NTNU Personalforum

1. NTNU Personalforum Statens Pensjonskasse 7. Oktober 2009 Ingrid Bratteberg

2. Agenda Statens Pensjonskasse i markedet Dagens folketrygd Ordningen i Statens Pensjonskasse Alderspensjon AFP Uf�repensjon Etterlattepensjon Pensjonsreformen Ny folketrygd Ny offentlig tjenestepensjon og AFP

3. Tjenestepensjonsmarkedet 4 hovedregimer i dag Offentlige bruttoordninger � SPK, m.fl. Nettoordninger etter LOF � Foretakspensjon Offentlige bruttoordninger � private livselskap Innskuddsbaserte ordninger etter LOF og LOI Kollektive og individuelle livrenter Begrepet bruttoordning benyttes normalt om det faktum at ordningen garanterer et framtidig (brutto) ytelsesniv�, uavhengig av eventuelle endringer i folketrygden. Dette kalles ofte bruttogarantien. Ogs� i privat sektor er normalt ytelsesordningene spesifisert som et ambisjonsniv� for samlet (brutto) pensjon fra ordningen og folketrygden, men det er der ingen garanti for at endringer i folketrygden vil kompenseres av endringer i tjenestepensjonen. En nettopensjon er et netto kronetillegg som ikke samordnes med andre ytelser, men som kommer uavkortet til utbetaling p� toppen av en folketrygdytelse. En nettoordning kan ytelsesniv�et ogs� v�re definert til 66%, men redusert ytelse fra folketrygden blir ikke kompensert av tjenestepensjonsytelsen.  Offentlige bruttoordninger � SPK, m.fl. Nettoordninger etter LOF � Foretakspensjon Offentlige bruttoordninger � private livselskap Innskuddsbaserte ordninger etter LOF og LOI Kollektive og individuelle livrenter Begrepet bruttoordning benyttes normalt om det faktum at ordningen garanterer et framtidig (brutto) ytelsesniv�, uavhengig av eventuelle endringer i folketrygden. Dette kalles ofte bruttogarantien. Ogs� i privat sektor er normalt ytelsesordningene spesifisert som et ambisjonsniv� for samlet (brutto) pensjon fra ordningen og folketrygden, men det er der ingen garanti for at endringer i folketrygden vil kompenseres av endringer i tjenestepensjonen. En nettopensjon er et netto kronetillegg som ikke samordnes med andre ytelser, men som kommer uavkortet til utbetaling p� toppen av en folketrygdytelse. En nettoordning kan ytelsesniv�et ogs� v�re definert til 66%, men redusert ytelse fra folketrygden blir ikke kompensert av tjenestepensjonsytelsen.

4. Hva betaler NTNU for den ansatte? For 2009 er satsen beregnet til 14,28 % av pensjonsgrunnlaget, herav 2% pensjonsinnskudd fra deg, dvs. arbeidsgiver betaler 12,28 %. Eksempel: Pensjonsgrunnlag p� 400.000 x 12,28 % = kr 49 120,- Du betaler 400.000 x 2 % = kr 8.000,- Pensjonspremie fra arbeidsgiver innberettes ikke som l�nn! Du f�r fradrag for din andel p� selvangivelsen Synliggj�ring av ansattefordel?

5. Dagens Folketrygd

6. Ytelse fra folketrygdens alderspensjon Figuren illustrerer hvor stor alderspensjonen fra folketrygden blir i prosent av l�nnsinntekten, begge deler regnet f�r skatt, for ulike l�nnsniv�er. For en pensjonist som er gift med en annen pensjonist, vil kurven ligge lavere for enhver inntekt. Som vi ser her; Folketrygden er sterkt DEGRESSIV, dvs at den blir mindre og mindre i forhold til inntekten i yrkesaktiv alder jo h�yere inntekten er. Det henger sammen med at alle med ingen eller lav tidligere inntekt f�r en minstepensjon. Figuren illustrerer hvor stor alderspensjonen fra folketrygden blir i prosent av l�nnsinntekten, begge deler regnet f�r skatt, for ulike l�nnsniv�er. For en pensjonist som er gift med en annen pensjonist, vil kurven ligge lavere for enhver inntekt. Som vi ser her; Folketrygden er sterkt DEGRESSIV, dvs at den blir mindre og mindre i forhold til inntekten i yrkesaktiv alder jo h�yere inntekten er. Det henger sammen med at alle med ingen eller lav tidligere inntekt f�r en minstepensjon.

