1 / 51

RSK Vest-Finnmark 04.10.13

Skrive for å lære - i alle fag - på alle trinn Gerd Fredheim fredhm@online.no. RSK Vest-Finnmark 04.10.13. Skrift og tale. Det permanente ved skriften er dens svakhet. Det foranderlige ved talen er dens styrke. Platon. Skrivning. Skrivning Forbedrer elevernes Læsning

tyrell
Download Presentation

RSK Vest-Finnmark 04.10.13

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Skrive for å lære - i alle fag - på alle trinn Gerd Fredheim fredhm@online.no Gerd Fredheim. 2013 RSK Vest-Finnmark04.10.13

  2. Gerd Fredheim. 2013 Skrift og tale Det permanente ved skriften er dens svakhet. Det foranderlige ved talen er dens styrke. Platon

  3. Gerd Fredheim. 2013 Skrivning • Skrivning • Forbedrerelevernes • Læsning • Læring i alle fag • Skal være et lige så naturlig redskab i læringsprocessen som læsning. • Henriette Romme Lunds oversettelsefra engelsk til dansk • Tidsskriftet Viden om læsning. Nummer 12, 2012

  4. Gerd Fredheim. 2013 Læringsmål 04.10.13 • Fagtekst/spoletekst (ev. videreføring fra i går) • Forholdet Spørsmål – Svar (FoSS) • Fri respons • Observasjonsnotat • Litteraturnotat • Rolleskriving • Prosessnotatene • Påstand – Bevis/argumentasjon • Problem ------------ Løsning

  5. Gerd Fredheim. 2013 Hvad er literacy egentlig? • In the long history of education, it (literacy) has not simply meant different things to different generations, but also different things to different persons in the same generation. Hasan, Ruqaiya. Literacy, everyday talk and and society Tidsskriftet Viden om Læsning. Nummer 12, september 2012

  6. Gerd Fredheim. 2013 Hvad er literacy egentlig? • Literacyforstås som læsning, skrivning og sprog i forskelligemodaliteter, der tilegnes, udvikles og anvendes afbørn og unge i forskelligesammenhænge både i og uden for skolen. • Tidsskriftet Viden om Læsning. Nummer 12, september 2012

  7. Gerd Fredheim. 2013 Skriving somgrunnleggende ferdighetNorsk • Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videreskriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ukjente sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære • Læreplanverket for Kunnskapsløftet • Midlertidig utgave juni 2006

  8. Gerd Fredheim. 2013 Skriving somgrunnleggende ferdighetMatematikk • Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget. • Læreplanverket for kunnskapsløftet • Midlertidig utgave juni 2006

  9. Gerd Fredheim. 2013 Grunnleggende ferdigheter i fagetStudieforberedende utdanningsprogram. Vg3 • Å kunne uttrykke seg skriftlig i religion og etikk innebærer å formulere kunnskaper og refleksjoner slik at de blir tydelige både for eleven selv og for andre. • Læreplanverket for Kunnskapsløftet • Midlertidig utgave juni 2006

  10. Gerd Fredheim. 2013 Writing to Read * Lad eleverne skrive om de tekster de læser. * Undervis eleverne i de skrivekompetencer og processer, der tages i anvendelse, når man skriver en tekst. * Lad eleverne skrive meget. Henriette Romme Lunds oversettelse Tidsskriftet Viden om Læsning. Nummer 12, 2012

  11. Gerd Fredheim. 2013 Fagtekst/ Spoletekst Reglene for å skrive spoletekst kan forklares på følgende måte: Innledning I innledningen setter du ned x antall påstander/argumenter eller tilkjennegir x antall utsagn/fokusområder som skal med i teksten. Hoveddel Her drøftes den enkelte påstand/det enkelte argument/utsagn i sitt avsnitt. Dersom innledningen inneholder x antall utsagn/fokusområder, belyses disse nå i hvert sitt avsnitt. Dersom det tilkjennegis tre fokusområder/settes ned tre påstander, skal hoveddelen inneholde tre avsitt. Aslutning Nå er tiden inne til å oppsummere/konkludere. De påstander/utsagn/fokusområder som er nevnt i innledningen, må nå få en konklusjon. Leseren må finne den røde tråden fra innledningen, via hoveddelen og frem til avslutningen.

