BRANNSIKKERHET FOR ELDRE HJEMMEBOENDE

1. BRANNSIKKERHET FOR ELDRE HJEMMEBOENDE Gjøvik brannvesen Harald Jahr Aaslund Varabrannsjef i Vestre Toten Kommune Dag Nilsen Branningeniør i Gjøvik Kommune

2. INNHOLD • Presentasjon av Gjøvik brannvesen • Byggteknisk forskrift (TEK 10), nye boliger • Hvordan kan en øke sikkerheten i eldre bygninger? • Trygghetsalarmer • Brannteori • Hvordan forebygge mot brann • Viktige tiltak • Bilder • Praktisk øvelse, slokke brann i brennbar væske med pulverapparat.

3. Leder forebyggende 1 Feiermester Brannsjef Regional alarmsentral- 110 Daglig leder 5 operatører 1 fullmektig Leder forebyggende Varabrannsjef Leder beredskap Lag A Brannmester + 4 Lag B Brannmester + 4 Lag C Brannmester + 4 Lag D Brannmester + 4 2,3 branningeniører 1 feiermester 5 feiersvenner 05.12.2001

4. VARSLINGSPLAN GJØVIK BRANNVESEN 110-sentralen Politi AMK Vaktlaget Førsteinnsats Annen bistand Støttestyrker Bistandskommuner Skogbrannfly Faste mannskap Gjøvik IUA-SFT Raufoss Ringsaker E-verk FIG-Gjøvik Nordre Land Rørleggervakt Industrivern Søndre Land Togledersentral Lillehammer RVR Østre Toten

5. Hva Jobber vi i forebyggende med? Tilsyn i særskilte brannobjekt Forvaltning av lover og forskrifter Motivasjon og informasjonstiltak Opplæring/øvelser Bistand til byggesaks avdelingen i kommunen

6. Antallet nordmenn over 80 år vil tredobles i løpet av de neste 50 årene. • Hva med brannsikkerheten for de som bor hjemme? • Det har kommet ny byggforskrift, som bedre vil ivareta sikkerheten for eldre. • Det finnes hjelpemidler for å oppgradere sikkerhetsnivået i eksisterende boliger.

7. NYE REGLERByggteknisk forskrift (TEK 10) • § 11-12. Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider • (1) I byggverk beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige rømningstiden. Følgende skal minst være oppfylt: • a) Byggverk, eller del av byggverk, i risikoklasse 4 hvor det kreves heis, skal ha automatisk brannslokkeanlegg.

8. Bygg som er oppført etter eldre forskrift kan sikres med Vanntåkeanlegg Prisen på et vanntåkeanlegg er fra 20 – 50 tusen.

9. Hvordan virker et mobilt vanntåkeanlegg • Vanntåke anlegg utløses automatisk ved branntilløp (styres av en røykdetektor). • Vanntåkeanlegg er egnet i leiligheter med oppholdsrom inntil 25m² • Vanntåkeanlegget virker slik at vann dusjes ut i bitte små dråper som blir til damp ved brann. Dette har to branndempende effekter: • Samtidig øker vannets volum voldsomt ved overgangen til damp. Dermed fortrenges oksygen fra flammene. • Fordampingen stjeler varme fra flammene og kjøler dem ned.

10. Bygg oppført før 2010 kan også sikres med Boligsprinkling • Boligsprinkling er et godt og effektivt tiltak for å øke brannsikkerheten i omsorgsboliger. • Hensikten med et boligsprinkleranlegg er å hindre overtenning i brannstartrommet lenge nok til at alle som må rømme gjennom rommet kan gjøre det. Deretter må hele brannobjektet gjerne brenne ned – eller opp - boligsprinklerinstallasjonen har likevel gjort jobben sin, fordi den er et personsikkerhetstiltak og ikke et verdisikkerhetstiltak !

11. Boligsprinkling redder liv og verdier • Boligsprinkler redder liv og koster ikke mer per kvadratmeter enn vanlig parkett. Likevel velger de aller fleste av oss parketten fremfor brannsikkerhet. • http://youtu.be/507gj_JWWSs

12. Trygghetsalarm Trygghetsalarmen gjør det mulig raskt å komme i kontakt med en hjelper hvis det er behov for det. Hvis trygghetsalarm vurderes som nødvendig, må det søkes om tjenesten, og kommunen skal fatte vedtak.

13. Trygghetsalarm i Gjøvik Kommune • 730 stykker har trygghetsalarm i Gjøvik • Gjøvik kommune har planer om å tilleggsutstyre trygghetsalarmen med røykvarsler, som varsler alarmmottak og hjemmehjelpen.

