Komité for teknisk 8. februar 2011

1. Kommunedelplan for klima og energi 2011-2020Diskusjon av planens ambisjonsnivå gjennom mål, strategier og tiltak Komité for teknisk 8. februar 2011

2. Planens innsatsområder • Planen fokuserer på de samme innsatsområdene som staten har valgt i Framtidens byer; • Areal og transport • Energibruk i bygg • Forbruksmønster og avfall • Tilpasning til klimaendringer • Kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid og

3. Handlingsrom og virkemiddelbruk • Reduksjon av klimagassutslipp fra industrien er avhengig av statlig, økonomisk virkemiddelbruk. • Kommunenes reduksjonspotensial har sammenheng med kommunens roller og myndighetsutøvelse: • Ansvar for en langsiktig areal- og transportplanlegging • Eier og forvalter av en stor bygningsmasse • Myndighet for å godkjenne nye bygningers energieffektivitet • Ansvar for innsamling av avfall fra husholdningene i kommunen • Stor innkjøper, og posisjon til å utvikle markedet ved å sette miljø- og samfunnskrav

4. Mål og strategier i ny plan • Forslag til nytt hovedmål for klima: ”For å bidra til bedre bymiljø og bedre folks helse skal Sarpsborgsamfunnet redusere de direkte utslippene av klimagasser med 50 % innen 2020”. (Reduksjonen gjelder i forhold til utslippene i 1991).

5. Areal og transport Målsetninger – Sarpsborg skal: • Redusere arealforbruket pr. innbygger. • Redusere klimagassutslipp fra vegtrafikken. • Bedre tilbud og framkommelighet for gange, sykkel og kollektivreiser for å endre reisemiddelfordelingen. • Biltrafikken skal ikke øke, og helst reduseres selv om befolkningen og/eller antall arbeidsplasser øker. • Andelen reiser med sykkel skal økes til 8 %. Strategier – slik gjør vi det: • Nye bolig- og næringsområder skal ligge i nærheten av et effektivt, trygt og miljøvennlig transportsystem. • Øke arealutnyttelsen i byområdet gjennom fortetting og bruk av nedslitte og ubenyttede bolig- og næringsområder på nytt. • Lokaliserer attraktive boligområder i nærheten av skole. • Lokaliserer næringsområder med ”rett virksomhet på rett sted”. • Utvikler et transportsystem som gir reell mulighet til å velge mellom bil og kollektivtransport, sykkel og gange og stimulerer til miljøvennlig transport. • Avklarer framtidig trasé for nytt dobbelspor jernbane. • Utformer en parkeringspolitikk som bidrar til økt bruk av bysentrum. • Legge til rette for bruk av fornybare og miljøvennlige drivstoff i kjøretøy, blant annet ved å stimulerer til elektrifisering av bilparken. Foto: Erling Bakken

6. Areal og transport Samhandling med prosjektet Framtidens byer Samordning med kommuneplanens arealdel og sentrumsplan nødvendig. • Viktige tiltak vil være: • Legge klima-og energihensyn til grunn ved rulleringen av kommuneplanens arealdel og kommunedelplanen for sentrum. • Gjennomføringen av Sarpsborgpakka ( totalt 3,3 milliarder) vurderes gjennom finansieringsanalyser. ( 3 milliarder til vei og 300 mill til gang- og sykkel) • SK, FK og ØFK utarbeider en samarbeidsavtale som grunnlag for å søke om Belønningsmidler gjennom en 4-årlig rammeavtale • Prioritere framkommelighet for kollektivtrafikken og gjennomføringen av hovedplanen for gang-og sykkel • Parkeringspolitikk som ligger inne i belønningsordningen. • Etablere flere sykkelparkeringsplasser og vurdere etablering av bysykkelordning • Innkjøp av e-biler til bruk i kommunal transport og etablere flere ladepunkter • Holdningsskapende miljøarbeide, info web, opplæring skole og barnehage m.m. Nytt forslag: Stasjon for måling av Nox i Sarpsborg. (jfr. Bergen og andre byer)