  12. Gerd Fredheim. 2013 SpoletekstEksempel på innledning og avslutning • My summer holiday • I`ve had a super vacation! Me and my family went to Italy, and we also went to Trøndelag. I have also been hanging out with many of my friends this summer. • This summer has been one of the best ever. I will always remember the summer of 2012! I especially loved our trip to Italy. I love to travel, but home will always be the best place on earth! • Jente 9. trinn, september 2012 • Brummundal ungdomsskole

  13. Gerd Fredheim. 2013 Det står jo ikke i teksten! • Jeanett ble stående utenfor vinduet til sløyden. Innenfor var det mørkt. Det hadde ikke ringt inn ennå, men Strandbakken var alltid presis, det visste hun. Han kom til å slå på lyset i det øyeblikk klokken ringte. Det hadde regnet, og den dunkle morgenduft var enda klar og klam og rå. Hun støttet seg til vinduskarmen og så sitt eget speilbilde i vindusruten. Det var tørt og lunt der hun sto under takskjegget. Hun sto slik at hun hørte 7. klassingene brøle og le utenfor inngangen til kontoret, rett rundt hjørnet. • Fra Et vanskelig valg. Kristoffersen, 2007, p.91 • Inferenser i lesing. Ida Buch-Iversen. Lesesenteret i Stavanger

  14. Gerd Fredheim. 2013 Forholdet Spørsmål - Svar Dette er en bevisstgjørende strategi i forhold til hvilke spørsmål vi stiller. FoSS har fokus på hvorvidt spørsmål er av reproduserende art, eller i hvilken grad spørsmål løfter eleven inn på refleksjonsarenaen. Det er viktig å tenke systematisk bruk av denne strategien både i forhold til kontinuerlige og ikke kontinuerlige tekster. Forskeren Raphael hevder at elever som har kunnskap om hvordan spørsmål lages, er flinkere å bevare spørsmål, enn de elevene som mangler denne kunnskapen. Lese for å lære, side 48-52

  15. Gerd Fredheim. 2013 BOKABOKA + HODET • Boka • Akkurat der • Tenk og leit • Noen ganger finner du svaret akkurat der i teksten. • Andre ganger må du lete fleresteder i teksten for å finne svaret. • Boka + Hodet • Forfatteren og jeg • På egen hånd • Et forfatteren og jeg-spørsmål betyr at ca. halve svaret finnes i teksten. Den andre halvdel av svaret må du lete etter i ditt eget hode. • Et på egen hånd-spørsmål betyr at det er den kunnskap og de tankene du har i ditt eget hode, som er viktige når du skal svare på spørsmålet.

  16. Gerd Fredheim. 2013 FoSSEksempel Anne må ha bilen i dag fordi hun har det så travelt. Først skal hun på arbeid, og så må hun handle. Dessuten må hun hente barna i barnehagen. BOKA-spørsmål * Akkurat der: Hvem må ha bilen i dag? * Tenk og leit: Hvorfor har Anne det travelt? BOKA + HODET-spørsmål * Forfatteren og jeg: Omtrent hvor gamle er Anne sine barn? * På egen hånd: Hva kan skje når en kjører bil og har det travelt? Etter ide fra Lære å Lære, 1996

  17. Å begynne på skolen er for mange barn ensbetydende med å lære å lese. Å gå på skolen er for mange barn ensbetydende med å lære. Lesing skal fungere som en kilde til opplevelse og læring. I de tilfeller hvor lesingens hensikt er å tilegne seg kunnskaper via tekst, kan denne prosessen by på utfordringer for en del elever. Å kunne skrive seg til forståelse og kunnskap blir også en viktig del av læringsprosessen. Gerd Fredheim. 2013 Lese - Skrive - Lære

  18. I dag kan hensikten være å: Formidle et budskap Rydde i egne tanker og ideer Kommunisere via de sosiale medier Lære Gerd Fredheim. 2013 Skrivingens hensikt • I min skoletid var skrivingens hensikt: • Å øveskrive • Et produkt som skulle vurderes av lærer • Besvare spørsmål i ulike fag

  19. Øveskriving Mye av skrivingen i skolen har vært såkalt øveskriving. Skriveoppgavene preges av utfylling, avskrift og kopiering, som for eksempel i skriftformingsoppgaver. Øveskriving har sin rettmesige plass i opplæringen, men vi bør ikke glemme å gi elevene flere muligheter til å skrive. Lære å skrive eller skrive for å lære? Ronny Johansen Høgskolelektor Høgskolen i Vestfold Gerd Fredheim. 2013 Lære å skrive eller skrive for å lære?