7. Folketrygd - AlderspensjonOppbygning Alderspensjon: Fellesbetegnelse for minstesikring i dagens folketrygd og i et eventuelt annet fremtidig obligatorisk pensjonssystem. Pensjonsberegningene er bygget opp rundt grunnpensjon, tilleggspensjon og s�rtillegg. Grunnpensjon: Politisk fastsatt beregningsfaktor. Vedtas i Stortinget i forbindelse med det �rlige pensjonsoppgj�ret. Grunnbel�pet pr. 1.5.08 er kr 70.256. �kningen pr. 1.5.08 tilsvarer 5.15%. Gjennomsnittlig G for 2008 er kr 69.108 Pensjonsgivende inntekt: I folketrygden er pensjonsgivende inntekt all arbeidsinntekt vi betaler trygdeavgift av Personinntekt (brutto alminnelig inntekt). Se bort i fra 28% skatt. Viere grunnlag enn i SPK. Inntekt > 1G. Knekkpunkt 6G. Toppunkt 12G. Inntekt over 6G teller kun med 1/3. Pensjonspoeng: Denne regelen gjelder imidlertid bare for inntekt opp til 6G, det vil si 421.536 kr i 2008. Her har opptjeningsregelen et s�kalt knekkpunkt, slik at inntekt over 6G bare teller en tredel i forhold til inntekt under 6 G. Inntekt over 12 G gir ingen pensjonspoeng i det hele tatt. F�r 1992: maks poengtall 8.33. Knekkpunkt 8G. Etter 1992: maks poengtall 7.00. Knekkpunkt 6G. Beregning av poengtall etter 1992: ((1/3) * (12G > Inntekt > 6G) + (inntekt < 6G)) � 1G / G. Opptjeningstid: antall �r med inntekt st�rre enn 1G. Alle �r med inntekt over 1G (snittverdien) medregnes som poeng�r. Poeng�r f�r 1992 blir godskrevet med 45% av G. Poeng�r etter 1991 blir godskrevet med 42% av G. Lavere opptjeningstid gir avkortning av tilleggspensjonen med 1/40 for hvert �r uten pensjonspoeng. Sluttpoeng: SLP benyttes i den endelige utregning av tilleggspensjonens st�rrelse. Gjennomsnittlig poengtall av de 20 h�yeste pensjonspoengene opptjent fra og med 1967. Beste�rsregel: Full opptjening krever 40 �rs opptjening av poeng De 20 h�yeste inntekts�rene i l�pet av yrkeslivet som er mest utslagsgivende for pensjonen Har en f�rre enn 20 �r med poeng tas det gjennomsnitt av de �rene man faktisk har.Alderspensjon: Fellesbetegnelse for minstesikring i dagens folketrygd og i et eventuelt annet fremtidig obligatorisk pensjonssystem. Pensjonsberegningene er bygget opp rundt grunnpensjon, tilleggspensjon og s�rtillegg. Grunnpensjon: Politisk fastsatt beregningsfaktor. Vedtas i Stortinget i forbindelse med det �rlige pensjonsoppgj�ret. Grunnbel�pet pr. 1.5.08 er kr 70.256. �kningen pr. 1.5.08 tilsvarer 5.15%. Gjennomsnittlig G for 2008 er kr 69.108 Pensjonsgivende inntekt: I folketrygden er pensjonsgivende inntekt all arbeidsinntekt vi betaler trygdeavgift av Personinntekt (brutto alminnelig inntekt). Se bort i fra 28% skatt. Viere grunnlag enn i SPK. Inntekt > 1G. Knekkpunkt 6G. Toppunkt 12G. Inntekt over 6G teller kun med 1/3. Pensjonspoeng: Denne regelen gjelder imidlertid bare for inntekt opp til 6G, det vil si 421.536 kr i 2008. Her har opptjeningsregelen et s�kalt knekkpunkt, slik at inntekt over 6G bare teller en tredel i forhold til inntekt under 6 G. Inntekt over 12 G gir ingen pensjonspoeng i det hele tatt. F�r 1992: maks poengtall 8.33. Knekkpunkt 8G. Etter 1992: maks poengtall 7.00. Knekkpunkt 6G. Beregning av poengtall etter 1992: ((1/3) * (12G > Inntekt > 6G) + (inntekt < 6G)) � 1G / G. Opptjeningstid: antall �r med inntekt st�rre enn 1G. Alle �r med inntekt over 1G (snittverdien) medregnes som poeng�r. Poeng�r f�r 1992 blir godskrevet med 45% av G. Poeng�r etter 1991 blir godskrevet med 42% av G. Lavere opptjeningstid gir avkortning av tilleggspensjonen med 1/40 for hvert �r uten pensjonspoeng. Sluttpoeng: SLP benyttes i den endelige utregning av tilleggspensjonens st�rrelse. Gjennomsnittlig poengtall av de 20 h�yeste pensjonspoengene opptjent fra og med 1967. Beste�rsregel: Full opptjening krever 40 �rs opptjening av poeng De 20 h�yeste inntekts�rene i l�pet av yrkeslivet som er mest utslagsgivende for pensjonen Har en f�rre enn 20 �r med poeng tas det gjennomsnitt av de �rene man faktisk har.

8. AlderspensjonOppbygning 1 G for enslig (p.t. kr. 70.256) 0,85 G for gift/samboende (kr. 59.718) Full trygdetid gir full grunnytelse Tilleggspensjon utregnes ved formel: Sluttpoengtallet x G x 42 % x poeng�r/40 Grunnpensjon � Inntektsuavhengig Tilleggspensjon � inntektsavhengig Fordi FTR har en sosial profil som alltid har v�rt en del av folketrygdens velferdsmodell har det blitt tatt hensyn til at enslige lever dyrere enn gifte. Tilleggspensjon Beregnes etter de 20 beste inntekts�rene sett i forhold til grunnbel�pet for de aktuelle �r. Tilleggspensjon fremkommer ved � multiplisere grunnbel�pet med sluttpoengtallet, videre ved � multiplisere med 0,42 (42 kalles pensjonsprosenten), og deretter ved � multiplisere med justeringsfaktoren for antall poeng�r. F�r 1992: 45% Etter 1992: 42% En tilleggspensjonist har tjent opp en tilleggspensjon st�rre enn s�rtillegget Grunnpensjon � Inntektsuavhengig Tilleggspensjon � inntektsavhengig Fordi FTR har en sosial profil som alltid har v�rt en del av folketrygdens velferdsmodell har det blitt tatt hensyn til at enslige lever dyrere enn gifte. Tilleggspensjon Beregnes etter de 20 beste inntekts�rene sett i forhold til grunnbel�pet for de aktuelle �r. Tilleggspensjon fremkommer ved � multiplisere grunnbel�pet med sluttpoengtallet, videre ved � multiplisere med 0,42 (42 kalles pensjonsprosenten), og deretter ved � multiplisere med justeringsfaktoren for antall poeng�r. F�r 1992: 45% Etter 1992: 42% En tilleggspensjonist har tjent opp en tilleggspensjon st�rre enn s�rtillegget

9. Beregning av folketrygdens alderspensjon L�nn 450.000 � sivilstand gift Grunnpensjon (70.256 x 0.85) 59.718 Beregning av tilleggspensjon L�nn inntil 6G (6 x 70.256 = 421.536): 421.536 L�nn over 6G (450.000 � 421.536) x 1/3 9.488 Pensjonsgivende inntekt (PI): 431.024 Poengtall/sluttpoengtall (PI - G / G) = (431.024 � 70.256) / 70.256 = 5,14 Tilleggspensjon (SLP x G x 0,42) = (5,14 x 70.256 x 0,42) = 151.669 Sum alderspensjon fra Folketrygden: 211.387 Folketrygd i % av l�nn: 211.387/450.000 = 46,9% Silje - gift F�dt 1950 Stabil inntekt p� kr 450 000 Bruker beregningsmetode for etter 1992 � knekkpunkt p� 6G og pensjonsprosent p� 42%. 40 �rs opptjeningSilje - gift F�dt 1950 Stabil inntekt p� kr 450 000 Bruker beregningsmetode for etter 1992 � knekkpunkt p� 6G og pensjonsprosent p� 42%. 40 �rs opptjening

