Muligheter og utfordringer for fagskoler Ivar Lien, Leder RFF og NUTF Rektor v/Fagskolen i Gjøvik

1. Muligheter og utfordringer for fagskolerIvar Lien,Leder RFF og NUTFRektor v/Fagskolen i Gjøvik

2. Lov om fagskoler 2003 Fagskoleutdanning =Yrkesrettet høyere utdanning • Fra et halvt til to års utdanning, modulbasert, hel- og deltid • Utdanningene skal være yrkesrettet tertiærutdanning • Kompetansen skal kunne tas i bruk direkte i arbeidslivet • Skal tilfredsstille arbeidsmarkedets økende behov for yrkeskompetanse (inkl. sertifiseringer som mesterbrev og installasjonsprøve) • Fokus på samarbeid og kreativitet • Godkjennes av NOKUT (samme som høgskolene) • Loven ble revidert i 2007, skoler kan gis akkreditering, skal ha system for kvalitetssikring. • Fagskolebegrepet lovbeskyttet. • Fagskoleutdanning er en tertiærudanning (Enstemmig KUF-komite V-07)

3. NOKUTs vurdering Fagskoleutdanning = yrkesrettet høyere utdanning • Vurdering av administrative forhold, herunder styringsordning, reglement og klagebehandling • Faglig vurdering av utdanningstilbudet.Vurderes av en sakkyndig komité • Vurdering av utdanningens • Innsatskvalitet • Prosesskvalitet • resultatkvalitet

4. Opptakskrav • Fullført og bestått videregående opplæring, elev eller lærling etter reform 94, yrkesfaglig studieretningog for helsefagene minimum ett års relevant praksis etter endt grunnutdanning. • Inntak på bakgrunn av realkompetanse • omfang og relevans av yrkespraksis • relevans av utdanning (teori tilsv. vk1, R-94) • søkerens egenvurdering

5. Dagens situasjon: Struktur

6. Dagens situasjon: kvalitetssikring

7. Internasjonalisering

8. Forvaltningsreformen

9. Sett under ett - NOU 2008:3

10. Kvalifikasjonsrammeverk • Fagskolene må på plass i et norsk rammeverk • Et rammeverk må omfatte all tertiærutdanning • Fagskolene er den naturlig karrierevei for de som velger yrkesfag i vgs (ca 50 % av undomskullet) • Studenter fra fagskoler tas rett inn ved høyskoler og universiteter i andre land • Studenter kan avslutte utdanningen i andre land • Fullført og bestått toårig teknisk fagskoleutdanning samt praksis vil naturlig havne mellom nivå 5 og nivå 6, avhengig av omfang og læringsutbytte.

11. Dagens situasjon: Forholdet til næringslivet

12. Det helhetlige utdanningsystem Ut i arbeid PhD Ut i arbeid, eller fortsatt studier Master Fagskole Høyskole Videregående opplæring

13. Oppsummering 1 • God skolestruktur- lokalt tilpassede utdanninger • God faglig bredde - nasjonal standard (NUTF og NUFHS) • Næringstilpasset opplæringstilbud, tekniske fag – toårig, helsefag ettårig • Både lederutdanning og teoretisk utdanning Fagskoleutdannede er etterspurte i arbeidslivet • Maritimt underlagt STCW-konvensjonen • Samarbeid med Mesterbrevnemda om Mesterutdanning • Samarbeid med NELFO om El-Installatør • Tett kobling mellom næringsliv og fagskoler i regionene Naturlig karriereveier for de som velger yrkesfag i vgs • Tilbakefører folk til arbeidslivet • Høyskoler blir universitet – større plass for fagskoler • Et helhetlig skolesystem må være målet

14. Oppsummering 2 Markedsføring. Den største utfordringen for fagskolene er å gjøre skoleslaget kjent for de aktuelle gruppene: Søkere, arbeidsgivere, arbeidslivet, beslutningstakere (private og offentlige), og andre utd.institusjoner Rekruttering til de utdanningene fagskolene gir. Mange søker seg i dag til andre utdanninger, og møter kanskje et skoleslag som ikke er i tråd med deres forventninger. Finansiering. I dag er kun de ”gamle” tekniske fagskolene finansiert, annen fagskoleutdanning er ikke finansiert. Dette skaper usikkerhet og fører til liten søkning innen fagområder som det er stort behov for i arbeidslivet, f.eks innen helse og sosialfag. Opptaksreglene til høyere utdanning diskrediterer fagskoleutdanning! Helhet i utdanningssystemet er lettere i utlandet enn i Norge!

15. KONKLUSJON FAGSKOLEN PÅ SELVSTENDIG PLASSI ET HELHETLIGUTDANNINGSYSTEM