  20. If students are to make knowledge their own, they must struggle with the details, wrestle with the facts, and rework raw information and dimly understood concepts into language they can communicate to someone else. In short, if students are to learn, they must write. Writing to Read Graham, Steve and Hebert, Michael. Vanderbilt University Foreward by Vartan Gregorian Gerd Fredheim. 2013 Writing to Read

  21. For å kunne benytte disse skrivehandlingene, forutsetter det at elevene behersker det alfabetiske prinsippet. Det alfabetiske prinsippet omfatter at eleven har oppfattet at bokstavene i skrift mer eller mindre systematisk representerer lydene i talen. Prinsippet åpner for å kunne skrive alle ord, selv om resultatet ikke alltid blir korrekt, og til å kunne avkode omtrent alle ord selv om de aldri tidligere har vært benyttet. www.lesesenteret.no Gerd Fredheim. 2013 Det alfabetiske prinsipp

  22. Pointen er, at gode modeller for skrivning af tekster får man bl.a. gennem læsning, og indsigt i, hvorledes tekster læses, får man bl.a. gennem at skrive selv. Begge dele giver teksterfaringer, som kvalifiserer hinanden. Elisabeth Hansen (1999)‏ Sammenhængen mellem (faglig) læsning og skrivning. Fællesskrift, side 16 Klara Korsgaard Gerd Fredheim. 2013 Læsning og skrivning

  23. Jeg agiterer ikke for, at vi skal holde op med at lære eleverne at læse, men jeg agitrer for, at vi skal begynde at bruge skrivningen som en lige så naturlig måde at tilegene sig faglig viden på, ligesom læsningen har været og stadig er. Nu skal faglærerne ikke blive forskrækkede, skyndte hun sig at tilføje. Skrivning skal ikke opfattes som en ekstra aktivitet, der stjæler tid fra undervisningen. Tvertimod – skrivningen kan få undervisningen til at glide nemmere. Klara Korsgaard Skriv, skriv, skriv Folkeskolen.dk Gerd Fredheim. 2013 Skriv, skriv, skriv

  24. Gerd Fredheim. 2013 Skriv, skriv, skriv Faglærerne bør se skrivning som et redskab, som eleverne blandt andet kan bruge til at tilegne sig fagets terminologi med. Eleverne forstår bedre faglige problemstillinger, når de skal formulere tingene selv. Så skrivning skal ikke ses som en ekstra byrde, men som en vej til læring. Dansklærerne skal lære eleverne at skrive stile og essay, men det er faglærerne, der skal lære eleverne at skrive en rapport. Klara Korsgaard Skriv, skriv, skriv Folkeskolen.dk

  25. Gerd Fredheim. 2013 Fri respons * Fri respons handler om umiddelbar skriving i alle fag. * Eleven skriftliggjør det han har lest – uten tanke på rettskriving, setningsbygging m. m. * De yngste elevene kan tegne eller kombinere tegning og skriving.

  26. Mathilda er 5 år og har foreldre som ikke er snille mot henne. Hun liker og lese og regne. Hun går veldig ofte på biblioteket og lånte bøker med hjem. En elev i 3. klasse har skrevet et raskt notat om Mathilda, fra boken «Mathilda» av Roald Dahl Santa og Engen. Lære å Lære. 1996 Gerd Fredheim. 2013 Fri respons-notat

  27. Gerd Fredheim. 2013 Observasjonsnotat * Eleven skriver om en iakttagelse han har gjort, eller han kan sette ord på en opplevelse. * Dette er her-og-nå skriving hvor det ikke er fokus på rettskriving. * Mange elever vil på denne måten oppleve mestring og påfølgende motivasjon for videre skriving.

  28. Jeg har sett et brunt ekorn som sprang ned et furutre. Med en kongle i munen Og hjemte konglen i en steinrøys. Også klatret ekornet opp i furutreet igjen. Kansje for og hente flere kongler. En elev i 3. klasse har skrevet om det han observerte på en skoletur en vårdag. Santa og Engen. Lære å Lære. 1996 Gerd Fredheim. 2013 Observasjonsnotat

  29. Gerd Fredheim. 2013 Litteraturnotat • Eleven skriver om et utvalgt område av en bok eller skjønnlitterær tekst. • Eksempelvis kan eleven skrive om en eller flere personer, et sted, et problem eller de virkemidler forfatteren har benyttet.