10. SPK-ordningen Hvordan blir pensjonen beregnet. Pensjonsgrunnlag Tjenestetid Pensjonsgrad Bruttopensjon = garantert samlet pensjonHvordan blir pensjonen beregnet. Pensjonsgrunnlag Tjenestetid Pensjonsgrad Bruttopensjon = garantert samlet pensjon

11. N�kkelbegreper for pensjonsordning i SPK 66%: g-regulert, livsvarig dekning/ytelse Premiefritak for uf�re: opparbeider pensjonsrettigheter frem til 67 �r. Arbeidsgiver betaler ingenting. (Forsikringsprodukt, forsikret huset ditt � betalt premie) Full opptjening: def: n�r du g�r av kan du ikke opptjene mer. Sluttl�nn: sluttl�nnsbasert ordning. Pensjonsgrunnlaget kan v�re h�yere enn sluttl�nnen. (sikringsbestemmelsen � g�r inn p� senere) Permisjonsavtale: gitt visse permisjoner s� f�r du med deg opptil 100% OFA: alle offentlige tjenestepensjoner sl�r sammen tjenestetiden = veldig positivt66%: g-regulert, livsvarig dekning/ytelse Premiefritak for uf�re: opparbeider pensjonsrettigheter frem til 67 �r. Arbeidsgiver betaler ingenting. (Forsikringsprodukt, forsikret huset ditt � betalt premie) Full opptjening: def: n�r du g�r av kan du ikke opptjene mer. Sluttl�nn: sluttl�nnsbasert ordning. Pensjonsgrunnlaget kan v�re h�yere enn sluttl�nnen. (sikringsbestemmelsen � g�r inn p� senere) Permisjonsavtale: gitt visse permisjoner s� f�r du med deg opptil 100% OFA: alle offentlige tjenestepensjoner sl�r sammen tjenestetiden = veldig positivt

12. Bruttoytelse fra SPK ordningen Kr 400.000 i pensjonsgrunnlag gir kr 264.000 i garantert samlet pensjon gitt full tjenestetid. Gitt 40% kompensasjon fra FTR (kr. 160.000) skal tjenestepensjonen v�re kr 104.000. SPK skal, gjennom bruttogarantien, kompensere for reduksjon i FTR. Det h�yere inntekt, det st�rre bel�p skal SPK utbetale til pensjonisten. Kr 400.000 i pensjonsgrunnlag gir kr 264.000 i garantert samlet pensjon gitt full tjenestetid. Gitt 40% kompensasjon fra FTR (kr. 160.000) skal tjenestepensjonen v�re kr 104.000. SPK skal, gjennom bruttogarantien, kompensere for reduksjon i FTR. Det h�yere inntekt, det st�rre bel�p skal SPK utbetale til pensjonisten.

13. Pensjonslikningen Alderspensjon

14. Pensjonsgrunnlaget Ved beregning av pensjonsgrunnlaget er det vanligvis l�nn p� pensjonstidspunktet som legges til grunn Unntak: Sikringsbestemmelsen Tidligere perioder med h�yere l�nn Fungering Varierende deltidsprosent Pensjonsgrunnlaget begrenses til 12G

15. PensjonsgrunnlagetPeriode med h�yere l�nn 600 400 200 16 23 30

16. PensjonsgrunnlagetFaste og variable tillegg Faste tillegg: Funksjonen man f�r tillegg for m� v�re fast knyttet til stillingen. Tillegget m� v�re ment � ha varighet p� ett �r eller mer, og m� utbetales med et likt bel�p jevnlig hver m�ned. Variable tillegg Inng�tt ved tariffavtale Vederlag for arbeid av regelmessig art i en ordin�r stilling Forutsigbart

17. PensjonsgrunnlagetGjennomsnittlig deltid Hvis et medlem i perioder har arbeidet deltid, regnes det ut en gjennomsnittlig deltidsprosent, og pensjonsgrunnlaget blir redusert tilsvarende. Ved medlemskap i mer enn 30 �r, benyttes kun de 30 beste i beregningen Eksempel:20 �r i 40% stilling + 20 �r i 100% stilling

18. Tjenestetid 30 �rs medlemstid ved direkte overgang fra stilling med rett til medlemskap i SPK til straks l�pende pensjon Tjenestetidsbr�k 30/30 Inkludert tid innenfor parter i Overf�ringsavtalen 100% stilling i de 30 �rene med h�yest stillingsprosent Ved oppsatte rettigheter beregnes annen tjenestetidsbr�k: Faktisk tjenestetid/nevner Nevner = tid fra f�rste gangs ansettelse til aldersgrensen, innenfor intervallet [30,40]

19. Pensjonslikningen - eksempel alderspensjon

20. Pensjonslikningen - eksempel alderspensjon

21. AlderspensjonInntekt ved siden av All arbeidsinntekt kan i utgangspunktet p�virke en l�pende pensjon Avgj�rende faktorer: Medlemspliktig stilling (gjelder ogs� stilling i kommunal og fylkeskommunal stilling) Pensjonist avl�nning (155 kr/timen) � ingen avkortning Privat virksomhet � ingen avkortning Alle pensjonister har en selvstendig meldeplikt n�r det gjelder ny/endret arbeidsinntekt For mer informasjon: Se www.spk.no

