300 likes | 507 Views
” Rett kompetanse på rett plass” Kompetanse som forutsetning for å lykkes. Jan-Erik Nilsen, 2.nestleder NSF og nestleder i SORs styre. Hvorfor samhandlingsreform?. Bedre koordinerte helsetjen ester Mer vekt på forebygging og tidlig innsats Dempe fremtidig vekst i helseutgiftene.
E N D
”Rett kompetanse på rett plass” • Kompetanse som forutsetning for å lykkes. • Jan-Erik Nilsen, 2.nestleder NSF og nestleder i SORs styre.
Hvorforsamhandlingsreform? • Bedre koordinerte helsetjen • ester • Mer vekt på forebygging og tidlig innsats • Dempe fremtidig vekst i helseutgiftene
Norsk Sykepleierforbund (NSF) ønsker Samhandlingsreformen velkommen. • Spesielt mener vi det er positivt at meldingen satser så tydelig på: • Folkehelsearbeid og forebyggende • helsetjenester • Bedre helsetjenester der • befolkningen bor.
Økt satsning på folkehelse og forebygging: • NSF har i mange år påpekt behovet for økt satsning på • forebyggende helsearbeid, både til barn/unge og voksne. • Nå har vi foreslått et tilsvarende tilbud for den voksne • befolkningen. (Lavterskeltilbud) • NSF mener at det må utarbeides en forpliktende • opptrappingsplan for det forebyggende helsearbeidet.
Helsekommuner • Oppgradering av kommunene er nødvendig: • For å kunne etablere funksjonelle enheter med • nok kompetanse til å ha et bredt tilbud, • kan ikke befolkningsgrunnlaget være for lite. • For å kunne etablere gode lærings- og • mestringssentra i kommunene. • For å kunne bygge opp robuste fagmiljø
Fem hovedgrep foreslås • Klarere pasientrolle • Ny framtidig kommunerolle • Etablering av økonomiske insentiver • Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse • Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer
Lovpålagt pasientansvarlig NSF mener at pasienter med behov for koordinerte tjenester trenger en pasientansvarlig, ikke bare en kontaktperson (slik forslaget er) , fordi de trengerbistand fra helsepersonell med kunnskap og kompetanse om: • pasientenes helsetilstand, • pasientrettigheter, • helsetjenestetilbud, • samhandling og informasjonshåndtering
Utfordringer og muligheter Vårt hovedfokus: Kvalitet og pasientsikkerhet • Tydeliggjøre sykepleiernes rolle, plass og funksjon • Arbeidskraftbehov, kompetanse , rekruttering og lønn • Konsekvenser for utdanningene • Behov for fleksibilitet og arbeidstakerrettigheter
Omsorgsteknologi • Kroppssensorer • Sporingsteknologi • Smarthusteknologi • Roboter • Kommunikasjonsverktøy
3. e-Helse: IKT, teknologi • Det må satses på: • Teknisk infrastruktur og utstyr • EPJ – må videreutvikles • Meldingsutveksling • – satsingen må intensiveres • Kjernejournal • – alle som har tjenstlige behov må få tilgang • Telemedisin og omsorgsteknologi • – må få større fokus • Økt IKT-kompetanse blant helsepersonell.
Attraktivearbeidsplasser er nødvendig for å dekke fremtidens behov for helse- personell!
Hva er en attraktiv arbeidsplass? NSF mener: En attraktiv arbeidsplass kjennetegnes ved at virksomheten fremmer likelønn og tilbyr konkurransedyktig lønn, har tilstrekkelig og kvalifisert bemanning, gode fagmiljøer, godt arbeidsmiljø, gode arbeidstidsordninger samt hele og faste stillinger.
Hovedoverskrifter? Likestilling • Arbeidstid, heltid/deltid, lønn, yrkesskade Verdsetting • Lønn, kompetanse, organisering av arbeidet, vurdering av belastning Bemanning -Grunnbemanning, heltid, innleie, midlertidig tilsetting Kvalitet -Kompetansesammensetning/utvikling, faglig forsvarlighet
Attraktive arbeidsplasser verdsetter kompetanse og tilbyr gode fagmiljøer! • KS: Kompetanse var sentral tema i HTO 2008 • - Kompetansekartlegging – lokale forhandlinger • - NSFs prosjekt- Fafo rapport • Econ-rapporten: ”Bemanning i kommunal pleie og omsorg” – på oppdrag fra NSF • Samhandlingsreformen
Fafo-rapporten:Sykepleiernes kompetanse. Etter- og videreutdanning, verdsetting og motivasjon Hovedfunn: • Sykepleierne har høy kompetanse • Kompetansen utnyttes i mindre grad i kommunene • Sykepleiere med høy kompetanse verdsettes ikke
Utdanning og forskning ..både dagens utdannings- og forskningssystem vil bli gjennomgått med sikte på at disse i større grad skal understøtte de kommunale oppgavene. (Kap 3.3.3) NSF støtter behovet for en gjennomgang av sykepleier- utdanningen og de andre helse- og sosialutdanningene. Nye masterstudier og videreutdanninger må være i tråd med fremtidig behov. Det er behov for mer praksisnær forskning i 1. linjen.
