1 / 32

Kognisjon og emosjon – forutsetning for læring og bevegelse

Kognisjon og emosjon – forutsetning for læring og bevegelse. Kristian Sørensen Psykolog, Habiliteringsseksjon for barn og unge, Kristiansand. Årsseminar for faggruppen i barne- og ungdomsfysioterapi 14. april 2008. HABU – Sørlandet sykehus.

onawa
Download Presentation

Kognisjon og emosjon – forutsetning for læring og bevegelse

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kognisjon og emosjon – forutsetning for læring og bevegelse Kristian Sørensen Psykolog, Habiliteringsseksjon for barn og unge, Kristiansand Årsseminar for faggruppen i barne- og ungdomsfysioterapi 14. april 2008

  2. HABU – Sørlandet sykehus • Ordinær habiliteringstjeneste i Kristiansand og Arendal • Program Intensivert Habilitering (PIH)

  3. PIH www.habu.no PIH • Regionalt henvisningskompetansesenter i Helse Sør-Øst • Lokalisert til HABU-Kristiansand • Har som oppgave å gjennomføre intensiverte habiliteringsprogram og drive forskning og utvikling • Tilbys førskolebarn (2-4 år) med CP og lignende tilstander

  4. Hovedområder for PIH

  5. Hva er Egenledelse? Egenledelse er et paraplybegrep og beskriver de mentale aktivitetene som setter i gang, styrer og regulerer det vi gjør. Egenledelsesfunksjonene skaper orden og struktur på våre handlinger i en sosial sammenheng.

  6. Hvorfor fokusere på Egenledelse? • Erfaring viser at barn med CP eller andre hjerneskader har vansker på et eller flere av områdene som har med egenledelse å gjøre. • Disse vanskene blir ofte beskrevet av foreldre som like belastende som de motoriske vanskene.

  7. Egenledelse • Kjært barn har mange navn • Eksekutive funksjoner • Styringsfunksjoner • Reguleringsfunksjoner • Utøvende funksjoner • Egenstyring

  8. Planlegging Selv-monitorering Organisering Inhibisjon Arbeidshukommelse Fleksibilitet Initiering Ulike definisjoner av innhold • Inhibisjon (stoppe) • Fleksibilitet • Initiering (starte) • Arbeidshukommelse • Planlegging/problemløsing • Organisering • Selvmonitorering (Ylvisaker & Feeney, 2002)

  9. Ulike definisjoner av innhold • Eksekutive funksjoner inneholder elementer av • Inhibisjon, selvregulering • Arbeidshukommelse • Kognitiv fleksibilitet (Diamond, Barnett, Thomas, & Munro, 2007)

  10. Grunnleggende inndeling • Det kognitive aspektet • Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet • Det sosiale aspektet • Hvordan vi er sammen med andre

  11. Sentralt begrep i alle definisjoner Selvregulering • Nøkkelen til alt • Fra det grunnleggende • motorikk • Til det mer avanserte • konsentrasjon / oppmerksomhet

  12. Planlegging Selv-monitorering Organisering Inhibisjon Arbeidshukommelse Fleksibilitet Initiering Motorikk og Egenledelse • Små barn • ”Slaver av miljøet” • Eldre barn • ”Sjef over egen atferd”

  13. Vygotsky • Vygotskys nevro-interaksjonistiske utviklingsperspektiv: • De indre kognitive prosessene har sin opprinnelse i den mellommenneskelige samhandlingen mellom barnet og nærpersonene. • Med andre ord: • Vår sosiale samhandling er grunnlaget for hvordan hjernen vår utvikles og formes

  14. Dermed: • Dagens utgangspunkt: • Kognisjon og emosjon  forutsetning for læring og bevegelse • KAN BLI: • Læring og bevegelse i samspill  forutsetning for kognisjon og emosjon

  15. PIH www.habu.no PIH og lignende programmer • Tidligere vært mye fokus på motorisk stimulering • PIH har også et spesifikt fokus på Egenledelse • Viktig å se at dette ikke handler om helt separate funksjoner som kan stimuleres hver for seg.