22. SamordningPrinsippskisse alderspensjon Aldri v�rt meningen at man skal f� fullt opp fra B�DE SPK OG FT. Det ville medf�rt ca 110% pensjon, og ALLE ville g�tt av fortest mulig. Bakgrunnen for samordning: Man kan tjene opp pensjonsrett i flere ordninger samtidig, men det har aldri v�rt hensikten at man skal ha full pensjon fra flere ordninger Premieinnskudd er beregnet i forhold til at man ikke f�r fulle rettigheter i alle ordninger Form�let med samordning: Samordning begrenser samlet pensjonsutbetaling til �et rimelig niv� i forhold til: - pensjonsgivende tjenestetid - bortfalt inntekt n�r flere pensjoner utbetales Reduksjonen gj�res som fradrag i tjenestepensjonen Folketrygden utbetales alltid i sin helhet Hovedregel ved samordning: Fradrag for 3/4 av grunnpensjonen Fradrag for tilleggspensjonen Fradrag for s�rtillegget Begrensninger i fradraget: Samordningsfradraget reduseres i forhold til tjenestetiden (t/30) Fradraget for grunnpensjon reduseres ogs� i forhold til evt. deltidsprosent Fradraget for tilleggspensjon reduseres i forhold til evt. inntekt som bare er pensjonsgivende i folketrygden Ikke samordning av fors�rgingstillegg (etter 1.5.91)Aldri v�rt meningen at man skal f� fullt opp fra B�DE SPK OG FT. Det ville medf�rt ca 110% pensjon, og ALLE ville g�tt av fortest mulig. Bakgrunnen for samordning: Man kan tjene opp pensjonsrett i flere ordninger samtidig, men det har aldri v�rt hensikten at man skal ha full pensjon fra flere ordninger Premieinnskudd er beregnet i forhold til at man ikke f�r fulle rettigheter i alle ordninger Form�let med samordning: Samordning begrenser samlet pensjonsutbetaling til �et rimelig niv� i forhold til: - pensjonsgivende tjenestetid - bortfalt inntekt n�r flere pensjoner utbetales Reduksjonen gj�res som fradrag i tjenestepensjonen Folketrygden utbetales alltid i sin helhet Hovedregel ved samordning: Fradrag for 3/4 av grunnpensjonen Fradrag for tilleggspensjonen Fradrag for s�rtillegget Begrensninger i fradraget: Samordningsfradraget reduseres i forhold til tjenestetiden (t/30) Fradraget for grunnpensjon reduseres ogs� i forhold til evt. deltidsprosent Fradraget for tilleggspensjon reduseres i forhold til evt. inntekt som bare er pensjonsgivende i folketrygden Ikke samordning av fors�rgingstillegg (etter 1.5.91)

23. Bruttoytelse fra SPK ordningen Kr 400.000 i pensjonsgrunnlag gir kr 264.000 i garantert samlet pensjon gitt full tjenestetid. Gitt 40% kompensasjon fra FTR (kr. 160.000) skal tjenestepensjonen v�re kr 104.000. SPK skal, gjennom bruttogarantien, kompensere for reduksjon i FTR. Det h�yere inntekt, det st�rre bel�p skal SPK utbetale til pensjonisten. Kr 400.000 i pensjonsgrunnlag gir kr 264.000 i garantert samlet pensjon gitt full tjenestetid. Gitt 40% kompensasjon fra FTR (kr. 160.000) skal tjenestepensjonen v�re kr 104.000. SPK skal, gjennom bruttogarantien, kompensere for reduksjon i FTR. Det h�yere inntekt, det st�rre bel�p skal SPK utbetale til pensjonisten.

24. Permisjonsavtalen Innledning: Viktig � skille mellom regler i AML og permisjonsavtalen. Permisjonsavtalen regulerer kun hvilke permisjoner man har rett til � opprettholde medlemskap i SPK for samt varigheten p� disse rettighetene. (Ikke varighet p� rett til selve permisjonen). Se litt n�rmere p� rettighetene: *F�dselspermisjon: 1 �r pr barn. Se n�rmere p� om kort tid *Omsorgspermisjon: Rettigheter til 3 �r totalt sett. (NB: Mor og far til sammen � ikke nevne dette spesifikt, vi kan ikke adm dette) OG uansett %uttak! *Beordringsplikt: M� v�re en reell beordring og dette gj�res kun i det offentlige (for eksempel Forsvaret). M� ikke v�re etter egen s�knad. Utvidet rett fra 2 til 3 �r, men er med det mer absolutt (tidl s�ke s�rskilt om forlengelse) *Studiepermisjon:Sl�tt sammen Utdannelse til statstjeneste og studiereiser til utlandet til dette punktet. Total sum rett er n� 3 �r. ( realiteten en svekkelse av rett da studiereiser til utl alene utgjorde 2 �r f�r. Reduksjon av rettigheter pga sammensl�ing). Viser til fellesbestemmelser �6 nr 5 som sier: Permisjon uten l�nn for � utdanne seg videre til statstjeneste . En arbeidstaker som p� grunn av omsorgsarbeid har f�tt sin utdannelse utsatt eller forsinket, kan f� medregnet ytterligere inntil 1 �r. NB: M� v�re relevant i forhold til ytterligere arbeid i staten. Dere kan godt innvilge permisjonen om ikke er det, men ikke knytt den til perm.avtalen. *Utf�relse av fylkeskommunal og kommunale verv: Nytt punkt i den nye avtalen, men kun en presiseringen av en eksisterende rett. Ordf�rere (kan velge ordf�rerordningen i KLP) bla (krever innbetaling av premie) Noen av disse permisjonen betales det premie for (arbeidsgiverandel � medlemsandel). Dette st�r klart beskrevet i selve avtalen hvilke punkter som betinges av innskudd. MOD kan i enkelte tilfeller innvilge s�knader om medregning av permisjon utenfor permisjonsavtalen Betale/ikke betale premie, varierer med type permisjon Innledning: Viktig � skille mellom regler i AML og permisjonsavtalen. Permisjonsavtalen regulerer kun hvilke permisjoner man har rett til � opprettholde medlemskap i SPK for samt varigheten p� disse rettighetene. (Ikke varighet p� rett til selve permisjonen). Se litt n�rmere p� rettighetene: *F�dselspermisjon: 1 �r pr barn. Se n�rmere p� om kort tid *Omsorgspermisjon: Rettigheter til 3 �r totalt sett. (NB: Mor og far til sammen � ikke nevne dette spesifikt, vi kan ikke adm dette) OG uansett %uttak! *Beordringsplikt: M� v�re en reell beordring og dette gj�res kun i det offentlige (for eksempel Forsvaret). M� ikke v�re etter egen s�knad. Utvidet rett fra 2 til 3 �r, men er med det mer absolutt (tidl s�ke s�rskilt om forlengelse) *Studiepermisjon:Sl�tt sammen Utdannelse til statstjeneste og studiereiser til utlandet til dette punktet. Total sum rett er n� 3 �r. ( realiteten en svekkelse av rett da studiereiser til utl alene utgjorde 2 �r f�r. Reduksjon av rettigheter pga sammensl�ing). Viser til fellesbestemmelser �6 nr 5 som sier: Permisjon uten l�nn for � utdanne seg videre til statstjeneste . En arbeidstaker som p� grunn av omsorgsarbeid har f�tt sin utdannelse utsatt eller forsinket, kan f� medregnet ytterligere inntil 1 �r. NB: M� v�re relevant i forhold til ytterligere arbeid i staten. Dere kan godt innvilge permisjonen om ikke er det, men ikke knytt den til perm.avtalen. *Utf�relse av fylkeskommunal og kommunale verv: Nytt punkt i den nye avtalen, men kun en presiseringen av en eksisterende rett. Ordf�rere (kan velge ordf�rerordningen i KLP) bla (krever innbetaling av premie) Noen av disse permisjonen betales det premie for (arbeidsgiverandel � medlemsandel). Dette st�r klart beskrevet i selve avtalen hvilke punkter som betinges av innskudd. MOD kan i enkelte tilfeller innvilge s�knader om medregning av permisjon utenfor permisjonsavtalen Betale/ikke betale premie, varierer med type permisjon

