1 / 29

MRSA

MRSA. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking. Hva er MRSA?. M eticillin R esistente S taphylococcus a ureus Resistente mot alle -lactam antibiotika Penicilliner Cefalosporiner Karbapenemer Forbundet med økt sykelighet og dødelighet

love
Download Presentation

MRSA

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

  2. Hva er MRSA? Meticillin Resistente Staphylococcus aureus Resistente mot alle -lactam antibiotika • Penicilliner • Cefalosporiner • Karbapenemer • Forbundet med økt sykelighet og dødelighet • Gir økte plager for pasientene og • Økte kostnader for samfunnet

  3. Overordnet mål i kampen mot MRSA Å hindre at MRSA etablerer seg på sykehus • Høy forekomst vil tvinge frem endringer i empirisk behandling av stafylokokkinfeksjoner • Endringer i antibiotikaregimene vil i seg selv være resistensdrivende og gi økte kostnader

  4. Historikk • Penicillin G introdusert i 1941 • Penicillinresistente (-lactamase prod.) stammer av S.aureus isolert i 1942 • Meticillin introdusert i 1959 som det første -lactamase stabile penicillinet • Meticillinresistente stammer av S.aureus isolert i 1961 • På slutten av 60-tallet ble MRSA identifisert som en nosokomial patogen • På slutten av 90-tallet ble det rapportert om sviktende sensitivitet mot Vankomycin (VISA) • De første tilfellene av Vankomycinresistente S.aureus (VRSA) ble rapportert i 2002

  5. Historikk 1. MRSA ”bølge” • Resistens mot meticillin funnet i 1961 • Ett arkaisk klon, dør ut på 70-tallet 2. MRSA ”bølge” • Sykehusrelatert MRSA • 5 dominerende kloner 3. MRSA ”bølge” • CA-MRSA • Evolusjon av ”gamle” kloner • Stadig nye kloner

  6. CA-MRSA • Både epidemiologisk og mikrobiologisk definisjon • Spredning i befolkning utenfor sykehus • Yngre mennesker/uten økt mottagelighet • Skiller seg genetisk fra stammer man finner på sykehus • SCCmec IV, PVL • Mindre resistente • Hovedsakelig hud- og sårinfeksjoner, men enkelte alvorlige infeksjoner

  7. Endret epidemiologi • Tidligere: • Smittet i utlandet • Sykehusrelatert • Nå: • De fleste smittes innenlands • Stadig flere MRSA-infeksjoner utenfor sykehus • Ofte ingen kjent risiko for ervervelse av MRSA • Utbrudd på sykehjem Endringen skjer i alle de nordiske landene

  8. MRSA i Europa Andel MRSA i blodkultur med S.aureus, 2004 Kilde: www.earss.rivm.nl

  9. MRSA i Europa Andel MRSA i blodkultur med S.aureus, 2005 Kilde: www.earss.rivm.nl

  10. MRSA i England og Wales Andel (%) MRSA i blodkultur med S.aureus, 1989-2002

  11. MRSA i Norden *Estimert for 2005 Kilde: http://www.srga.org/SSAC/doc/2005/SSAC_MRSAreport_2004.pdf

  12. MRSA i Norden

  13. MRSA i Danmark Antall fordelt på smittested Kilde: Robert Skov, Statens serum institutt

  14. MRSA i Danmark Antall fordelt på alder, 2003 Kilde: Robert Skov, Statens serum institutt

  15. MRSA i Norge Antall 1995 – 2005

  16. MRSA i Norge Antall fordelt på smittested

  17. MRSA i Norge Antall i og utenfor sykehus Innlagt sykehus:

  18. MRSA i Norge Utbrudd på helseinstitusjoner

  19. Kåfjord Midtre Gauldal Årdal Masfjorden Radøy Bergen (2) Nittedal Vindafjord Oslo (6) Tysvær Hægebostad

  20. Båtsfjord Bergen Gran Oslo (2) Bærum

  21. MRSA i Norge Rate per 100 000 fordelt på fylker, 2005

  22. MRSA i Norden Rate per 100 000, fylker med høyest rate

  23. Utfordringer • Antall MRSA stiger • Endret epidemiologi • Bakteriell evolusjon • Laboratoriemetodene er ikke optimale • Mangelfull kunnskap • Ulike retningslinjer • Etterlevelsen av smitteverntiltak er ikke optimal

  24. Tiltak • Samordning av nordiske retningslinjer • Bred diskusjon om og samordning av tiltak i Norge • Oppdatering av MRSA-veilederen • Bedre diagnostikk/oversikt over stammer • Fortsatt rasjonell bruk av antibiotika • Forskning • Høy kvalitet på hygienen og smittevernet i møte med hver pasient

  25. Revidering av MRSA-veilederen • Mål for tiltak mot MRSA • Tiltak ved innleggelse – isolering på mistanke • Forhåndsundersøkelser • Prøvetaking • Smitteoppsporing og tilbud om sanering • Utføring av sanering • Smitteverntiltak hos hjemmeboende MRSA-pos. • Rettigheter for smittede

  26. Revidering av MRSA-veilederen Innspill om forhold som bør oppdateres og forslag til forbedinger, sendes til: petter.elstrom@fhi.no

More Related