Innsynsrettigheter som forutsetning for demokratisk deltakelse

1. Innsynsrettigheter som forutsetning for demokratisk deltakelse Dag Wiese Schartum, AFIN

2. IKT = åpenhet ? • Utgangspunkt i offentlighetsprinsippet • IKT som “åpenhetsteknologi”? • IKT kan benyttes for å gjøre informasjon bedre tilgjengelig • IKT kan benyttes for å hindre eller kontrollere fri tilgang til informasjon; • informasjonsfiltrering • tilgangsbegrensning • overvåkning • Ingen automatikk i IKT som åpenhetsteknologi!

3. IKT og påvirkning av åpenhet på tre nivåer • IKT kan utfordre tradisjonelle begreper • “dokument” • “journal og lignende registre” • IKT kan effektivisere eksisterende innsynsordninger • Beslutningsstøtte i innsynssaker • Elektronisk kopi • Elektronisk forsendelse • IKT kan gi nye former for åpenhet

4. Hvordan skape åpenhet ? • Offentlighetsloven og annen viktig lovgivning bygger på åpenhet basert på innsyn etter begjæring fra den enkelte • Alternative måter å skape åpenhet • Publisering • Varsling • Samtidig og uoppfordret begrunnelse for vedtak • Veiledning • Simulering av beslutninger (enkeltvedtak, budsjett mv) • Måten åpenhet skapes avgjør hvem som har regien • “Begjæring om innsyn” bør ikke være identisk med åpenhet

5. Noen perspektiver på IKT og åpenhet • Åpenhet og innsyn som “motkontroll” • Absolutt eller relativ forbedring av åpenhet i forvaltningen? • Absolutt sett har IKT gitt en klar forbedring av tilgangen til offentlig informasjon i Norge • Relativt sett er det uvisst hva situasjonen er • Innsynsrettigheten etter pol, relativt lite brukt • Ca 75% av virksomheter har aldri fått innsynskrav siste år • Ca 5% av virksomheter har fått 5 - 10 innsynskrav siste år • Ca 5% av virksomheter har fått 10 - 100 innsynskrav siste år (TØI, november 2005)

6. Hva er/bør være gjenstand for åpenhet? • Dokumenter • Enkeltopplysninger • Databaser og registre • Regler • Datamaskinprogrammer • Automatiserte funksjoner • Møter

7. Nærmere om publisering/tilgjengeliggjøring • Nesten alle kommuner og statlige myndigheter har egne nettsider • Selve publiseringen er bare i begrenset grad rettslig regulert (jf dog regler om taushetsplikt og personvern) • Deler av tjenester der det skjer “elektronisk kommunikasjon”, er regulert av eForvaltningsforskriften (http://www.lovdata.no/for/sf/mo/xo-20040625-0988.html#3) • Publisering gir vesentlig bedre åpenhet enn det innsynsrettigheter gir • Publisering kan imidlertid gi myndigheten anledning til “å sette dagsorden” • I hvilken grad - eventuelt på hvilken måte - bør slik publisering reguleres?

8. IKT og åpenhet i praksis Bruk av innsynsrettigheter, se: http://www.offentlighet.no/ Fra innsynsbegjæring til åpent offentlig arkiv? Hva bør være hovedtilnærmingen i fremtidens åpenhetslovgivning? Se http://www.levanger.kommune.no/ gå f.eks. inn på “organisering”, velg Plan- og utviklingskomitéens møtekalender og se på aktuelle saker!