25. Overf�ringsavtalen Overf�ringsavtalen er en clearingordning mellom pensjonskasser, der pensjonsrettigheter og premiereserver flyttes mellom medlemsvirksomhetene Alle kommunale og fylkeskommunale ordninger er i hovedsak omfattet av overf�ringsavtalen. Clearingen foretas f�rst n�r utbetalinger begynner � l�pe. Ved bevegelser innenfor SPK hensyntas dette fortl�pende Siste pensjonssted utbetaler p� vegne av de �vrige, for eksempel SPK. Rettigheter opptjent i en privat tjenestepensjonsording kommer i tillegg til den offentlige ordningen, samordnes derfor ikke.

26. Avtalefestet pensjon (AFP) Spareproduktene

27. AFP� Vilk�r og beregning Vilk�r Arbeidsgiver inng�tt en avtale om AFP I l�nnet arbeid p� pensjoneringstidspunktet Inntekt (1G �ret f�r uttak, 1G i uttaks�ret omregnet til �rsinntekt, 2G de beste 10 �rene fra 1967 til �ret f�r pensjonering) Opptjening i folketrygden: 10 �r etter fylte 50 �r Opptjening i SPK: 10 �r etter fylte 50 �r Beregning Fra 62 �r: Folketrygdens regler + AFP tillegg (kr 20 400 pr �r) Fra 65 �r: Beste av ENTEN (Folketrygdens regler + AFP tillegg) ELLER 66% bruttopensjon fra SPKs pensjonslikning AFP � f�rtidspensjonering Ordningen omfatter statsansatte og l�rere. Andre virksomheter med medlemskap i SPK kan ha inng�tt tariffavtale som gir de ansatte rett til AFP. Du kan s�ke AFP fra du har fylt 62 �r. M� v�re yrkesaktiv p� pensjoneringstidspunktet. Mottakere av sykepenger har rett p� AFP. Medlemmer som har permisjon uten l�nn har ikke rett p� AFP. Virksomheten m� inng� i en tariffavtale med AFP. De fleste har den hos oss (velge mellom tariffavtalen, Spekter, eller oss). Lov � ta ut AFP s� lenge du er i stilling (for eksempel sykemeldt) Karens: 1 m�ned etter fylte 62 �r. Streik er ikke i l�nnet arbeid (ikke lov � ta ut AFP mens du streiker. FTR: 10 �r med inntekt st�rre enn G SPK: retten til besteberegning � fra 65 �r AFP � f�rtidspensjonering Ordningen omfatter statsansatte og l�rere. Andre virksomheter med medlemskap i SPK kan ha inng�tt tariffavtale som gir de ansatte rett til AFP. Du kan s�ke AFP fra du har fylt 62 �r. M� v�re yrkesaktiv p� pensjoneringstidspunktet. Mottakere av sykepenger har rett p� AFP. Medlemmer som har permisjon uten l�nn har ikke rett p� AFP. Virksomheten m� inng� i en tariffavtale med AFP. De fleste har den hos oss (velge mellom tariffavtalen, Spekter, eller oss). Lov � ta ut AFP s� lenge du er i stilling (for eksempel sykemeldt) Karens: 1 m�ned etter fylte 62 �r. Streik er ikke i l�nnet arbeid (ikke lov � ta ut AFP mens du streiker. FTR: 10 �r med inntekt st�rre enn G SPK: retten til besteberegning � fra 65 �r

28. AFPBeregning Delvis AFP kan tas ut med inntil 40%. Det vil si at man m� arbeide i minst 60% stilling Gjelder ogs� deltidsansatte Man kan ta ut AFP for resten av stillingen hvis man har delvis uf�repensjon AFP kan ikke overstige 70% av tidligere l�nnsinntekt

30. AFP-utbetaling 62-65 �r AFP utbetalinger mellom 62 og 65 �r blir beregnet ut ifra folketrygdens regelverk. AFP tillegg er fast og likt for alle. Tillegget finansieres i sin helhet av arbeidsgiver. Grunnpensjonen varierer dersom en er gift/enslig. Tilleggspensjonen m� beregnes for hver enkelt. Avhenger av antall poeng�r fra folketrygden, antall �r med opptjening f�r og etter 1992 og l�nnsniv�. Utbetalinger beregnet p� FTRs regelverk utgj�r mellom 40-50% av l�nnsniv�. Arbeidsgiver betaler � selv om det er FTR beregnet er ikke dette finansiert av FTR. AFP utbetalinger mellom 62 og 65 �r blir beregnet ut ifra folketrygdens regelverk. AFP tillegg er fast og likt for alle. Tillegget finansieres i sin helhet av arbeidsgiver. Grunnpensjonen varierer dersom en er gift/enslig. Tilleggspensjonen m� beregnes for hver enkelt. Avhenger av antall poeng�r fra folketrygden, antall �r med opptjening f�r og etter 1992 og l�nnsniv�. Utbetalinger beregnet p� FTRs regelverk utgj�r mellom 40-50% av l�nnsniv�. Arbeidsgiver betaler � selv om det er FTR beregnet er ikke dette finansiert av FTR.

