Om tilbud og inntak i våre 46 videregående skoler Ved Nils Skavhellen Inntaksleder

1. Om tilbud og inntak i våre 46 videregående skoler Ved Nils Skavhellen Inntaksleder

2. Generelle vilkår for inntak Lovlig opphold i landet • Søker som oppholder seg i landet i påventeav oppholdstillatelse, har ikke rett til plass i videregående skole. • Asylsøkere under 18 år kan likevel tas inn til videregående opplæring i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom de får avslag på søknaden om oppholdstillatelse. • Søkere fra Eu-land vil ha rett til plass i videregående skole på samme vilkår som norske statsborgere

3. Generelle vilkår for inntak UNGDOMSRETT:    • Søker som er ferdig med ungdomsskolen har rett til tre års videregående opplæring.  Retten må tas ut innen fem år etter at en har begynt i videregående skole  • Minoritetsspråklig elev kan, etter søknad, få utvidet retten sin til fem år innenfor en frist på sju år. En kan uansett grunn bare ha Ungdomsrett til det kalenderåret en fyller 24 år.  • Det brukes ikke av Ungdomsretten når eleven går i innføringskurset/innføringsklassen for minoritetsspråklige elever

4. Generelle vilkår for inntak VOKSENRETT:   • Søker over 25 år har Voksenrett til videregående opplæring når en ikke har studie-/fagkompetanse fra tidligere.  • Søkere over 25 år kan også gå i ordinær videregående skole, men det mest vanlige er at disse får opplæring i tilrettelagte tilbud for voksne elever.

5. Inntakskrav til videregående skole Må dokumentere at • har gjennomgått norskgrunnskole eller b.har gjennomgått allmenn grunnopplæring i heimlandet i minst 9 år eller har kunnskap og kompetanse på nivå med norskgrunnskole

6. Søkere som ikke har grunnskole Søkere som ikke har grunnskole: Må henvende seg til kommunen de bor i for å få grunnskoleopplæring Dette gjelder selv om en er 16 år eller eldre

7. Innføringsklasse for minoritetsspråklige Innføringsklasse/ innføringskurs for minoritetsspråklige: • elever som har tatt grunnskolen, det vil si - minst 9 år ihjemlandet • elever med norsk grunnskole og som ikke har gode nok norsk-kunnskaper til å følge et ordinært Vg1 kurs.

8. Innføringsklasse fortsetter Disse skolene skal etter planen ha innføringskurs for minoritetsspråklige, skoleåret 2012-2013: • Bergen Katedralskole • Fana gymnas • Olsvikåsen videregående skole • Årstad videregående skole • Åsane videregående skole • Bømlo vidaregåande skule • Kvinnherad vidaregåande skule • Odda vidaregåande skule • Stord vidaregåande skule • Voss vidaregåande skule • Øystese gymnas Dersom det melder seg for lite søkere kan tilbudet bli lagt ned ved en ellerflere skoler

9. Egne Vg1 kurs for minoritetsspråklige • Vg1 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige Bergen Katedralskole For å søke dette kurset må du kunne bra norsk Kurset gir kompetanse til å søke vg2 for minoritetsspråklige ved samme skole • Vg1 Helse- og sosialfag for minoritetsspråklige Fyllingsdalen videregående skole For å kunne søke disse kursene må du kunne bra norsk. Kursene gir kompetanse til å søke seg inn i ordinære Vg2-kurs

10. Ordinære Vg1 kurs 9 yrkesfaglige utdanningsprogram: • Bygg- og anleggsteknikk • Design og håndverk • Elektrofag • Helse- og sosialfag • Medier og kommunikasjon • Naturbruk • Restaurant- og matfag • Service og samferdsel • Teknikk og industriell produksjon

11. Ordinære Vg1 kurs fortsetter 3 utdanningsprogram – studierettet: • Studiespesialisering • Idrettsfag • Musikk, dans og drama

12. Innsending av søknad Søknaden skal registreres på Internett. (Unntak de som ikke har fødsels- og personnummer) I tillegg skal det sendes inn ”Tilleggskjema for minoritetsspråklige” Ta kontakt med rådgiver på skolen din for nærmere informasjon

13. Vedlegg til søknaden Vedlegg som alltid må legges ved søknaden: • Bekreftelse på grunnskoleopplæring • Bekreftelse på oppholdstillatelse • Søkere fra EU/EØS land må bare legge ved ID-siden i passet, og trenger ikke formell oppholdstillatelse

14. Søknadsfrist Søknadsfristen er 1. mars 2012 (kl 23.59) www.vigo.no

15. Svar på søknaden 1. Inntaksomgang: Svar sendes ut ca. 6. juli Melding om at inntaket er ferdig blir sendt på sms. Deretter må du gå inn på www.vigo.no for å se inntaksresultatet, og svare på om du tar imot tilbudet du får. Søkere som ikke har opplyst mobil- telefonnummer får skriftlig svar om inntaks- resultatet. Disse må sende inn svaret sitt på papir. Svarfrist: 27.juli

