske lidelser under kronisk bruk • Man bør ikke kartlegge kognitiv fungering under kronisk bruk • Man bør ikke drive psykoterapi under kronisk bruk

22. Terapi • Terapi bør ha rusfrihet som mål dersom det er pågående kronisk hasjbruk (metoder som MI, LØFT, tverretatlig samarbeid) • Terapi i tradisjonell forstand (eks. kognitiv terapi, innsiktsterapi, affektbevissthet) krever konsekvens- forståelse, kognitive skift og selvrefleksjon, egenskaper som brukerne er svake på • Dette er i beste fall bortkastet tid

23. Psykososial oppfølging • Det trengs videre oppfølging etter rusfrihet fra hasj. • Evt. Tilleggslidelser kan behandles • Utvikling de har gått glipp av, må etableres

24. Vanlige utviklingsområder • Takling av vanlig forekommende motgang (”normale problemer”), som brudd med kjæreste, avslag på jobb, uenighet med andre • Lære alternativer til letteste (rus) utvei • Lære å kjenne, tåle og mestre egne følelser • Lære sosiale spilleregler • Lære å tenke framover i tid • Lære å tenke på konsekvenser av valg

25. Prognostiske betraktninger • Man kan forvente en betydelig funksjonsbedring etter hasjavvenning • Husker bedre • Ser flere løsninger ( kognitive skift) • Planlegger bedre • Ser seg selv i perspektiv ( selvrefleksjon) • Kan utvikle seg til sjef i eget liv

26. TAKK FOR MEG!