  30. Ravnejenta levde for tusen år siden. Ingen vet noe om opphavet hennes. De sier hun er en trolljente som ble født høyt oppe under fjellet der ravnene flyr rundt og skriker i bergsprekken. Runt halsen har hun en pose med tørkede urter og planter, knust ormeskinn og daudingbein. En elev i 3. klasse hadde lest et kapittel i «Ravnejenta. Etterpå skrev han dette om hovedpersonen. Santa og Engen. Lære å Lære. 1996 Gerd Fredheim. 2013 Litteraturnotat

  31. Bakgrunnskunnskap Du kjenner sikkert til begrepene statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning. Skriv ned det du tror du kan om dette fra før. Statistikk er at det står noe, men du regner bare med hele tall når du skal regne med tallene. Kombinatorikk er at du skal telle hvor mange kombinasjoner eller mulikheter det er i et stykke. Sannsynlighetsregning er at man setter opp systematisk og i diagram. Det kan også være en oversikk over resultater. Diagrammer lages ofte ut fra statistikk. Eleveksempel 1, jente Gerd Fredheim. 2013 ForforståelseStatistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning • Oversikt • Hvodan er teksten bygget opp? • Overskrift • Underoverskrifter • Innledning • Tabeller • Tekst • Oppgaver • Eksempler • Mål • Matematikk 9. trinn. Februar 2010

  32. Frequently we may think we understand something when we only recognize it. We confuse familiarity with understanding. This becomes obvious when we have to explain it in writing. Fra Zeit (199..). Writing for Educational Objectives in a calculus Course. MAA notes no. 16 Gerd Fredheim. 2013 Lese, tenke, snakke, skrive

  33. Skrivekompetanse er en symbolsk og sosial handlingskompetanse. Når vi skriver til noen, eller om noe, er det formålet med skrivinga som aller mest bestemmer hvordan vi skriver. Skrivekompetanse er dermed alt det som gjør oss i stand til å skrive på ulike måter for ulike formål. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Høgskolen i Sør-Trøndelag 7004 Trondheim, Norway www.skrivesenteret.no Gerd Fredheim. 2013 Skrivehandlinger

  34. Skrive - å gå fra ingenting til noe meningsfylt Hvilke skrivestrategier har eleven når skriveprosessen starter? Har eleven kunnskap om og erfaring i å gå veien fra brainstorming til ferdig tekst? Gerd Fredheim. 2013 Disposisjon

  35. En avsender, en mottaker, et budskap og formidlingsmåte; dette er de grunnleggende elementene i all kommunikasjon. Nøkkelelementer ved rolleskiving: * Sender Hvem er forfatteren? * Mottaker Hvem er dette skrevet til? * Budskapet Hva ønsker forfatteren å formidle-hva er budskapet? * Formidlingsmåte/sjanger Hvilken sjanger egner seg best for å formidle budskapet? Santa og Engen. Lære å Lære, 1996 Gerd Fredheim. 2013 Rolleskriving

  36. Sender: Et matematisk begrep – punkt Mottaker: Lærer Budskap:Overbevise læreren om at du har en viktig funksjon Sjanger: Brev Santa og Engen. Lære å Lære, 1996 Gerd Fredheim. 2013 Eksempel

  37. Jeg heter Peter Punkt. Jeg er et punkt blant et uendelig antall punkt i rommet. Jeg vil spørre deg om du vil lære elevene dine om oss punkt og hvordan hver eneste geometriske figur består av oss. Det er svært viktig for meg fordi det synes som om mange tror at punktet ikke betyr så mye i geometrien ettersom det er så lite. Selv om vi er små, er vi noe av det viktigste i vår geometriske verden. Uten meg og alle andre punkt ville det ikke ha vært andre geometriske figurer. Vi er byggestenene som disse er laget av. Selv om alle linjer tegnes som sammenhengende streker er det faktisk slik at en linje er en endeløs rekke av punkt. En sirkel er en figur der alle punktene ligger like langt fra et sentrum, for eksempel meg. Derfor ber jeg deg fortelle elevene alt om oss punkt. Jeg liker det ikke når mange tenker på oss som uviktige prikker i rommet. Jeg ber deg opplyse alle elevene dine om hvor viktige vi egentlig er. Vennene mine og jeg ville sette stor pris på det. Mange takk. Hilsen Peter Punkt Santa og Engen. Lære å Lære, 1996 Gerd Fredheim. 2013 Kjære lærer

  38. Gerd Fredheim. 2013 Rolleskriving • Eksempel 1 • Sender: Et lekeapparat • Mottaker: Vaktmester (pedell) • Budskap: Reparasjon • Formidlingsmåte: ”Gul lapp” (huskeseddel) • Eksempel 2 • Sender: Eleven • Mottaker: Barnehagen • Budskap: Invitasjon • Formidlingsmåte: Brev • Eksemplene fremkom under kurs for osloskolene Godlia, Oppsal, Østensjø, Trasop og Skøyenåsen. August - 12

