Å skrive vitenskaplig i statsvitenskap

1. Å skrive vitenskaplig i statsvitenskap Prof. Janne Haaland Matlary INTER 3090 25.1.2005

2. Hva er ’vitenskaplig’? • ”Academic” writing på engelsk; først og fremst analytisk og ikke-normativt • Flere tradisjoner: den britiske og den amerikanske • Faser i definisjonen av vitenskaplig – i dag ingen metode som ’vinner’ • Men imitasjon av økonomi og formal modelling basert på rational choice dominerte lenge

3. Hvilket ’paradigme’ i dag? • Kvalitativ vanligere enn kvantitiv, men omvendt før 1990 • Ny vitenskapsteori diskusjon – meta-teori • Men metode anses mer og mer som ’det som virker’ – tools in a tool-box • Kan anvende det analytiske verktøy som passer – ex. Instrumentelle interesser og konstruktivisme i en oppgave • Det verste: et religiøst forhold til metode…

4. Kilder • Primærkilder – dokumenter, intervjuer, hendelser • Sekundærkilder – andres tolkninger, kollegers arbeid • Bruk av intervju ofte nødvendig – strukturerte eller ustrukturerte, åpne eller anonyme • triangulering

5. Kilder, fortsatt • Presse, sammenligning med andre cases • Case study veldig vanlig i faget • Kan ikke generalisere eller falsifisere med en case • Men caset kan illustrere en generell trend • Statvitere leter etter generelle ’lover’ og trender, strukturendringer eller tendenser • Historikeren ikke bundet av dette, ofte irrelevant for ham/henne

6. Problemstilling – vanskelig og viktig • Ikke lett å definere med en gang • Et tema man kan en del om, men hva konkret er ’the research question?’ • Statsvitenskapen vil forklare (forklare mot å forstå? Stor debatt om faget er humanistisk eller naturvitenskaplig) • Forklare betyr ikke kausakforklare, men gjerne hvis mulig

7. Definere problemstilling • Noe overraskende er alltid bra – man forklarer ikke det forventede. Trivielle forhold bør man ikke forske på • Originalitet et krav til vitenskaplig publisering og dr.grad, men ikke til studentoppgaver • I disse kan man også kun bruke sekundærlitteratur hvis man ønsker

8. fortsatt • Ex. ”EU utvikler en felles sikkerhetspolitikk.” • Man kan spørre etter drivkrefter for dette er nokså overraskende – eller hvorfor Uk er for dette – eller hvilken rolle denne politikken spiller – eller om NATO-EU forholdet. • Man kan også velge en teoretisk interessant problemstilling (ikke bare empirisk interessant). Ex. Er en slik politikk et tilfelle av overnasjonalitet?

9. Spesifisere hypoteser • Selv om disse ikke er i formen H1, H2, må man fremlegge en eller flere hypoteser • Disse kan være gjensidig ekskluderende eller komplementære. De er oftest det siste, men relativ forklaringskraft er viktig • Andre metoder som ikke er innrettet på forklaring kan være diskursanalyse eller ’mapping’. Uansett må man redegjøre for analytisk opplegg

10. Hvordan disponere teksten? • Lag en disposisjon og en skisse på et par sider – skissen inneholder problemstilling, hypoteser, metode/analytisk tilnærming, forventet resultat (”Research design”) • Få oversikt over dine data (litteraturen på feltet, kilder, hva som er mulig for deg å ha tilgang på). NB: mange tema er ikke forskbare fordi kildene ikke kan gi nok data til å belyse problemstillingen. • Spørr deg selv: Hva konkret vil jeg gjøre? Er det gjennomførbart, mht data; hva er min tidsplan?

11. Å skrive • Selv-disiplin må til – sett opp en tidsplan (de fleste er for sent ute og skriver som gale den siste uken) • I den første perioden er alt kaos; det er helt normalt – man prøver å tenke seg gjennom både metode og data samtidig • Hypotesene justeres underveis • The hunch – og det gradvise grep på materien

12. fortsatt • Skriv fra første dag – notater gjør at du husker poenger, ikke les uten å ta notater • Tenk helhet fra begynnelsen av, dette er som et puslespill hvor mange biter passer sammen først mot slutten. • ’Immersion’ i stoffet nødvendig, kun dyp konsentrasjon gir resultater i komplekse analyser • Overfladisk eller sofistikert? Alle tema kan bli begge

13. Vanlig disposisjon • Innledning med oversikt over argumentasjonen og hele artikkelen (denne skisser du først og revidere til slutt) • Empirisk del om saken: best mulig introduksjon til en leser uten detaljkunnskap (men en kollega – du skriver ikke populært eller for medstudenter)

14. Disp 2 • Del om analytisk opplegg/hva du forventer å finne/hypoteser. Dine hypoteser kommer ikke fra intet, ressonner omkring dem. Hvorfor er x en plausibel hypotese? • Kollegers funn om samme emne: Plasser ditt bidrag. Ofte stråmannsargumenter, men dette kan gjøres skikkelig; og bør. • Din analyse: Appliser gjerne hver hypotese i egen del for den.

15. Disp 3 • Etter empirisk analyse, konkluderende del: hva er dine empiriske funn? Hva er implikasjonen for teori innen faget? • Noter: Harvard style (Matlary, 2002:45) betyr s. 45 i min bok fra 2002. Kombiner med fotnoter som forklarer når du vil føye til noe. Fotnoting er viktig! • Bibliografi: List primærkilder og sekundærkilder for seg, også intervjuer

16. Slurv er veldig ille • Slurv i et hjemmearbeid tolereres ikke • Plagiat: Sitat uten referanse/anførselstegn • Kilder du bruker mye, uten direkte sitat, skal også fotnotes. Henvis heller for mye enn for lite. • Pass på at du ikke parafraserer en kilde! • Sett deg godt inn i sekundærlitteraturen om et emne. Hva kan du gjøre som ikke er gjort ennu? (ikke så strengt krav for dere) • Litteraturstudie er også aktuelt