16. Svar på søknaden fortsetter 2. Inntaksomgang: Svar sendes ut 2.august Svar (på sms) blir bare sendt til de som får endring i forhold til 1. inntak Du skal svare på Internett vigo.no Svarfrist: 12.august

17. Svar på søknaden fortsetter 3. Inntaksomgang: Svar sendes ut 14.august Svar (på sms) blir bare sendt til de som får ny plass. Svarfrist: skolestart

18. Skolestart Første skoledag er mandag 20. august Du må møte på skolen første skoledag. Det er ditt ansvar å møte på skolen til rett dag/tid. Dersom du ikke møter første skoledag, og ikke har fått skriftlig permisjon fra skole, har du ikke rett til å få plassen tilbake dersom du møter frem senere.

19. Informasjon om videregående opplæring finner dere påwww.vilbli.no Her finner dere brosjyren oversatt til 18 språk!!

20. Søknadsskjema finner du på www.vigo.no

21. Torbjørn Mjelstad Opplæringsavdelingen 2012 Yrkesrettet utdanningsprogram

22. Yrkesutdanning Yrkesutdanning er viktig del av videregående opplæring Opplæringen gir deg et Fagbrev Halvparten av elevene våre velger en yrkesutdanning I Hordaland er det over 4000 lærlinger Det finnes over 180 fagområder De fleste likevel konsentrert rundt 25 fagområder

23. Hva kan du bli? Yrkesopplæringen tilbyr utdanninger for enhver smak. Elektriker, Tømrer, Helsefagarbeider, Frisør, Rørlegger, Matros, Barne-og ungdomsarbeider, Kokk, Bilmekaniker. Gode framtidsutsikter for de med fagbrev. Norge kommer til å ha mangel på fagarbeidere. Fortsetter utviklingen slik som i dag kan vi mangle 65 000 fagarbeidere i 2030. Oljesektoren merker det allerede. Gode muligheter for utdanning videre, etter endt yrkesopplæring. Fagskole Ingeniør

24. Forskjellige utdanningsløp yrkesfag Det vanligste er to år i skole, vg1 og vg 2 + to år i en bedrift = Fagbrev MEN – det finnes også andre veier til fagbrev. Dessuten har dumulighet for påbyggingskurs i ett år til generell studiekompetanse, slik at du kan komme inn på Universitet/høyskole.

25. Forskjellige utdanningsløp yrkesfag Ingen dører er stengt. Alt er mulig. Med Yrkesfag kan du få både i pose og sekk.

26. Veier videre etter fagbrev Fagskoleutdanning er en påbygging av yrkesopplæringen. Den har inntakskrav fag/svennebrev. Dette er attraktive utdanninger. - Du kan starte egen bedrift - Du kan bli ingeniør innen maritime fag, bygg og anleggsfag maskinfag osv... I dag har vi over1000 studenter i fagskolene i Hordaland.

27. Veier videre etter fagbrev Vi har også fagskoleutdanning innen helse og sosialfag Det er i dag et stort behov for arbeidskraft innen helse og omsorg

28. ØKONOMI Som lærling skal du ha lønn i læretida. Lønnen varierer etter hvilket fag du tar og øker gradvis. Det er også mulig å søke stipend og lån fra lånekassen. Bedriftene får penger for å drive med opplæringa . Attraktive jobber, gode lønninger. Som faglært får du høyere lønn og tryggere jobb enn ufaglærte

29. Som lærling skal du ha: Et arbeidsforhold med arbeidsavtale Rettigheter og plikter som arbeidstaker Du er ansatt så lenge lærekontrakten er gyldig, det vil si i hovedsak to år.

30. Hvordan få seg læreplass 1. Fylkeskommunen er i lærlingordningen avhengig av samarbeid med næringslivet. 2. Ikke alltid elevenes ønsker matcher bedriftenes behov 3. Bedriften bestemmer hvem den vil skrive kontrakt med Søke læreplass = Søke jobb

31. 2010 læreplass Over 95% av kvalifiserte søkere til læreplass fikk det i 2011 Ikke alle er kvalifisert, dvs at de har stryk i flere fag. Noen av søkerne har for mye fravær. Da er du lite attraktiv for en arbeidsgiver Dårlig orden Husk at du skal bidra til bedriftens inntjening.

32. Mer informasjon Utdanningssystemet i Norge er ikke enkelt å forklare på en liten halvtime. Det er derfor viktig at du tidlig begynner å søke informasjon om muligheter. Tenke igjennom hva som passer for deg. Liker du praktisk arbeid eller liker du å best lese og studere. Mange ungdommer velger feil, bruk de informasjonskanalene som er tilgjengelig, og finn ut hva som er din styrke eller interesse. Husk det er din framtid, ingen spørsmål er for dumme!