IPS Modellen Arbeidspsykolog Arne Svendsrud Bransjeforeningen Attføringsbedriftene

1. IPS Modellen Arbeidspsykolog Arne Svendsrud Bransjeforeningen Attføringsbedriftene arne.svendsrud@nhoservice.no

2. Problem • Kostnadene knyttet til psykiske lidelser øker i hele den vestlige verden • Uføretrygd • Utenforskap • Osv • Det har vært mangelfull utvikling av metodikk for å løse dette problemet, mange av modellene har vært for sektoriellt avgrenset og/eller ikke hatt arbeid som mål eller ikke hatt spisset metodikk rettet mot fungering i arbeidslivet.

3. Lys i tunnellen 1 • Mer optimisme i fht alvorlige psykiske lidelser og fungering enn tidligere • Recovery forskning • Man blir friskere/fungerer bedre med sin psykiske lidelse når man er i jobb? – hittil har man tenkt at de skal være sammen med andre ”syke” i skjermede tilbud, for eksempel dagsentre etc.

4. IPS – et nytt paradigmeskifte • IPS kan være like viktig for fremtidens psykiatri/arbeid som kognitiv terapi viser seg å ha blitt på terapifeltet ????? • Amerikanerne implementerer det • Europeerne følger etter • Enkelte forsøk i Norge, VVV, Sykehuset i Bodø • Flere undergrunns IPS på vei.

5. Hvorfor så varm mottagelse? • Det er to problemer knyttet til metodikk for psykiske lidelser og fungering i arbeidslivet og IPS dekker de begge. • Samhandlings/systemproblemet • Metodikkproblemet

6. IPS gir Resultater • IPS gir mye bedre resultater enn alternative tilnærminger • IPS gir resultater på tvers av kulturer (nasjoner) • IPS gir stor økonomiske besparelser for samfunnet ved å få til fungering i ordinær jobb.

7. begynnelsen av 1990-tallet Alvorlige psykiske lidelser faget psykiatrisk rehabilitering behandling ikke nok jobb sentralt Sentrale navn: Gary R. Bond, Indiana University, Deborah R. Becker & Robert E. Drake , New Hampshire Psychiatric research senter Individual placement and support (IPS) I

8. IPS II • IPS er en Spesialvariant av SE metodikk tilpasset målgruppen psykiske lidelser • Publiseringer siden 1996 • Aksjonsforskning • Evidensbasert praksis

9. Forskning: • SE forskningen er stor sett basert på at SE tjenestene tilbys fra helsevesenet. • Gir bedre resultater en alternativer: mer arbeid, flere arbeidstimer, høyere lønn • Symptombedring, selvbildebedring og økt fornøydhet med øk situasjon. • SE gir resultater på tvers av kulturer (foreløpige resultater)

10. Nå situasjon i USA • Overveldende dokumentasjon på effektivitet i IPS • IPS har byttet navn til SE • US department of Health and human services – Substance abuse an mental health service administration • IPS ”rulles ut i USA • Dep har utabeidet profesjonellt omfattende materiale (SE KIT – evidence based practices kits - for oppbygging og drift av IPS tiltak slik at spredning skal skje raskt og med høy kvalitet • IPS begynner å få stor spredning i en rekke andre land bla europeiske land

11. Prinsippene 1.Deltakelse er basert på brukers valg 2.SE er integrert sammen med omfattende (psykiatrisk) behandling 3.Ordinær jobb er målet 4.Personalisert stønadsveiledning 5.Jobbsøk starter så raskt som mulig 6.Kontinuerlig tidsubegrenset oppfølging 7.Brukers preferanser er viktige

12. Drøft prinsippet… • + • - • Hva må til av endringer for å gjennomføre dette prinsippet i Norge?? – • Hva må til av endringer for å gjennomføre dette prinsippet i VVV lokalt hos deg?

13. 1.Deltakelse er basert på brukers valg • Hvis man vil jobbe kan man jobbe – begrep som ”work ready” er fjernet • Utelukkes ikke pga: diagnose, symptomer, arbeidshistorie, stoffmisbruk, kognitiv svikt etc.... • Forskning: Diagnose, symptomer, alder, kjønn, tidligere innleggelser, utdannelse eller stoffmisbruk predikerer ikke (dårligere) yrkesdeltakelse

14. 2.SE er integrert sammen med omfattende (psykiatrisk) behandling • Nøye koordinering av SE tjenester med behandlings og rehabiliteringstjenester • Behandlings og rehab tjenester rettes inn mot yrkesmessige mål • SE veileder deltar regelmessig i teammøter i behandlingsapparatet og har tett kontakt på annen måte • Teammøtene diskutere relevante behandlingsmål som: medikasjon, håndtering av symptomer, kognitive vansker, arbeid med sosiale ferdigheter eller selvfølelseproblematikk

15. 3.Ordinær jobb er målet • Deltids eller fulltidsjobber som finnes på det åpne marked – ordinært lønnet • Begrunnelser: • Mennesker med psykiske plager vil ha ordinære jobber • Jobb fremmer integrering og reduserer stigma • Selvbilde og symptomer bedres

16. 4.Personalisert stønadsveiledning • Frykt for å miste trygdeytelser er en hovedgrunn til å ikke søke ordinær jobb. • Presis og personalisert stønadsveiledning • Ved oppstart og underveis

17. 5.Jobbsøk starter så raskt som mulig • Innen 1 mnd. • Opprettholder tempo og fremdrift i prosess og motivasjon hos deltaker • Forskning: arbeidstrening minsker sjansen for yrkesdeltakelse (i fht SE) • Derfor ikke lov å rekvirere arbeidstrening, midlertidig arbeid, utprøving, skjermet arbeid – eller utredning/veiledning av lengre varighet

18. 6.Kontinuerlig tidsubegrenset oppfølging • Mange lidelser er kroniske eller endrer seg • Avsluttes aldri – tidsubregrenset oppfølging • Men omfang reduseres gradvis – målet for oppfølgingen er å oppnå uavhengighet av oppfølgingen

19. 7.Brukers preferanser er viktige • Forskning: Jobb og avgjørelser som er i tråd med brukers preferanser ser ut til å føre til lengrevarige arbeidsforhold • Brukers preferanser guider veiledning • Veileder anerkjenner brukers preferanser – dette er kritisk for resultatoppnåelse

20. EBP SE Kit

21. EBP SE Kit

22. SE Fidelity Scale og General Organizational Index

23. SE fidelity scale • Prosessmål: Måler i hvilken grad SE leveres • 15 programspesifikke item • Hver 6 mnd. • Predikerer formidlingsresultater med 0.76 • ”alle” intervjues

24. General OrganizationalIndex • Måler organisasjonsfaktorer som predikerer suksess i IPS tiltak

25. Vurdering av IPS for Norske Forhold • En god start for å bygge opp IPS tiltak av god kvalitet ville være å oversette amerikanerenes SE Evidencebasedpractice KIT. • Oversettelse • Vurdering av troverdigheten og effektivitet av IPS • Vurdering av ulike europeiske versjoner av IPS – hvilke tilpasninger har de gjort? • Kontakt med utviklerne av IPS • Vurderinger opp mot Norsk arbeidsmarked • Vurderinger opp mot Norsk tiltakssystem • Sluttrapport som inneholder overnevnte punkter • En slik gjennomgang vil være godt utgangspunkt for å raskest mulig bygge opp best mulige IPS tiltak i Norge