1 / 29

KLEVSTRAND PROSJEKTET

KLEVSTRAND PROSJEKTET. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET?. Vi hadde alt for mange enkeltvedtaks elever Vi gjorde det dårlig på nasjonale prøver Vi hadde mye atferdsvansker/dårlig læringsmiljø

mareo
Download Presentation

KLEVSTRAND PROSJEKTET

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. KLEVSTRAND PROSJEKTET

  2. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET? • Vi hadde alt for mange enkeltvedtaks elever • Vi gjorde det dårlig på nasjonale prøver • Vi hadde mye atferdsvansker/dårlig læringsmiljø Vi hadde brukt flere arenaer til å klage over situasjonen både via kommunalsjef og utdanningsforbundet. Vi mente at grunnen var for lite ressurser.

  3. TILTAK FRA SKOLEEIER • Prosjekt satt i gang av skoleeier med to klare målsettinger: • Få ned antall enkeltvedtakselever • Økt læringsutbytte for alle elever • Nedsatt en styringsgruppe, bestående av: • Kommunalsjef – Inger Lysa • Spes.ped.ressurs team – Tom Stormyr • PPT – Ivar Bøe • Skolens ledelse • Tillitsvalgt • Leder av FAU • Sekretær ved skolen til referat skriving

  4. RAMMEVILKÅR FOR PROSJEKTET • Oppstart 1. januar 2011, nytilsatt rektor. • Prosjekt over to år, avslutte 1. januar 2013. • Møte i styringsgruppa fire/fem ganger i året • 2 evalueringer underveis med hele personalet • Prosjektmidler til å reise bort med personalet • PPT stilte med en person til å være med på planleggingsdagene/uke 40. • Skolen fikk en veileder, Terje Oveland • Overføringsverdi til andre skoler • Utdanningsledelse m/med.best. Tillitsvalgtsrolle- skoleutvikling • Vi utvidet arbeidsåret med uke 40 de to prosjektårene • Oppstart en uke før skolen startet om sommer

  5. SITUASJONSBESKRIVELSE VED PROSJEKTSTART (målsetting 1) • Vi hadde 34 elever med enkeltvedtak etter §5.1, dvs. ca. 20% av elevene. • I tillegg hadde vi 16 elever, ca. 10% av elevene, som vi var veldig bekymret for -“gråsone” elever. Disse var på vei til å bli henvist. • Alle skolens ressurser gikk til å dekke opp spesial pedagogiske behov, vi hadde lite/ingen ressurser til forebyggende arbeid, ingen delingstimer, mye assistent bruk – for å få dekket opp spesial pedagogiske krav. Ond sirkel.

  6. Målsettingen var å komme på nasjonalt nivå, dvs. ca. 7% av elevene på enkeltvedtak etter §5.1 og “Gråsone” elevene fra 7% - 20% - tilpasset opplæring, TPO-plan. • Frigjøre spesial pedagogiske ressurser for å få bedre tilpasset opplæring for flere/alle elevene. Jobbe forebyggende.

  7. SITUASJONSBESKRIVELSE VED PROSJEKTSTART (målsetting 2) • Resultatene på de nasjonale prøvene var langt under både kommunalt og nasjonalt nivå. • Resultatene lå fra 1,5 til 1,9 • Vi hadde ingen lokale læreplaner • Dårlig læringsmiljø i klassene

  8. MÅLSETTINGER • Økt læringsutbytte for alle elevene på skolen. • Bedre læringsmiljø i klassene. • Bli bedre på tilpasset opplæring for alle elevene. • Være på kommunalt gjennomsnitt på nasjonale prøver ved prosjektslutt.

  9. HVILKE TILTAK SATTE VI I GANG? HVA OPPNÅDDE VI MED DEM? • Felles forelesninger/foredrag/kurs • Oppstartsseminar med alle involverte • Foredrag/kurs av Tom Stormyr - Læringsmiljø • Gjennomgang av FiN STIL - Læringsmiljø • Foredrag/kurs av Terje Oveland – Læringsmiljø • Planleggingsdager med fagkurs – Tilpasset opplæring • Foredrag/kurs av Joakim Kolnes – Tilpasset opplæring og spesialundervisning Økt kunnskap/forståelse – lik plattform for alle lærerne.