  39. Gerd Fredheim. 2013 Rolleskriving • Eksempel 3 • Sender: Et musikkinstrument • Mottaker: Barnet • Budskap: Min plass i orkesteret • Formidlingsmåte: Brev • Eksempel 4 • Sender: Et komma • Mottaker: Eleven • Budskap: Min betydning ved skriving og lesing • Formidlingsmåte: Fagtekst • Eksemplene fremkom under kurs for osloskolene Godlia, Oppsal, Østensjø, Trasop og Skøyenåsen. August - 12

  40. Gerd Fredheim. 2013 Rolleskriving Kjære Hilde Gran (rektor på Oppsal skole) Jeg heter Robin, er 11 år og går i 6. klasse Jeg elsker å spille basket, det er hobbyen min! Men jeg er ikke den eneste på 6. trinn som liker basket så det er nettopp det jeg vil snakke med deg om, det som er problemet er at det bare er en basket kurv på hele Oppsal skole så derfor lurte jeg på om du kunne prøve å hjelpe til med noen flere basket kurver på skolen. Jeg vil gjerne hjelpe til hvis det trengs. Håper du kan hjelpe. Med vennlig hilsen Robin

  41. Skriving fører til dybdelæring i stedet for overfladisk læring og hjælper oss til å gjøre fagstoffet til vårt eget. Skriving kan føre til ny erkjennelse og innsikt, skriving er altså en viktig læringsstrategi. Olga Dysthe (2010: 10)‏ Gerd Fredheim. 2013 Skrive for å lære

  42. Gerd Fredheim. 2013 ProsessnotatetPåstand - Bevis/argumentasjon Prosessnotatet kan være et godt utgangspunkt for å lage en disposisjon når en argumenterende tekst skal skrives. Selve påstanden nummereres som nummer 1. Dernest finner en hovedargumenter for og imot. Disse rangeres som nummer 2. Til sist utdypes hovedargumentene, og da fremkommer det 3-ere. Lese for å lære, side 44 - 45

  43. Gerd Fredheim. 2013 Påstand – Bevis/argumentasjon • 1. Det er godt å bo i Norge Her kan vi så føre opp argumenter FOR og IMOT * FOR 2. Demokrati • 3. • 3. 2. Natur • 3. * IMOT 2. Klima

  44. Gerd Fredheim. 2013 ProsessnotatetProblem------Løsning Prosessnotatet Problem -------- Løsning er en strategi jeg har hatt stor nytte av både som lærer og som skoleleder. Dette prosessnotatet er like så anvendelig i sosialpedagogisk som i faglig sammenheng. I praktisk anvendelse har jeg erfart at Forslag til løsning fungerer langt bedre enn betegnelsen Løsning. Lese for å lære, side 45 - 47

  45. Gerd Fredheim. 2013 Problem --- Løsning • Tenkningen rundt dette prosessnotatet bygges opp rundt punktene: • Problem • Virkning • Årsak • Forslag til løsning

  46. Gerd Fredheim. 2013 Problem ---- Løsning I det følgende har jeg tatt Muhammedtegningene som eksempel på noe mange opplever som et problem. Videre tenker jeg det kan være aktuelt å spørre: Hvilken virkning har disse tegningene eksempelvis fått for: * Jyllandsposten * Tegneren * Det danske samfunn * Verden for øvrig Hva kan så årsaken være til all denne støy rundt tegningene? Kan vi frembringe noen forslag til løsning.

  47. Elevene forstår og husker ideer bedre når de må omforme ideene fra en form til en annen. Tydeligvis er det i denne omformulerings - prosessen at forfatterens ideer blir leseres ideer, og dette gjør dem lettere å huske. Pearson og Fielding, 1991 Gerd Fredheim. 2013 Reorganisere kunnskaper

  48. Det er viktig at strategiundervisningen strekker seg over et betydelig tidsrom, og at den starter med at læreren forklarer og demonstrerer strategibruken nøye før han eller hun gradvis overfører ansvaret for strategibruken til elevene selv. Ivar Bråten, 2007 Gerd Fredheim. 2013 Innlæring av strategier

  49. Ved innlæring av en ny strategi er det helt avgjørende for læringsresultatet at læreren følger disse fire trinnene: * Presentere * Modellere * Lærerstyrt veiledning * På egen hånd Gerd Fredheim. 2013 Innlæring av ny strategi

  50. Gerd Fredheim. 2013 Stilladsering --the temporary assistance by which a teacher helps a learner know how to do something, so that the learner will later be able to complete a similar task alone. (Gibbons 2002: 10)‏ Undervisning i læseforståelse – rapport over et treårigt projekt med casestudier i Helsingør og Ishøj. Lene Herholdt. 2011

More Related