14. BRANNTEORI

15. BRANNTREKANTEN

16. BRANNFORLØPET BRANNFORLØPET OT Temp 3-5 min 1-3 døgn 2-10 timer 1 fase Start brann 2 fase Fult utviklet brann 3 fase Avtagende brann Tid

17. OVERTENNING • Flammene slår ut av vinduet • Temperatur i taknivå er ca. 500-600oC • Alt brennbart materiale brenner

18. BRANNRØYK • Røyk består av følgende: • Branngasser: CO, CO2, ”snadder”(S, Nox, Cl, CN, osv.) • Faste stoffer: Karbon C, Uforbrente partikler • Vann: Dråpeform og damp • Luft: Forbrent luft og innblandet luft • Fakta: • Røyk er brennbar • Røyk er ikke gjennomsiktig • Røyk er alltid giftig

19. Slik dreper brannrøyk http://www.youtube.com/watch?v=bdvxmK3hj8E&feature=player_detailpage

20. HVORDAN FOREBYGGE MOT BRANN

21. Hvordan starter dødsbranner?

22. FOREBYGGENDE TILTAK FOR EL. ANLEGG • Tørrkoking, bruk komfyrvakt/tidsbryter • Ta ut støpselet etter bruk av el. app. • Sjekk lampeskjermer etter svimerke • Unngå tildekking av lamper og ovner. • Skru av knappen på TV-apparatet • Kontroller sikringer, varmgang • Unngå for mye bruk av skjøteledninger • Ikke sett på vaskemaskin/tørketrommel/oppvaskmaskin på natt, eller når man er borte. • Bruk ikke oljefylte ovner uten tilsyn

23. FOREBYGGENDE TILTAK BAR ILD • Levende lys • Bruk ubrennbare lysestaker. • Ikke bruk brennbare lysmannskjetter. • Plasseres fornuftig. • Skal ikke forlate rommet hvor det er levende lys. • Røyking • Må ikke røyke på seng eller hvis man ligger på sofaen.

24. FOREBYGGENDE TILTAK PÅTENNING • Hold orden – unngå lagring av brennbart materiale inntil bygg. • Plasser søppelkasser/containere bort fra bygg. IKKE TILRETTELEGG FOR PÅTENNING

25. FOREBYGGENDE TILTAK BAR ILD • Fyring • Tørr ved • God trekk • Ikke brennbart materiale for nærme • Behandling av aske • Bruk gnistfanger ved åpen peis

26. VIKTIGE TEKNISKE TILTAK

27. RØYKVARSLER • Krav til røykvarsler • minst en pr. boenhet, skal høres godt på soverom (BRANNVESENET ANBFALER AT ALLE SOVROM UTSTYRES MED RØYKVARSLERE SERIEKOBLEDE) • monteres i taket, minst 0,5m fra vegg • testes hver mnd. • batteribytte hvert år • Røykvarslerens dag, når er det?

29. TILLEGGSUTSTYR TIL RØYKVARSLEREN • Batteriboks på vegg • Vibrator under hodeputa • Ekstra høy lyd

30. KOMFYRVAKT • Enkelt fortalt fungerer en komfyrvakt slik: En sensor er plassert i vifta over komfyren. Dersom det blir så varmt på koketoppen at det er fare for brann, gir sensoren beskjed til en bryter om å skru av strømmen til komfyren. Dermed kan en brann avverges. Noen komfyrvakter kan også slokke brann. • Komfyrvakt er påbudt i alle nye boliger fra 1. januar 2011. Finnes mange typer på markedet

31. SLOKKEMIDLER Eier av ethvert brannobjektskal sørge for at det er utplassert hensiktsmessig og et tilstrekkelig antall manuelt slokkeutstyr som skal kunne benyttes i alle rom

32. HÅNDSLOKKERE • Husbrannslange • fast tilkoblet • lett å håndtere • Pulver • plasseres hensiktsmessig • kontroll av apparatet • kontroll hvert 5. år • full service hvert 10. år

33. HÅNDSLOKKERE • Skum • plasseres hensiktsmessig • bytte skumvæske hvert 5. år • Gass CO2 • brukes lite i det private • Frityr • spesial slokkemiddel for frityrgryter

34. Noe å tenke på? Slokkeskum erstatter ikke påbudte slokkeutstyr, men kan være et bra supplement til slokkeutstyret du har fra før. Les nøye på boksen hva skummet er egnet til å slokke. Noen typer slokkeskum, hentet fra nettet. Hvor mange typer som finnes har ikke vi sjekket ut.

35. RØMNINGSVEIER • Det skal være minst to alternativer • Rømningsveiene skal være ryddige og lett fremkommelige • Test alternativ rømningsvei, kan den brukes av deg?

36. VARSLING • Sørg for at alle i huset blir varslet om brann • Meld fra til brannvesenet tlf: 110 • Oppgi nøyaktig adresse og kommune • Tenk sikkerhet • prøv å slokke • kom ut i sikkerhet

37. BILDER

41. BRANNVERN Sikkerhetssjekk for hjemmeboende pensjonister. SJEKKLISTE FOR HJEMMEBOENDE

42. Veiledning til sjekkliste.

43. BRANNVERN