Hvor bra har dagens norske forskere det?

1. Hvor bra har dagens norske forskere det? Tekna seminar 15. oktober 2009 Susanne L. Sundnes, NIFU STEP

2. Hvor bra har dagens norske forskere det? • FoU-ressurser i Norge • Resultater av FoU-virksomheten • Internasjonale sammenligninger av FoU-innsatsen • Arbeidsvilkår i norsk forskning

3. FoU-utgifter per sektor

4. FoU-utgifter i Norden

5. Norske forskeres publiseringsutvikling

6. Signaler fra sektorene (1) • Universitets- og høgskolesektoren • Begrenset handlingsrom for egne prioriteringer • Økte bevilgninger – mindre å rutte med • Skjevfordeling av ressursene • Mindre sammenhengende tid til forskning • Fritiden benyttes i større grad til forskning • Kvalitetsreformen slår særlig dårlig ut for kvinner • Økning av antall midlertidige stillinger • Økt forventning om å skaffe ekstern finansiering • Stipendiater og eksterne forskere er ikke fullfinansierte • Krevende søknadsprosesser • Mer byråkrati generelt – nå plan om innføring av tidsregistrering • Nedslitt vitenskapelig utstyr

7. Signaler fra sektorene (2) • Instituttsektoren • Innføring av moms • Innføring av skatt? • Lave basisbevilgninger • Usikker/uforutsigbar økonomi som svinger mye – vanskelig å planlegge virksomheten • Alt på anbud – tidkrevende søknadsprosesser • EU-prosjekter ikke fullfinansierte • Hardere konkurranse om oppdragene

8. Rapport: Arbeidsvilkår i norsk forskning • Basert på data fra CAP-undersøkelsen (The Changing Academic Profession) • Omfatter 20 land fra alle verdensdeler, internasjonale data snart klare • Norsk del omfatter 1 800 forskere, utvalg trukket fra NIFU STEPs Forskerpersonalregister • Universitetene • Vitenskapelige høgskoler • Forskningsinstituttene i instituttsektoren • Svarandel 41% • 12 sider spørreskjema • Det har vært viktig å belyse • Forskjeller mellom sektorene • Forskjeller mellom menn og kvinner • Forskjeller mellom fagområder

9. Forskningssamarbeid • Med forskere i utlandet: 73% • Likt i begge sektorer • Flere menn enn kvinner oppgir samarbeid, hhv. 76% og 68% • Relativt flest innenfor biologiske fag - 80% • Lavest andel innenfor samfunnsvitenskap - 66% • Med forskere i Norge: 73% • Instituttforskerne samarbeider mest -79% • Lite forskjell mellom kjønnene • Humaniora og medisinske/sosiale fag utgjør ytterpunktene – hhv. knapt 62% og vel 75% har samarbeid

10. Ressurser og finansiering (1) • Utstyr og instrumenter • 54% er fornøyde med situasjonen • Omtrent ingen kjønnsforskjell • 64% er positive i instituttsektoren – 47% i universitetssektoren • Humanister langt mindre fornøyde enn forskere innenfor matematisk/naturvitenskapelige fag • Tilgang på forskningsmidler • Kun 25% mener det er tilstrekkelig, relativt færre kvinner enn menn • 44% er misfornøyde – her er ingen kjønnsforskjell • Men instituttforskerne er ikke like negative som universitets-forskerne, sektorene har hhv 33% og 52% misfornøyde • Humanister og medisinere minst fornøyde

11. Ressurser og finansiering (2) • Forskningsstøtte skal forbeholdes de mest produktive • Vel en tredjedel av forskerne er enige i utsagnet • 10 prosentpoeng høyere enighet blant menn • 37% av universitetsforskerne mener dette er greit, mot 31% av forskerne i instituttsektoren • Flest biologer vurderer dette som en god strategi – 41% er enige, mens kun 29% av teknologene går inn for en slik elitistisk tildeling av forskningsmidler • Forventning om å skaffe ekstern finansiering har økt • 80% av forskerne er enige i utsagnet • Ingen store kjønnsforskjeller • Ingen store forskjeller mellom sektorene • Humanister og samfunnsvitere mest enige i at forventning om å skaffe ekstern finansiering har økt

12. Ressurser og finansiering (3) • Hvor fornøyd er du alt i alt med din nåværende jobb? • 70% er fornøyde med jobben • Ingen vesentlige sektor-, kjønns- eller fagområdeforskjeller Men: • Kun 15% er enige i at arbeidsforholdene ved høyere utdanningsinstitusjoner er bedre enn ved starten på karrieren • Tilsvarende mener kun 20% at forholdene ved forskningsinstituttene har utviklet seg i positiv retning

13. Organisasjon, ledelse og arbeidsmiljø (1) • På min institusjon er det tungvinte administrative prosesser • Nesten halvparten er enige (48%) • Stort sprik mellom sektorene – 56% enige i universitetssektoren, 36% ved forskningsinstituttene • Ingen kjønnsforskjeller • Biologer og humanister mest enige • Positiv serviceholdning i administrasjonen • Litt under halvparten er enige • Menn mer enige enn kvinner • Differansen mellom sektorene utgjør hele 30 prosentpoeng, hvor instituttforskerne er klart mest positive • Teknologiske og matematisk/naturvitenskapelige miljøer mest fornøyde

14. Organisasjon, ledelse og arbeidsmiljø (2) • Jeg blir holdt orientert om hva som skjer på institusjonen • Ca halvparten er enige, • Menn og kvinner vurderer utsagnet likt • Stor forskjell mellom universitetssektor og instituttsektor – hhv 39% og 62% mener de blir orientert • Humanister holdes mest utenfor, mens forskerne innenfor mat./nat. og teknologi føler seg best informert • Vurdering av kommunikasjon mellom adm. og ansatte • 44% er fornøyde – 27% er misfornøyde • Igjen mer positiv vurdering fra instituttforskerne – her er 58% fornøyd, mot 34% i universitetssektoren • Humanister og biologer gir dårligste vurdering av kommunikasjonen

15. Organisasjon, ledelse og arbeidsmiljø (3) • På min institusjon er det et inkluderende forskningsmiljø • 57% mener utsagnet stemmer med jobbsituasjonen • Stort sprik mellom kvinner og men, hvor menn er 10 prosentpoeng mer positive • Hele 72% av instituttforskerne er enige, mens under halvparten av universitetsforskerne (46%) vurderer miljøet som inkluderende • Også her flest misfornøyde blant humanistene • Kvinner har like karrieremuligheter som menn • 56% mener dette gjenspeiler virkeligheten, men kun 36% av kvinnene • 2/3 av instituttforskerne føler seg likestilt – mot knapt halvparten av universitetsforskerne • Kun 1/3 av humanistene kjenner seg igjen, mens andelen enige teknologer utgjør 77%

16. Hovedtendenser i undersøkelsen • De fleste (70%) er fornøyde med sin nåværende jobb • Instituttforskerne er gjennomgående mer fornøyd enn universitetsforskerne • Menn er generelt mer tilfredse enn kvinner • Forskerne innenfor humanistiske fag gir den mest negative vurdering av sine arbeidsvilkår