31. Eksempel � AFP ved fylte 62 �r G�r av med AFP ved 62 �r Pensjonsgrunnlag: 317 000 Folketrygdens regler gir f�lgende pensjonsutbetalinger:

32. AFP-utbetaling fra 65 �r FTR regelverk gjelder ogs� mellom 65 og 67 �r dersom dette er mest gunstig for medlemmet. Hovedregelen er likevel at det er SPK sitt regelverk som gjelder mellom 65 og 67 �r. For � ha rett p� AFP beregnet etter SPKs regler m� medlemmet ha 10 �rs medlemskap etter fylte 50 �r i SPK eller innenfor OFA. Man m� faktisk ha opparbeidet seg 10 �rs medlemskap, det holder ikke med 9 �r og 11 mnd. Dette er ikke et basisvilk�r for � ha rett til FTR beregenet AFP. Hvis medlemmet har permisjon med medregning regnes denne tiden ogs� med ved 10 �rs kravet, selv om medlemmet i denne perioden er utlandet og evnt ikke er medlem av folketrygden. Full tjenestetid � 30 �r! FTR regelverk gjelder ogs� mellom 65 og 67 �r dersom dette er mest gunstig for medlemmet. Hovedregelen er likevel at det er SPK sitt regelverk som gjelder mellom 65 og 67 �r. For � ha rett p� AFP beregnet etter SPKs regler m� medlemmet ha 10 �rs medlemskap etter fylte 50 �r i SPK eller innenfor OFA. Man m� faktisk ha opparbeidet seg 10 �rs medlemskap, det holder ikke med 9 �r og 11 mnd. Dette er ikke et basisvilk�r for � ha rett til FTR beregenet AFP. Hvis medlemmet har permisjon med medregning regnes denne tiden ogs� med ved 10 �rs kravet, selv om medlemmet i denne perioden er utlandet og evnt ikke er medlem av folketrygden. Full tjenestetid � 30 �r!

33. Eksempel � AFP ved fylte 65 �r G�r av med AFP ved 65 �r, pensjonsgrunnlag 317 000 Pensjonsutbetalingen blir den h�yeste av: Utbetaling basert p� folketrygdens regler, eller SPK's regler:

34. Hel AFP - forutsetninger Beregningseksempel � hel AFP AFP utbetalinger 62 � 65 �r Folketrygdberegnet + AFP tillegg (59.718 + 176.047 + 20.400) AFP til utbetaling 256.165 AFP utbetalinger 65 � 67 �r Besteberegning FTR eller SPK 66% (496.300 x 66%) AFP til utbetaling 327.558 Totalt utbetalt fra 62 �r 1.423.611 30 �rs tjenestetid 100% deltidsprosent 100% AFP grad L�nn kr 496.300 Sivilstand: Gift

35. Inntekt og AFP Toleransebel�p p� 15 000 kroner st�rrelsen p� AFP blir gradert i forhold til den pensjonsgivende inntekten�f�r og etter uttak av AFP Dersom den nye inntekten for eksempel kommer til � utgj�re 67�% av tidligere inntekt, blir det utbetalt en pensjon som tilsvarer 33�% av full pensjon Inntekt som ikke avkorter AFP: Gavepensjon fra arbeidsgiver Etterslepsinntekter som skriver seg fra det avsluttede arbeidsforholdet, f.eks. royalties opptjent �rene F�R pensjonering Opptjente feriepenger(som er tjent opp f�r pensjonering)

36. All arbeidsinntekt kan i utgangspunktet p�virke en l�pende pensjon AFP fastsettes ut i fra forholdet mellom fremtidig inntekt og tidligere inntekt (se figur) Toleransebel�p 15 000 kroner Overstiger man dette, skal pensjonsgraden reberegnes Pensjonsgrad AFP = 100 - (fremtidig inntekt/tidligere inntekt) *100 Redusert AFP = Full AFP * Pensjonsgrad AFP Tidligere inntekt: AFP og arbeidsinntekt Pensjonen reduseres med samme prosentsats som den nye arbeidsinntekten utgj�r av tidligere arbeidsinntekt. Dersom for eksempel den nye inntekten vil utgj�re 67% av tidligere inntekt, blir det utbetalt en pensjon som svarer til 33% av full pensjon. Av administrative grunner er det innf�rt et toleransebel�p, slik at mindre avvik fra forventet inntekt ikke f�r betydning for pensjonsutbetalingen. Denne bel�psgrensen er n� p� 15.000. Kommer du over dette bel�pet (om s� med kun en krone) vil hele bel�pet v�re med � redusere pensjonsutbetalingen, ikke bare det overskytende be�pet. Tidligere inntekt: De 3 beste av de 5 f�rste av de 7 siste. Tidligere inntekt er gjennomsnittet av den beste inntekt for 3 av de siset 5 inntekts�rene som ligger forut �ret f�r pensjonerings�ret ( de tre beste forholdstallene) Det skal meldes fra til trygdekontoret om endringer i arbeidsinntekt. Pensjonisten m� selv ansl� hvor stor fremtidig arbeidsinntekt en vil f� etter uutak av AFP.! Som fremtidig inntekt skal man regne med all fremtidig inntekt, dvs b�de l�nnsinntekt og n�ringsinntekt. Feriepenger som opptjennes etter uttak av AFP medregnes i den inntekt som skal g� til avkortning av pensjon. Pensjonsgraden beregnes alltid av NAV p� bakgrunn av inntektsopplysninger i de siste 7 �rene. Delvis AFP forutsetter av gjenv�rende stilling utgj�r minst 60% av full stilling. Pensjonen reduseres med samme prosentsats som den nye arbeidsinntekten utgj�r av tidligere arbeidsinntekt. Dersom for eksempel den nye inntekten vil utgj�re 67% av tidligere inntekt, blir det utbetalt en pensjon som svarer til 33% av full pensjon. Av administrative grunner er det innf�rt et toleransebel�p, slik at mindre avvik fra forventet inntekt ikke f�r betydning for pensjonsutbetalingen. Denne bel�psgrensen er n� p� 15.000. Kommer du over dette bel�pet (om s� med kun en krone) vil hele bel�pet v�re med � redusere pensjonsutbetalingen, ikke bare det overskytende be�pet. Tidligere inntekt: De 3 beste av de 5 f�rste av de 7 siste. Tidligere inntekt er gjennomsnittet av den beste inntekt for 3 av de siset 5 inntekts�rene som ligger forut �ret f�r pensjonerings�ret ( de tre beste forholdstallene) Det skal meldes fra til trygdekontoret om endringer i arbeidsinntekt. Pensjonisten m� selv ansl� hvor stor fremtidig arbeidsinntekt en vil f� etter uutak av AFP.! Som fremtidig inntekt skal man regne med all fremtidig inntekt, dvs b�de l�nnsinntekt og n�ringsinntekt. Feriepenger som opptjennes etter uttak av AFP medregnes i den inntekt som skal g� til avkortning av pensjon. Pensjonsgraden beregnes alltid av NAV p� bakgrunn av inntektsopplysninger i de siste 7 �rene. Delvis AFP forutsetter av gjenv�rende stilling utgj�r minst 60% av full stilling.

