1 / 9

Blagg og Yule (1984) – Bruk av makt i tilbakeføring.

Blagg og Yule (1984) – Bruk av makt i tilbakeføring. 3 grupper barn til ulik behandling: A) 30 ”forced flooding”, B) 20 hjemundervisning og terapi, C) 16 hospitalisert. A) 90 %, B) 10 % og C) 37 % på skolen året etter. Studien er kritisert metodisk. Når kan man bruke makt ?.

marek
Download Presentation

Blagg og Yule (1984) – Bruk av makt i tilbakeføring.

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Blagg og Yule (1984) – Bruk av makt i tilbakeføring. • 3 grupper barn til ulik behandling: A) 30 ”forced flooding”, B) 20 hjemundervisning og terapi, C) 16 hospitalisert. • A) 90 %, B) 10 % og C) 37 % på skolen året etter. • Studien er kritisert metodisk.

  2. Når kan man bruke makt ? • Ved akutt debut, ikke tidligere vegring, og tro på bedring relativt raskt. • Når man er sikker på at terapeut, foreldre og skole greier å håndtere situasjonen. • Når man ikke vanærer barnet / ungdommen, • Når behandlingsansvarlige er tett på og evaluerer fortløpende.

  3. Hindringer i behandling: • Sekundær gevinst ved fravær. • ”Terapivegring” – kommer ikke til klinikken. • Fiendtlige holdninger overfor barnet og psykopatologi hos foreldre. • Tap av skoleferdigheter, mister motivasjon. • Tilbakefall.

  4. Avgrensede mål i tunge saker. • I særlig kroniske saker er full tilbakeføring antakelig til skolen ikke sannsynlig. • Noe skolegang ( eller annen rutine med innhold ) er bedre enn å bare sitte hjemme. • Behandleren må sammen med de andre aktørene drøfte realistiske mål og tiltak • Jo mer man investerer, jo mer skjer, men kanskje ikke alltid integrering !!! • Case eksempel, 3 jenter i egen gruppe.

  5. Forløp

  6. Forløp - barn • 25 % med spontan bedring eller at foreldre / skole finner ut av det. • Debut i ungdommen, varighet >2 år, depresjon, og lavt evnenivå = dårligere prognose. • Behandling hjelper, selv om man ikke ”kurerer” tilstanden.

  7. 70 % med bedring 6 mnd og 3 år etter behandling. . Deprimerte dårligere v/ 6 mnd, bedre etter 3 år. Sosial angst / lærevansker dårligere utkomme. Lengre/ mer intensiv behandling av sosial angst kan gi bedre utkomme. 44 % fortsatt behandlingstrengende 10 år etter innleggelse. 43 % friske eller med småproblemer. God prognose : Debut og behandling i ung alder, normale evner. Behandlingseffekt skolevegringPoliklinikk Innlagte

  8. Skolevegring - voksen alder • Mange ”normalt” som voksne, men færre sosiale kontakter, og flere lever ennå hos sine foreldre. • 30 % tidligere skolevegrere har nevroser og arbeidslivsproblemer. • Mange voksne med angst (spesielt agorafobi) hadde skolevegring som barn.

  9. 15 år etter - japanske elever fra spesialskole for skolevegrere • Mange hadde tatt utradisjonelle utdannings- og jobbveier og hatt flere utdannings- og karriereavbrudd enn vanlig. • 60 - 70 % greide seg likevel godt i arbeids- og sosialt liv. • Unntak var de med særlig resistent vegring og / eller alvorlig psykiatrisk diagnose.

More Related