Urininkontinens hos hjemmeboende

1. Urininkontinens hos hjemmeboende Definisjon UI Forekomst UI Hjemmesykepleie, def, bruk av hjspl Kroniske sykdommer og UI Sykepleiefaglige utfordringer relatert til UI i hjemmesykepleien Utredningsmodell Studie -resultater

2. Definisjon urininkontinens • Urininkontinens er av International ContinenceSociety definert som: • «Enhver ufrivillig lekkasje av urin» • Kilde: Haylen BT, De Ridder D, Freeman RM et al. An internationalUrogynecologial Association (IUGA)/International ContinenceSociety (ICS) joint report ontheterminology for femalepelvicfloordysfunction. Neurourol. Urodyn. 2010: 4-20.

3. På tross av lite oppmerksomheter UI en hyppig diagnose på verdensbasis Global forekomst i antall millioner personer i alle aldre (UI >5år) UI Diabetes Astma KOLS Epilepsi Kilde: Data fra WHO, Irwin DE et al, 2011

4. UI – et omfattende helseproblem blant hjemmeboende eldre • Hos personer 35 år og eldre er forekomsten av UI 25% blant kvinner og 5% blant menn. • 15-50% av hjemmeboende eldre ≥65 år har UI • Knapt halvparten av hjemmeboende eldre med UI er blitt utredet • Årlig insidens (eldre ≥65 år) : Kvinner ca 20%, • Menn ca 10% Kilde: Raz (2001), Abrahms et al (1998), Hannestad et al (2000), Du Moulin et al (2009)

5. Definisjon hjemmesykepleie • ”Hjemmesykepleie er en generell og • omfattende sykepleietjeneste med • forebyggende, • behandlende, • rehabiliterende • og/eller lindrende funksjoner.» Ref.: WHO 1994, gjengitt i Åsheim og Solheim 2004:17

6. Bruk av hjemmetjenester i Norge Sannsynlighet for å trenge hjelp i hjemmet er sterkt knyttet til alder Med høyere alder er det økning i forekomst av UI • Kilder: Statistisk sentralbyrå, 2012.

7. Økende forekomst av kroniske sykdommer og tilstander som påvirker vannlatingsfunksjon og kontinensmekanismer. • Diabetes • Astma /KOLS • MS • Parkinson • Kognitiv svikt/Demens • Overvekt • Psykiatriske lidelser • Rusproblematikk • Funksjonssvikt som følge av kronisk sykdom • Medikamentbehandling – virkning/bivirkning

8. Dagens hjemmesykepleie Hjemmesykepleie med tidsstyrt omsorg ? Faktisk antall sykepleiere på vakt er 24 % lavere enn planlagt (2010-tall med data fra 14 kommuner, NSF)

9. Utfordringer relatert til urinveisinkontinens hos hjemmeboende eldre • Hjemmet som arena i møte med pasienten • Grunnleggende behov • Kompleksitet • Kognitiv svikt/demens • Hygiene • Kontinuitet i pasientoppfølging • Kompetanse • Utredning og behandling Sørbye et al 2008

10. Utredningsmodell UI i hjemmetjenesten Diagnoser Medisiner Anamnese Gynus Prostata palp Kartlegging Registrering Informere/Motivere Tiltak/tilrettelegging Forflytningsevne Balanse Treningsopplegg

11. Ulik oppmerksomhet rettet mot UI i ulike land: fire studier som belyser kunnskap og oppfatning av UI. • Intervju av allmennleger • Omsorgspersoner til personer med UI • Generell befolkning • Politikere, politisk influerende og «betalende» for helsetjenester

12. Studie 1 • I mars 2010 ble 550 allmennleger fra Frankrike, UK og Polen intervjuet . • Resultater: • UI blir sjelden diskutert av lege og pasient, noe som bidrar til at pasienter ikke får tilgang til utredning og behandling for sine plager. • Intervjuene avdekket også at bare 5% av legene var bekvem med å håndtere inkontinens. De legene som ikke var fortrolig med å håndtere slike plager unngikk å spørre pasienteneominkontinens.

13. Studie 2: Omsorgspersoner til personer med UI og mulig influens på deres livskvalitet (intervju av 600 omsorgspersoner). • Resultater: • Omsorgspersoners ansvar for inkontinenspleie bidrog til opplevelse av lavere livskvalitet på grunn av: • Pasientens avhengighet av hjelp • Lite informasjon, kunnskap og opplæring • Opplevelse av maktesløshet • Følelse av emosjonelt og fysisk belastning • Omsorgsbyrden bidrar til å gi opp å leve et ønsket /normalt liv.

14. Studie 3: Intervju av ca 4200 personer i den generelle befolkning (personer med UI og omsorgspersoner/pårørende). • Resultater: • Høy grad av oppmerksomhet , men lite kunnskap om inkontinens (spes UI) i den generelle befolkning. • I 80-90% av intervjuene var det stor samstemthet om at UI har stor innflytelse i dagliglivet og på personer med UI sitt syn på seg selv. • Ca 90% av de intervjuede med UI opplevde UI som et alvorlig («quiteserious») problem. • Ca 50% av personer fra UK, Sverige og Tyskland med ufrivillig vannlating bekreftet at de ikke hadde søkt hjelp for sine inkontinensplager.

15. Studie 4: Politikere og helsemyndigheters syn på UI • Resultater (utdrag): • Mangel på samarbeid mellom helsetjenesten og sosiale tjenester • Omsorgstjenesten har større fokus på behandling/håndtering enn på forebygging • Helsepersonell mangler kunnskap for å veilede pasientene til f.eks trening for å kontrollere vannlatingen • Forslag til løsninger: • Øke oppmerksomhet på forekomst og konsekvenser av inkontinens og på forebyggende tiltak og behandling/tiltak • Utdanne helsepersonellsom omfatter forebygging, behandling og pleie. • Investere i utvikling av innovative produkter og terapi Kilde: TNS Infratest in cooperationwith SCA, General awarenessstudyin communitydwelling adults in 4 countries, Germany, Sweden, United Kingdom on line and the Tamil Nadu,-India face to face, Aug-Dec. 2013.

16. Ønske for fremtiden • Systematisk utredning og oppfølging av UI i primærhelsetjenesten. • Tverrfaglig samarbeid mellom : • sykepleiere • uroterapeut • lege • fysioterapeut • ergoterapeut • Helhetlig tilnærming

17. Referanser • Irwin DE, Kopp ZS, Agatep B, et al. Worlwideprevalenceestimatesoflowerurinarytract symptoms, overactivebladder, urinaryincontinence and bladderoutletobstruction. BJU Int. 2011;108:1132-8. • Haylen BT, De Ridder D, Freeman RM et al. An internationalUrogynecologial Association (IUGA)/International ContinenceSociety (ICS) joint report ontheterminology for femalepelvicfloordysfunction. Neurourol. Urodyn. 2010: 4-20. • TNS Infratest in cooperationwith SCA, General awarenessstudy in communitydwelling adults in 4 countries, Germany, Sweden, United Kingdom on line and the Tamil Nadu,-India face to face, Aug-Dec. 2013.