  10. Alle lærerne ble kontaktlærere: • delt arbeids byrde. • alle fikk ansvar for færre elever. • tettere oppfølging for hver enkelt elev. • 3 avdelinger/team: • Bli “eksperter” på sine trinn (1.-3., 4.-5., 6.-7.). • Tettere samarbeid på avdelingen. • Delt friminutt, samt trivselsledere – ro i friminutt. • Leksehjelp: • Leksehjelp 1. – 7. kl. • Kontaktlærerne har leksehjelpen. • Klasseledelse: • Bedre læringsmiljø for alle elever – ro i klassen. • Likt system på alle trinn, se vedlegg. • God struktur og forutsigbarhet, se vedlegg.

  11. RØD TID LÆRERENS TID • Lyttetid

  12. GUL TID Arbeidsøkt • Rekk opp handa • hvis du skal si noe til lærer. • hvis du må gå fra plassen din. • Jobb alene eller samarbeid med en annen – etter avtale med lærer.

  13. “LYSET” • Lyset skal tennes når elevene jobber selvstendig. • Lyset vil derfor ofte tennes når det er GUL TID. • Dersom det begynner å bli uro i klassen, setter læreren et kryss på tavla – som en påminnelse. Da får elevene tid og anledning til å “hente seg inn”. • Dersom uroen fortsetter, blåses lyset ut. • Da skal det være ro i 5 minutter – før lyset tennes igjen. Da vet elevene at de får en ny sjanse. • Etter avtale i forkant – vet elevene hvor mye av lyset eller hvor mange lys som skal til for å få belønning. • Belønning må være avtalt på forhånd.

  14. GRØNN TID “Fritid” • Du skal være rolig. • Du kan prate rolig med den du sitter ved siden av. • Du kan fortsette å jobbe. • Du kan gå rolig fra plassen din. • Du kan velge en ting fra “Valgoppgaver”

  15. STRUKTUR PÅ UNDERVISNINGSTIMEN

  16. Forts. tiltak • Faglig oppdatering: • Nye lokale læreplaner – prioriterte fag • Den andre leseopplæringa – eksempler mht. TPO i klasserommet • Regnetrappa – eksempler mht. TPO i klasserommet • Data/hjelpemidler: • Kurs for foreldre og lærere i Textpilot • Alle elever med spesifikke lese-skrive vansker fikk kurs i Textpilot • Lydbøker til alle som har behov • Aktivt bruk av Smartboard • LIKT – Program for læring med IKT • FiN STIL: • Tidlig intervensjon i læringsmiljøet • Kvalifisere lærerne til å forebygge, redusere og håndtere problematferd. • Opplæring i reglene – skolekampanje

  17. Økt fokus på nasjonale prøver • Bedre læringsmiljø, bedre på tilpasset opplæring • Prioriterte nye læreplaner i fagene norsk, matte, engelsk • Øke elevenes lese hastighet/forståelse – repetert lesing • Økt fokus på lære/lese strategier – bruke tekster fra gamle nasjonale prøver • Jobbe mer med problemløsningsoppgaver/tekstoppgaver i matematikk - problemløsningsskjema . • Gi elevene de beste forutsetninger for å gjøre det bra – grupper på 5 ved gjennomføring. • Forpliktet alle til å sitte tiden ut. • Økt lekse mengde • Bedre og mer informasjon til foreldrene om nasjonale prøver (fra 3. trinn) • Foreldrene har viktig rolle som motivator og pådriver hjemme. • Lekser i nasjonal prøveform • 4. og 7. trinn pålagt et sterkt fokus på nasjonale prøver, elevene må bli godt kjent med prøveformen og oppgavetypene. • Prate positivt, motivere til nasjonale prøver • Lage et eget rom på Fronter, hvor gamle nasjonale prøver blir lagt.