  16. Viktigheten av motorikk • Motoriske aktiviteter i tidlig alder • Svært viktig for utvikling av senere ferdigheter i Egenledelse • Sammenheng mellom tidlig motorisk kontroll og senere ”mental” kontroll • Eksempel: • Barn som ”vrir seg på stolen”

  17. Viktigheten av motorikk • Svak motorikk er ikke bare en del av barnets symptombilde, men en del av grunnlaget for barnets vansker. • Det er også en viktig forutsetning for barnets videre utvikling. • Dermed kan man bidra til å gi barnet et best mulig utgangspunkt i den videre utviklingen gjennom å fokusere på motoriske aktiviteter

  18. Mulighetene i motorisk stimulering • Motorisk trening og stimulering har altså en viktig funksjon når det gjelder den kognitive utviklingen for barn • Viktigheten av motorisk stimulering som støttende tiltak for kognitiv utvikling for barn med funksjonsnedsettelser (f.eks CP), understrekes av at flertallet av disse barna har noen vansker med Egenledelse

  19. Følger for syn på egen praksis • Vanskers natur / forklaring • Det vestlige medisinske synet har historisk vært slik at lidelse / avvik er patologisk og må behandles • Forebyggingsaspekt • Styrke tidlig for å unngå lidelse / avvik • Fysioterapeuten er viktig her!

  20. Grunnlaget for Egenledelse • Tilbake til nøkkelen • selvregulering • Selvregulering av motorikk • Kommer ikke av seg selv • Kan være vanskelig for en del barn

  21. Eksempel på øvelse • ”Frys!” • ”Statue” • Ulike varianter • Bildet viser et eksempel der man bruker et bilde av posituren for å bringe inn et tydelig kognitivt element i situasjonen

  22. Frys! • Hva trener man her? • For det første • Kontrollere egne kroppsbevegelser • Pluss • Oppmerksomhet • Konsentrasjon

  23. Finmotorikk • ”Tegnelek” • Bildet viser et eksempel der barn tegner en gitt form, i dette tilfellet sirkler, mens de hører musikk

  24. Tegnelek • Hva trener man her? • For det første • Finmotorikk • Pluss • Konsentrasjon • Delt oppmerksomhet

  25. Emosjon og Egenledelse • Den ”varme” Egenledelsen • Det sosiale aspektet • Hvordan vi er sammen med andre

  26. Egenledelse og selvbilde • Egenledelse handler også om • ”Lese" og forstå sosiale signaler • Kontrollere følelsesmessige reaksjoner og sosial samhandling • Lære av konsekvenser og kunne tilpasse atferden etter konsekvensene • Inneha nødvendig selvbevissthet / refleksjon og en opplevelse av personlig identitet.

  27. Personlig identitet og selvbilde • For å belyse denne sammenhengen er det nyttig å gå via en sentral trussel for utvikling av Egenledelsesferdigheter - Overbeskyttelse

  28. Overbeskyttelse • Springer som regel ut av de aller beste intensjoner om å beskytte / hjelpe barnet • Alle foreldre gjør det • Spesielt lett når barn har spesifikke vansker • Konsekvensene • Barnet kan bli lite psykisk robust • avhengig og krevende i sin omgangsform med andre

  29. Overbeskyttelse • B. Olsens (2001) cp-undersøkelse. 275 foreldre har svart på spørsmålet: Lett å overbeskytte barnet? Svaralt. 1: ”stemmer ikke”, svaralt.: 2 ”stemmer delvis”, svaralt. 3: ”stemmer helt”. • Konklusjon: Ca. 4 av 5 barn med CP opplever en omsorgssituasjon preget av overbeskyttelse, dvs at deres styrke og ressurser ikke blir gitt nødvendige utfordringer. Overbeskyttelse

  30. Hvordan unngå overbeskyttelse • La barnet bruke sin egen styrke og utvikle sine egne ferdigheter • Bygg stillaser • ”Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer oppgaven én gang. Deretter tar man vekk hjelpemidler ett etter ett, til man ser hva som virker, og hva barnet trenger for å stå på egne bein” • D. Leong, 2008 • Handler om å gi akkurat nok hjelp

  31. Tilbake til selvbilde • Gjennom tidlig motorisk aktivitet styrkes barnets følelse av mestring, opplevelse av suksess og ferdigheter i Egenledelse • Mestringsfølelsen fører til to ting • Tro på egne ferdigheter • Mot til å prøve nye aktiviteter • Altså • Essensen av selvtillit og positivt selvbilde

  32. Så enkelt kan det være • Sitat, mor til et barn med CP: ”Plutselig skjønte jeg det. Han må jo få lov til å gå i trappen selv!”

More Related