Kriterier

1. Kriterier • vedtak i driftskom. 17.11.04 1.   Ressurser til elever med enkeltvedtak og/eller elever med svært ressurskrevende diagnoser/behov fordeles etter tilrådning fra Pedagogisk – Psykologisk – Tjeneste (PPT), ut fra den samlede kommunale ressurs til styrkingstiltak. Den øremerkede ressursen følger eleven. 2.   Resterende av ressurs til styrkingstiltak fordeles, med 75% etter fordelt grunntimetall og 25% etter totalt elevantall ved enhetene. 3.   Reservepott fordeles med 50% i månedsskiftet april/mai, resten ved skolestart. 4.   Modellen evalueres etter 2 år. Driftskomiteen, 19.01.05 BARNE- OG FAMILIETJENESTEN

2. Kriterier • vedtak i driftskom. 17.11.04 Bafa mener at vedtaket: • Representerer et brudd med intensjonene i opplæringsloven og føringer i nasjonale styringsdokumenter. • Bryter med delegasjonene jf. to-nivå-modellen. • -ikke er forenlig med PPT`s rolle Driftskomiteen, 19.01.05 BARNE- OG FAMILIETJENESTEN

3. Tilpasset opplæring Opplæringslovens § 1-2,5.ledd: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven. Driftskomiteen, 19.01.05 BARNE- OG FAMILIETJENESTEN

4. Tilpasset opplæring”normaleleven finnes ikke” Tilpasset opplæring ”Vanlig undervisning” Spesialundervisning Læreplanverket • Sakkyndig vurdering TP- sone • Enkeltvedtak • IOP • Halvårsrapp. Driftskomiteen, 19.01.05 BARNE- OG FAMILIETJENESTEN

5. Spesialundervisning, § 5-1 Elevar som ikke har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingstutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar. Driftskomiteen, 19.01.05 BARNE- OG FAMILIETJENESTEN

6. Spesialundervisning Spørsmålet om vilkåra for spesialundervisning ligg føre, skal avgjerast etter ei konkret vurdering av om elevane får tilfredsstillande utbytte av den ordinære opplæringa. Om ein elev skal få spesialundervisning, er derfor eit stykke på veg avhengig av kva kommunen har sett inn av organisatoriske og pedagogiske differensieringstiltak innanfor den ordinære opplæringa, slik ordninga også er i dag. (henv. Til grunnskoleleovens § 8-1) ”Kommunen eller fylkeskommunen kan ikke lovlig avslå et krav om spesialundervisning med den grunngivinga at det ikke er satt av midler til dette i kommunebudsjettet.” Driftskomiteen, 19.01.05 BARNE- OG FAMILIETJENESTEN

7. Spesialundervisning- forskning på effekter Tilpasset opplæring- sirkler Mestring Normal elev i klasse  Nederlag Avviksregistrering  Devaluering Støttetiltak Alternativ identitetSpesialundervisning ” Driftskomiteen, 19.01.05 BARNE- OG FAMILIETJENESTEN

8. Fakta • Fakta: Styrkingstiltak skole/lærertimer 1239 t/u EKG 64 t/u Til sammen 1303 t/u Pris 1303 x 18500 = 24 105 500 Assistentressurs 1922%  7 000 000 Totalt 31 105 500 • Antall elever med spes.u. etter enkeltvedtak § 5-1 : 139 Til sammen ca 5% av elevmassen Ca 20% av elevene har behov for tilpasninger. Driftskomiteen, 19.01.05 BARNE- OG FAMILIETJENESTEN

9. Nasjonale føringer • 1976: Ny grunnskolelov: Rett til opplæring for barn med funksjonshemninger. Krav om tilpasset opplæring for alle. Spesialskoleloven av 1951 opphevet. Integrering i vanlig skole. • Endring i grunnskoleloven i 1987: Nærhetsprinsippet –for alle. Nedleggelse av spesialskolene. Oppbygging av statlige kompetansesentra til støtte for kommunene. • Stm. 23 (1997-98) Foreslår nytt mandat for PPT. Mer vekt på systemrettet arbeid, mer tilpasset opplæring, mindre spesialundervisning Nedbygging av statlige kompetansesentra- overføring av ressurser til PPT.(300 stillinger).SAMTAK- prosjektet,- en nasjonal gigantsatsing. TP i Levanger. Driftskomiteen, 19.01.05 BARNE- OG FAMILIETJENESTEN