  18. Bikuben: • Tettere voksenkontakt • Skjermet arbeidsplass • Praktiske aktiviteter • Ulike kurs på tvers av klasser • Belønningssted • ART • PP-Tjenesten – skolen: • Tettere kontakt PP-Tjenesten og skolen. • KO-team – samarbeidspartnere/drøftingspartnere • PPT på skolen en dag hver uke (5-6 timer) – møter, observasjon, veiledning…. • Nye førtilmeldingsprosedyrer(se vedlegg) • Ny TPO-plan (se vedlegg) • Ny kartleggingsplan (under utarbeidelse)

  19. FØRTILMELDINGSPROSEDYRER 1. Dersom du er bekymret for en elev faglig eller sosialt, bør du: • Gjennomføre kartlegging/lage en pedagogisk analyse. • Bruk pedagogisk rapport (se vedlegg), som et arbeidsdokument (Det vil lette jobben dersom du må ha kontakt med PPT senere). • Dersom en elev scorer dårlig, må du gå grundigere inn å se på hva det er eleven strever med. • Informere på avdelingsmøte, slik at avdelingsleder vet om saken, det kan også være fora for å diskutere mål og tiltak, (LP-mod.). Avdelingsleder informerer på neste KO-team. • Vurdere om saken skal meldes inn til FiN STIL. • Ta kontakt med hjemmet å informere om situasjonen. • Utarbeide en TPO-plan med klare mål og tiltak, se vedlegg. • Etter endt periode (fra 1 – 6 mnd.), evaluering. • Dokumentere elevens progresjon eller manglende progresjon. • Skal tiltaket fortsette, er det andre tiltak som bør settes i gang? • Kan vi ta bort TPO-planen? • Bør det lages en ny TPO-plan? • Er det behov for støtte/veiledning fra andre? 2. Dersom tiltakene ikke gir fremgang/bedring bør det sendes en bekymring tilKO-team. • Informere om saken på KO-team (avdelingsleder el. Kontaktlærer). Tiltak som kan skje: • observasjon ved PPT • veiledning av PPT • Forslag til opplegg evt. tester som bør tas 3.Dersom ingen tiltak virker, og du fortsatt er bekymret, må du: • Fylle ut et tilmeldingsskjema til PPT (se vedlegg) • Legge ved ped.rapport, TPO –planer som er utarbeidet under pkt.1. (se vedlegg)

  20. FORMÅLET MED KARTLEGGINGSPRØVER OG VFL Opplæringsloven § 1-2, femte ledd (formålsparagrafen) sier at: “Opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev”. Dette innebærer at skolen må sette inn tiltak for tilpasset opplæring før den kan vurdere om det er behov for spesialundervisning. Opplæringsloven § 3 – 2, første og andre ledd, og § 3 – 11, første og andre ledd sier at: Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven øker kompetansen sin i fag. Kartleggingsprøvene og vurdering (VFL) skal kunne gi et bedre faglig og pedagogisk grunnlag for å organisere opplæringa, vurdere om det bør settes i verk tiltak og være et hjelpemiddel i arbeidet med tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring kan først bli en realitet når læreren har tilstrekkelig kunnskap om hva eleven kan. Derfor har skolen et kartleggingsprogram som fanger opp elevenes faglige utvikling (kartleggingsplan del 1). For elever som sliter på skolen faglig eller sosialt kan det være nødvendig med en mer omfattende kartlegging (kartleggingsplan del 2). I tillegg til økt fokus på VFL.

  21. Hva bør vi kartlegge? • Læringsmiljø • Språk/begrepsforståelse • Om eleven er leseklar - Leseforberedende aktiviteter • Leseferdighet - avkoding • Leseforståelse • Rettskriving • Tallforståelse • Regneferdigheter • Engelsk • Datakunnskap • Vi gjennomfører systematisk kartlegging for å: • Få kjennskap til elevens faglige og sosiale nivå slik at vi kan justere opplæringen og forbedre elevenes læring • Kunne gi råd om hvordan elevene kan forbedre seg. • Kunne gi tilpasset opplæring • Kunne samarbeide godt med foreldrene • Dokumentere

  22. Det er kontaktlærer som til enhver tid har ansvar for å vite hvor eleven er i faglig og sosial utvikling. Ved siden av underveisvurdering (VFL), observasjon, elevsamtaler, foreldresamtaler og prøver, skal alle kartlegges etter kartleggingsplan del 1. For enkeltelever med spesielle behov skal det vurderes spesielt hvilke tester som skal tas. Dersom kontaktlærer er bekymret for en elevs resultater skal skolens førtilmeldingsprosedyrer følges:

  23. Kartleggingsplan Del 1 – Alle elevene Del 2 - Bekymringselever Delt inn i: Avdeling 1: 1. – 3. kl. Avdeling 2: 4. – 5. kl. Avdeling 3: 6. – 7. kl. (ligger som vedlegg) Denne kartleggingsplanen skal brukes når et barn presterer bekymringsfullt svakt innen et område. Skolen må da lete etter grunnen til dette i henholdsvis skole og hjemmesituasjonen. Kartleggingen må preges av en dynamisk fremgangsmåte. Kartleggingsplan – del 2, skal skje i tett kommunikasjon med foresatte og nedfelles i en enkel plan/avtale. PPT kan bistå i dette arbeidet. Saken bringes opp på KO-team. Etter at del 2 er gjennomført, må lærer lage en tilpasset opplæringsplan for eleven som signeres av kontaktlærer, foreldre og ledelsen.