37. Delvis AFP � forutsetninger Beregningseksempel Folketrygd beregnet AFP: 62-65 �r Grunnpensjon + tilleggspensjon (59.717 + 158.455) x 18,4% = 40.144 + AFP tillegg: 20.400 x 18,4% = 3.754 AFP til utbetaling 43.898 + L�nn i 80% stilling 400.000 Samlet pensjon og l�nn (89%) 443.898 SPK beregnet AFP: 65-67 �r Bruttopensjon fra SPK (500.000 x 66%) = 330.000 AFP til utbetaling: 330.000 x 18,4% 60.720 + L�nn i 80% stilling 400.000 Samlet pensjon og l�nn (92%) 460.720 30 �rs tjenestetid 100% deltidsprosent 20% AFP � 80% stilling l�nn kr 500.000 Gift Fremtidig inntekt (FI) 500.000 x 80% = 400.000 Tidligere inntekt (TI) 490.000 (husk definisjonen) Beregning av pensjonsgrad = (TI� FI) / TI = (490.000 � 400.000) 490.000 = 18,4%

38. Uf�repensjon Risikoprodukt i SPK

39. Uf�repensjon Vilk�r Fratreden eller redusert stillingsst�rrelse pga sykdom eller skade Kompensasjon for nedgang i l�nn dersom man ved sykdom m� g� over til en lavere l�nnet stilling Aldersslitasje etter fylte 64 �r Innvilgelse Ingen minstekrav til uf�regrad Innvilges midlertidig eller fast - Ved midlertidig uf�repensjon tas saken opp til ny vurdering ved innvilgelsestidens utl�p Plikt til � s�ke uf�repensjon fra folketrygden

40. Uf�repensjonBeregning Pensjonen beregnes etter det pensjonsgrunnlaget medlemmet har ved fratreden Stillingsprosenten ved fratreden benyttes i beregningen Tjenestetiden beregnes som om medlemmet fortsatte i sin stilling frem til aldersgrensen. Tjenestetiden rundes av til hele �r Ved overgang til alderspensjon benyttes gjennomsnittlig deltid for � beregne nytt pensjonsgrunnlag Premiefritak for arbeidsgiver Tillegg p� 10 % av bruttopensjon dersom man fors�rger barn under 18 �r

41. Uf�repensjonKarens Ikke rett til uf�repensjon: Hvis uf�rheten inntreffer innen to �r etter innmeldingstidspunktet og skyldes sykdom som arbeidstakeren hadde p� innmeldingstidspunktet, og som arbeidstakeren antas � ha kjent til Gjelder selv om arbeidstakeren ikke kjente til hvilken sykdom det senere viste seg � v�re, eller at det var sannsynlig at lidelsen kunne utvikle seg til uf�rhet Karensregelen kan fravikes ved s�rlige grunner

42. Uf�repensjon - Eksempel En person er 50 �r n�r hun blir uf�r De 8 siste �rene har hun jobbet i 80% stilling Fra f�r av har hun jobbet 5 �r i 100% stilling �rsl�nn = 420 000, Aldersgrense = 70 �r Hva blir pensjonsutbetalingen hvis hun tar ut 100% uf�repensjon? Hva skjer ved overgang til alderspensjon?

43. Uf�repensjon - Eksempel uf�repensjon 420 000 x 80% x 30/30 x 66% = 221 760 Stillingsprosent ved fratreden skal benyttes Tjenestetid frem til aldersgrensen skal medregnes Ved overgang til alderspensjon Gjennomsnittlig deltid: (25/30 x 80%) + (5/30 x 100%) = 83,3% Alderspensjon: 420 000 x 83,3% x 30/30 x 66% = 230 907 100% uf�repensjon omregnes til alderspensjon ved fylte 70 �r Ved overgang til alderspensjon skal gjennomsnittlig deltidsst�rrelse benyttes for � beregne nytt pensjonsgrunnlag

44. Uf�repensjonInntekt ved siden av Tilfeldig Hovedregel Friinntekt 1G Unntak Ingen friinntekt ved attf�ring eller rehabiliteringspenger fra folketrygden Hvis uf�regraden er mindre enn 50% i forhold til 100% stilling er friinntekten 1G x uf�regrad Ordin�rt Hovedregel Ingen friinntekt Pensjonsgrad Ved medlemskap i SPK og innenfor overf�ringsavtalen, justeres pensjonsgraden i henhold til stillingsprosenten I privat sektor justeres pensjonsgraden i henhold til ny inntekt

45. Ektefelle- og barnepensjon Risikoprodukt i SPK

46. Ektefellepensjon N�r et medlem av SPK d�r: Etterlatt ektefelle eller registrert partner kan ha rett til ektefellepensjon Fraskilte kan ogs� ha rett Samboere har ikke rett Utbetales ikke dersom: Medlemmet d�r innen 1 �r etter tilsetting eller etter at ekteskap ble inng�tt, og d�dsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av ved tilsettingen eller vielsen og som en av ektefellene m� antas � ha kjent til. Karensreglene kan fravikes ved s�rlige grunner