Klinisk ekspertrollerF.eks: • NSF arbeider for å etablere en ny rolle • for sykepleiere: • Kliniske ekspertsykepleiere skal arbeide i 1. linjen med pasienter som har komplekse sykdomsbilder og et stort behov for helsehjelp. • Med utgangspunkt i fastlagte retningslinjer skal de: • henvise pasienter til for eksempel røntgenundersøkelser, poliklinisk vurdering og til innleggelse i sykehus og • sykehjem (korttidsplass). • ordinere legemidler
Økt spesialisering og kompetanse i spesialisthelsetjenesten • …vil kreve en kontinuerlig spesialisering av • helsepersonellet, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene: • - Sykehusene må ha kompetanseplaner og utdannings- • institusjonene må få forutsigbare rammer. • - Sykehusene må ta i bruk flere kvalitetsindikatorer for å sikre • gode pasientresultater: • Det må på plass et kvalitetssystem som også fanger • opp sykepleiesensitive indikatorer: smerte, ernæring, fall, liggesår, blodpropper, infeksjoner, hjertestans, medisineringsfeil, sykehusoppholdets lengde og dødelighet.
Arbeidstid • Økende press på arbeidstidsordninger og –reguleringer: • Større grad av fleksibilitet • Arbeidsgiver vil ha mer kontroll og beslutningsmyndighet • Ubekvem arbeidstid • Uenighet om forståelse av overenskomst og arbeidsmiljølov
Heltid - deltid 53 % av sykepleierne jobber deltid (2008) En økning på nesten 10 % de siste åtte årene Totalt i samfunnet har andelen deltidsarbeidende kvinner gått ned (-2,5 %) Mest utbredt i kommunehelsetjenesten (56 % jobber deltid) Størst økning i spesialisthelsetjenesten (+14 %) (Tallene inkluderer ledere, som i hovedsak jobber heltid). (Kilde: SSB)
Deltid: Frivillig eller ufrivillig? Både og: En del ønsker å jobbe deltid, men mange vil uansett jobbe mer: • Hver tredje sykepleier med deltidsstilling ønsker større stillingsbrøk (NSFs medlemsundersøkelse 2006) • En av fire sykepleiere ønsker lengre avtalt arbeidstid (Samfunnsspeilet 4/2009 (SSB)) Men 7 av 10 er helt eller delvis enige i at det er for belastende å gå i hel stilling. (NSFs medlemsundersøkelse 2006)
Konsekvenser av utstrakt bruk av deltid Dårligere kvalitet på tjenestene/svekket pasientsikkerhet Uheldig for rekrutteringen Mindre effektivt og mindre fleksibelt Svekket arbeidsmiljø Samfunnsøkonomisk uheldig
Sykefravær - forklaringer • Belastende arbeidstidsordninger • Grad av selvbestemmelse i arbeidet • Kompetanse og mestring • Betydningen av nærvær
Arbeidsplassens inkluderingsevne! • Innfør ny vurdering - i tillegg til arbeidstakers arbeidsevne! • Økonomiske og organisatoriske forutsetninger for å håndtere sykefravær og inkludering • Arbeidstilsynets kampanjer viser misforhold mellom oppgaver og ressurser både i sykehjem og på sykehus • Eks. Åsnes kommune, høyt sykefravær – men mye inkludering!
NSF mener: • Utdanning må lønne seg – også for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor! • Det må avsettes tid og menneskelige ressurser til planmessig kompetanseutvikling. • Kompetansen må synliggjøres i tariffavtalene.
Utdanning, fagutvikling og forskning • Kunnskaps- og kompetanseutvikling • Utdanning • Videreutdanning • Forskning
Spørsmål vi alle bør stille oss: • Hvem definerer kvalitet? • Hvem beslutter hva som skal være standard for kvalitet? • Hvem bestemmer de faglige standardene og sikrer en organisering som fremmer kvalitet i tjenesten? • Hvor tydelig fremstår vi for å synliggjøre vårt ansvar og ulike roller i helsetjenesten?
Lykke til med samhandlingsreformen og takk for oppmerksomheten