  24. Klevstrand skole Tiltaksplan – Tilpasset opplæring Elevens navn: Klasse: Født: Kontaktlærer: Kort beskrivelse av situasjonen: Skolens skal: Mål: Tiltak: Organisering: Hjemmet skal: Mål: Tiltak: Tidsperiode: Evaluering: Underskrifter: _____________________ Sted/Dato ____________________ _____________________________ _________________________ Foresatte Kontaktlærer Rektor

  25. HVOR ER VI NÅ? ER VI PÅ VEI MOT MÅLET? • Vi hadde 19 elever på enkeltvedtak, dvs. 11 % av elevene, ved prosjekt slutt. Ved oppstart neste skoleår har vi 10 elever på enkeltvedtak, dvs. 6% av elevene. • I tillegg hadde vi 15 elever som haddeegen plan for tilpasset opplæring, dvs. 9% av elevene. Ved oppstart neste skoleår har vi 20 elever med egen TPO-plan, dvs. 11% av elevene. • Nye lokale læreplaner i alle teorifagene. • Ny kartleggingsplan – bedre TPO • Godt læringsmiljø i klassene, god struktur og forutsigbarhet. • De to siste årene har vi vært på kommunalt nivå på nasjonale prøver på 5. trinn fra 2,0 – 2,3. På 8. trinn har det ikke skjedd mye endring, så det MÅ vi ta tak i.

  26. Nasjonaleprøver fra 2008 - 2012

  27. HVA ER GJENNOMFØRT/INNFØRT SOM FORPLIKTENDE? FELLESKAPSGEVINSTER? • Alle tiltakene vi har satt i gang er forpliktende, også etter endt prosjektperiode. • Elevene blir bedre ivaretatt • Kontaktlærer har ansvar – blitt flinkere til å kartlegge og tilrettelegge • Mer konkrete IOP`er/halvårsrapporter (friskmelding) • Tiltak kommer tidligere i gang – tilpasset opplæring • Tettere kontakt med PPT, kan få til observasjon/veiledning uten henvisning. • Vi vet hva eleven kan/ikke kan – tydeligere beskrivelse av eleven ved en evt. henvisning • Bedre læringsmiljø • Bedre resultater • Stadig evaluering av status – nye forbedringspunkter/utvikling • Sykefraværet blant personalet er halvert, fra 10% til 5 %.

  28. HVA GJENSTÅR? MANGLER? •  Vurdering for læring - bruke ulike innfallsvinkler. Få en oversikt over hva elevene kan/ikke kan, som igjen skal gi bedre læring for alle. Tar 10 % lærerstilling til det formålet neste skoleår (Betina) • Bli mer bevisst på de sterke elevene – gi dem utfordringer å strekke seg etter. • Mer trykk på mellomtrinnet, hardere prioritering på fagene norsk, matte og engelsk. Tettere kontakt med Stridsklev barneskole, hva gjør de som vi ikke gjør? • Mangler lokale læreplaner i de praktiske fagene (kroppsøving, musikk, kunst og håndverk)

  29. HVA MÅ VI HA MER KOMPETANSE PÅ? • Kurs i pedagogisk analyse (kollegaveiledning) • Kurs i STAS – kunne lese av resultatene. • Kursing i kartleggingsverktøyene vi bruker, kunne bruke resultatene for videre jobbing – tilpasset opplæring. • Fortsette å sende lærere på kurs, mht. diagnose kompetanse. • Sakkyndig vurdering – IOP (må samsvare). • Fagkurs, hvordan tilrettelegge undervisningen, slik at alle får størst mulig utbytte av undervisningen i klasserommet, praktiske tips og ideer. • Evidensbaserte lærerkompetanser, spesielt vurdering for læring (høyest effekt).

More Related