47. Ektefellepensjon � Ulike regler Bruttoregler EP utgj�r 60% av den alderspensjonen medlemmet hadde eller ville f�tt ved aldersgrensen Inntektspr�vd Ikke inntektspr�vd Nettoregler Ektefellepensjon utgj�r 9% av pensjonsgrunnlaget

48. Barnepensjon Utgj�r 15% av pensjonsgrunnlaget per barn Utbetales frem til barnet fyller 20 �r Ingen inntektspr�ving eller samordning

49. Ektefellepensjon - Fraskilte F�lgende vilk�r gjelder for at en fraskilt ektefelle har rett til ektefellepensjon: Ekteskapet m� ha vart i minst 10 �r Den fraskilte m� ha v�rt minst 45 �r ved skilsmissen Avd�de m� ha v�rt medlem i SPK f�r skilsmissen fant sted Den fraskilte kan ikke ha giftet seg p� nytt Retten til ektefellepensjon kan ikke v�re fraskrevet. Dersom retten er fraskrevet vil pensjonen likevel utbetales dersom det ikke finnes andre pensjonsberettigede

50. Ektefellepensjon Flere pensjonsberettigede N�r to eller flere gjenlevende har rett til ektefellepensjon, skal pensjonen deles i forhold til antall p�begynte �r hver av dem var gift med avd�de Dersom en av de berettigede har fraskrevet seg retten, har den andre rett til hele pensjonen

51. Gruppelivsordning og yrkesskadeforskring Forsikringsprodukt

52. Gruppelivsforsikring Engangsbel�p til de etterlatte ved d�dsfall Uavhengig om d�dsfall skjer i fritid eller arbeid Kommer i tillegg til evt. etterlattepensjon Fritatt for inntektsskatt Er gjenstand for arveavgift

53. GruppelivsforsikringBerettigede til forsikringsbel�pet Ektefelle/registrert partner/samboer: 10 G Barn/adoptivbarn under 25 �r: 4 G Andre som kan dokumentere vesentlig fors�rgelse av avd�de: 4 G D�dsboet f�r 3 G dersom det ikke finnes berettigede

54. Yrkesskadeforsikring Alle som utf�rer arbeid i arbeidsgivers tjeneste er omfattet av lov om yrkesskade Statstilsatte er i tillegg dekket av Hovedtariffavtalen Skade / sykdom som p�f�res i arbeid, p� arbeidsstedet og i arbeidstiden er omfattet Arbeidsgiver er objektivt ansvarlig for arbeidsulykker Erstatning utbetales uten hensyn til �skyld� i skaden

55. Yrkesskadeforsikring Yrkesskadeforsikringen dekker f�lgende: P�f�rte og fremtidige utgifter som f�lge av skaden Tapt inntekt Fremtidig tap av inntekt Menerstatning ved mer enn 15 % uf�rhet Engangsbel�p ved d�dsfall / begravelseskostnader N�dvendig sykebehandling

56. Ny folketrygd

57. Dagens versus ny folketrygd

58. Ny FTR: EksempelAlderspensjon

59. Ny FTR: Overgangsregler

60. Ny offentlig tjenestepensjon

61. Pensjonsforliket mai 2005 �Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttl�nn i offentlig sektor (bruttoordninger) videref�res� ��De offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de ogs� omfattes av delingstall og ny indeksering� �Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor�

62. Noe nytt etter oppgj�ret? �I korte trekk er dette en videref�ring av dagens ordning i offentlig sektor� (VG nett 4.6.2009) �L�sningen inneb�rer at dagens tjenestepensjonsordninger forlenges inntil videre� (E24.no 4.6.2009). �Regjeringen m�tte i natt gi opp � f� til en ny ordning for offentlige tjenestepensjoner. I stedet blir dagens ordning videref�rt� (VG Nett 4.6.2009). �Pensjonsreformen kan n� legges d�d. Det som skjedde i natt er p� mange m�ter en seier for FrPs syn.� (pensjonspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Robert Eriksson 4.6.2009)

63. Resultatet av forhandlingene ��Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videref�res.� ��Med n�dvendige tilpasninger til innf�ring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011.� ��Alderspensjon fra offentlige tjenestepensjons-ordninger levealdersjusteres og reguleres etter nye regler p� samme m�te og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.�� ��Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomf�res slik at grunnlovsvernet ivaretas.� ��Medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 �r eller mindre igjen til 67 �r er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 �r etter 30 �rs opptjening.�

64. Hva inneb�rer den nye ordningen? Levealdersjustering Garanti for opptjente rettigheter Ny regulering Alternative l�p fra 62 �r (flere valgmuligheter)

65. 1) Levealdersjustering

66. 1) Levealdersjustering

67. 2) Garantiregelen Uten garantiregel Med garantiregel

68. 3) Ny regulering

69. 4) Alternative l�p fra 62 �r

70. Eksempler Forutsetninger for eksemplene 1963-kullet 40 �r i folketrygden ved fylte 67 �r Full opptjening i SPK ved fylte 67 �r �rlig inntekt p� 400 000 kr Enslig

71. Alternativ A

72. Alternativ B

73. Alternativ C

74. Alternativ D

75. Oppsummering av eksemplene

76. Andre produkter

77. Boligl�n Mulighet til � refinansiere l�net (flytte det til SPK) Ogs� mulig � ha avdragsfrie �r som senior. Mulighet til � refinansiere l�net (flytte det til SPK) Ogs� mulig � ha avdragsfrie �r som senior.

78. Boligl�nGjennomsnittrenten for banker og SPK

79. Statens Pensjonskasse Interaktive tjenester www.spk.no SPK-Interaktiv For arbeidsgiver For enkeltmedlemmet Elektronisk l�nekalkulator Kalkulatorer Pensjon (estimere alle pensjonsarter) L�n (�konomi og l�neevne) Bedrift (effekt av l�nnsoppgj�r + f�rtidspensjon)

80. Hvordan komme i kontakt med oss? SPKs kundesenter: Pensjon (08:00 - 15:00)Medlem og pensjon: 22 24 15 10E-post: postmottak@spk.no Boligl�n (10:00 - 14:00)Telefon: 22 24 16 45E-post: laan@spk.no PersonalforsikringGruppelivsforsikring: 22 24 15 53Yrkesskadeforsikring: 22 24 15 53