180 likes | 402 Views
Kunnskapsløftet - forskningen. Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem? . Kunnskapsløftet – fakta . En reform? – et sett av nye tiltak og virkemidler Forskning om reformen 10 forskningsmiljøer
E N D
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Kunnskapsløftet – fakta • En reform? – et sett av nye tiltak og virkemidler • Forskning om reformen • 10 forskningsmiljøer • Basert på 40 rapporter + 4 synteserapporter • Et utvalg av hovedfunn • Ca. 60 mill nkr
Kunnskapsløftet • Grunnleggende endring i hva som utgjør fokus. • Elevenes kunnskap • Lærernes arbeid • Ledelse og styring
Før 2000 – 2012 • Hva hadde vi av kunnskap om skolen før 2000? • Hva har vi i dag som gir kunnskap om skolen? • Evaluering av kunnskapsløftet • Tidsserier: PISA, TIMSS, CiViC, Pirlsetc • Nasjonale prøver på ulike trinn • Registerdata, karakter • Ulike undersøkelser som er rettet mot kvalitetsforbedring, etc • Studier med stor N og liten n • Hverdagen i norsk skole – erfaringsbasert kunnskap
Kunnskapsløftet • Forskningens rolle • Politiske intensjoner – begreper • Analytiske begreper – gir ny kunnskap
Hva ønskes det svar på? • Utgangspunkt: • Er reformen rett tenkt? • Rett gjennomført? • Har den noen effekter? • Konkretisering og spesifisering
Sentrale spørsmål – i reformen • Er strategiene og virkemidlene som er valgt utformet på en måte som gir sammenheng og konsistens i reformen? • Hvordan er ansvarsfordelingen mellom de ulike nivåene i innføringen av reformen, og hva innebærer reformen av endringer i styringsmodellen for norsk skole? • Hvordan lærere forstår og tar i bruk de nye læreplanene?
Kunnskapsløftet • Læringsresultater • optimisme ? • når kan endring spores - i 2005-2006 • økt spredning i bruk av karakter • økt variasjon blant elevene • Strukturtrekk • Stabilitet (frafall, gjennomstrømming, valg av studier, endring i prestasjoner) • Sosial ulikhet • Styring og innhold • Delegert ansvar til skoleeier, ledelse og lærere, virker det? Kommuner og skoler i ulikt tempo • Kompetansemålene virker de?
Styring – implementering • Skoleeierne opplevde liten støtte fra staten tidlig i reformen • Staten har ikke tatt helhetlig grep om implementeringen: • Uklar styring og ansvarsplassering • Uklare styringssignaler • Uklart om grunnleggende ferdigheter • Hva betyr uklarhet? • Styringsdilemmaer mellom styring fra staten og skolenivå
Kunnskapsløftet - læreplaner • Hovedfunn: • Sentrale og lokale dokumenter er lite konkrete på: • hvorfor det er nødvendig å endre praksis, hvordan den nye praksisen skal være, hva de ønskede endringene går ut på • Ulike kunnskapssyn i det nye læreplanverket – inkonsistens mellom de ulike delene • Kompetansemålene i læreplanene oppleves som til dels uklare (variasjon mellom fag)
Kunnskapsløftet - læreplaner og innhold • Analyse av grunnleggende ferdigheter • I studier av klasserom: • Forekomst av grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier er tilfeldig, svak dybdeorientering. • Læreres planlegging • Det er få funn på planlegging for en systematisk progresjon i elevenes tilegnelse av grunnleggende ferdigheter – over tid – på tvers av fag.
Kunnskapsløftet - Vurdering • Vurderingspraksis er endret etter Kunnskapsløftet. • Svært viktig – VURDERING • Forutsetter: kollektiv normering • Det er ulike meninger om økt dokumentasjonskrav. • Relasjonen mellom profesjon og standarder
Kunnskapsløftet - oppsummering • Strukturendringene er på vei – rammevilkår (men disse justeres underveis) • Skoleeier og ledelse øker i betydning • Tolkning av sentrale mål og formulering av lokale mål og strategier • Lærerollen: profesjonalisering i forhold til innhold og metoder
Kunnskapsløftet • Og nesten til slutt; • Når det normative ikke regulerer; hvordan bruke styringsdata – evidens for forbedring • Styringsdilemma • Variasjon: kommuner, skoler, lærere, elever, foreldre.. • Differensiering i tiltak • Revitalisering av grunnleggende grunnleggende ferdigheter
Hva nå ? • Forskning: • Videreutvikling måleinstrumenter (liten og stor N) • Videreutvikling teori- og praksisutviklende studier (liten n) • I praksis • Utfordring: systematisk bruk av data og analyser, samt konsekvenser av disse • Utfordring: kombinasjon av ulike kunnskapsformer
Om dagen • Mange spennende sesjoner • Synteser og internasjonale perspektiver • Kunnskap og utdanningspolitikk
Kunnskapsløftet – til slutt • Kunnskapsløftet + andre studier gir: • Kunnskap som gir økt innsikt for politikkutforming og implementering • Struktur informasjon • Beskrivende • ”Klima” • Men mindre presis kunnskap som kan forbedre praksis • Retningsgivende • Teoribasert • ”Været”