10. Nasjonale føringer STORTINGSMELDING NR.23 (1997-98) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilte behov Den spesialpedagogiske tiltakskjeda og det statlege støttesystemet. I den spesialpedagogiske debatten og i praksis er oppmerksomheten mye rettet mot timetall, elevkategorier og ressurser. Barnehagens og skolens forutsetninger for å utvikle tilpassa og inkluderende læringsmiljø, med rom for mangfoldet av evner og muligheter, er ofte mindre diskutert. Øket kompetanse i forhold til disse utfordringene, i første omgang gjennom å kanalisere ressurser inn i generelle tilretteleggingstiltak, vil kunne ha positiv, forebyggende virkning og redusere behovet for mer tradisjonell og segregerende spesialundervisning etter enkeltvedtak. Tradisjonelt har spesialpedagogisk debatt ofte dreiet seg om diagnoser, funksjonshemninger og problemer, isteden for å samle seg om elevenes mestrings- og utviklingspotensial. Driftskomiteen, 19.01.05 BARNE- OG FAMILIETJENESTEN

11. Nasjonale føringer forts.. 1997: Ny opplæringslov, nytt læreplanverk.Følger Stm. 23. NOU 2003-16: ”I første rekke” (Kvalitetsutvalgets innstilling) • Foreslår 16 gjennomgående grep for skolen, bl.a: ”Forsterket tilpasset opplæring for alle gjennom organisatorisk tilrettelegging,differensiering og kvalitetssikringssystemer” • Vil fjerne begrepet ”spesialundervisning fra norsk skole” • Vil endre PPT til en pedagogisk veiledningstjeneste. Stm. 30 2003-04: Kultur for læring. • Følger NOU over, men går inn for at retten til spesialundervisning beholdes, men med visse endringer.Behov for en kvalitetsforbedring av spes.u., og en reduksjon av forekomst. • Vektlegger tilpasset opplæring som det overordnede prinsipp. • Modell for tildeling av ressurser til skolene fremmer, evt. hemmer denne praksis. Forslag til ny opplæringslov (august 2005) • PPT mer veileder. • Krav til sakkyndig vurdering fjernes. Driftskomiteen, 19.01.05 BARNE- OG FAMILIETJENESTEN

12. Overordnede mål i Levanger 2001-2004 (fra info i driftskom 21.08.02) • En inkluderende skole der alle elever følger et individuelt tilpasset opplæringsløp. • Mindre fokus på avvik, og avskaffelse av et system hvor avvik belønnes med timer/flere ressurser. • Redusere antall elever og ressurser brukt til spesialundervisning, og samtidig øke ressurser til generelle og forebyggende styrkingstiltak. GJENNOMFØRTE TILTAK: • Ressursene kanaliseres direkte til skolene for å gi frihet til å legge opp til generelle og forebyggende tiltak for alle elever, og for å øke fleksibiliteten av de tiltak som settes inn.  Ambisjon: Å få mer igjen for ressursinnsatsen innenfor rammene av en inkluderende skole. Driftskomiteen, 19.01.05 BARNE- OG FAMILIETJENESTEN

13. Konsekvens av vedtak i driftskom. 17.11.04 1. Skolene må igjen søke om ressurser. Effekt: Ressurskamp.”Belønning” av skoler som ikke arbeider nok med inkludering og tilpasset opplæring. • BaFa/PPT skal fordele etter faglig skjønn (mens skolelederen har ansvaret for å fatte vedtak, samt kvaliteten av tilbudet) Effekt: • Rollekonflikt: PPT som sakkyndig (uhildet organ) og ressursforvalter. • Dreining av fokus fra system til individ i skole og PPT-representerer et brudd m. intensjonene i opplæringsloven. • ”Låsing” av ressurser til enkeltelever. • Endring av gjeldende prosedyrer m. tilhørende infoprosess. • Betydelig merarbeid. • BaFa får tildelt en rolle som ikke er forenlig med 2-nivå-modellen. • Mindre forutsigbarhet for skolene. 3. Ressursene følger eleven. Effekt: Bryter med praksis om behovsprøvd ressursfordeling mellom skolene. Driftskomiteen, 19.01.05 BARNE- OG FAMILIETJENESTEN

14. MÅL framover Kvalitetssikring Skolene har : • Ulik terskel mht. vurderinga va behov for tilleggsressurser. • Ulik praksis mht. forekomst av spesialundervisning. • Kommuniserer forskjellig med foresatte. • Ulik praksis mht internskolering. Det er forskjell på skolene mht sosiokulturelle forhold i elevmassen. Behov for kompetanseheving: Jus, økonomi, pedagogikk, ledelse. Behov for flat fordeling som prinsipp, men en pott til skjevdeling i forhold til skoler som i enkelte år har helt spesielle utfordringer. Driftskomiteen, 19.01.05 BARNE- OG FAMILIETJENESTEN