7. Energibruk i bygg Målsetninger – Sarpsborg skal: • Redusere sitt energiforbruk og redusere andelen ikke-fornybare energi. • Redusere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg med 25 % innen 2020. • Redusere oljeforbruket i kommunale bygg 25 % innen 2020. (Reduksjonene skal gjelde i forhold til 2008-nivå). Strategier – slik gjør vi det: • Redusere energibehovet ved sterkere satsning på ENØK i bygninger og industri samt styrke bruken av fornybare energikilder. • Økt satsing på fjernvarme basert på fornybar energi. • Satse på utbygging av bygg og boliger med lavt energibehov hvor lokalisering i forhold til miljøeffektiv infrastruktur er ivaretatt. • Kommunen bidrar til kunnskapsbygging og setter krav til mer energi- og miljøvennlige byggeløsninger. • Redusere bruk av elektrisitet og olje ved oppvarming i kommunale bygg. • Økt satsing på bioenergi fra landbruket.

8. Energibruk i bygg • Viktige tiltak vil være: • Kommunen skal ha en ENØK-ansvarlig som rådgiver • Det utarbeides en ENØK strategi med analyser og tiltaksplaner for alle kommunale bygg • Vurdere etableringen av et lokalt kommunalt ENØK-fond • Krav om klima-og miljøvennlige lavenergiløsninger i nybygg og ved hoved rehabiliteringer • Videre utbygging av fjernvarmenettet i Sarpsborg • Fase ut oljebaserte fyrkjeler i kommunale bygg • Tilrettelegge for vannbåren varme i alle kommunale nybygg og ved hovedrenovering • Borg Næring og Eiendom AS, utvikler en miljø-,klima- og energistrategi som grunnlag for kjøp og salg av eiendommer • Ved innkjøp skal energisparing og miljøfremmende produksjon legges til grunn som kriterier • Stimulere til økt bygging/ rehablitering av lavenergi- og passivhus i Nedre Glomma • Kommunen skal utpeke pilotprosjekter til Framtidens bygg i regi av FB

10. Forbruksmønster og avfall Målsetninger – Sarpsborg skal: • Redusere den totale mengden husholdningsavfall pr innbygger sammenlignet med nivået i 2008. • Gjenvinne mer husholdningsavfall sammenlignet med nivået i 2008. • Øke gjenvinning av avfall i kommunale bygg. • Miljøsertifisere alle kommunale enheter innen år 2020, der 1/3 skal sertifiseres i løpet av handlingsperioden 2011 - 2014. • Redusere miljøbelastningen ved kommunale innkjøp av varer og tjenester. • Øke andelen økologisk landbruk til 15 % innen 2020. Strategier – slik gjør vi det: • Bedrer innbyggernes kunnskap og holdninger til forbruk og avfall. • Videreutvikler kommunens ordning for utsortering av husholdningsavfall. • Øke produksjon av biogass- og biodrivstoff basert på ulike typer organisk avfall. • Stimulere produsenter og leverandører til utvikling av mer miljøtilpassede løsninger. • Prioritere bruk av produkter og tjenester med miljø-, energi- og klimatilpasset profil. • Miljøfyrtårnordningen skal profileres for å spre erfaringer og kunnskap om hvordan miljøsertifisering kan bidra til økt konkurransekraft og bedre miljøprofil. • Stimulere til økt produksjon og forbruk av økologisk mat gjennom eksisterende nettverk. • Legge til rette for tiltak som reduserer utslipp av lystgass og forebygger tap av CO2 fra landbruksjord.

11. Forbruksmønster og avfall Samhandling og framdriften av VAR-planen er nødvendig for gjennomføring av tiltakene. • Viktige tiltak vil være: • Økt kildesortering; innføring av plastsortering, vurdere innsamling av matavfall i ny VAR-plan, henting av spesialavfall m.m. • Kommunen skal stimulere til ombruk eksempelvis et eget torg i Gatedalen vurderes i ny VAR-plan • Innsamling av matavfall vurders i ny VAR-plan. • Pilotprosjektet Grønnkommune starter miljøsertifisering av kommunale enheter innen år 2020, der 1/3 skal sertifiseres i løpet av handlingsperioden 2011 - 2014. • Samarbeid om utvikling av mer miljøtilpassede løsninger med lokale aktører, produsenter og leverandører eksempelvis gjennom Knutepunkt Østfold • Som stor aktør setter kommunen krav om miljøsertifiserte innkjøp av varer og tjenster. • Det settes fokus på villfyllinger ved å gjennomføre oppryddingsaksjoner-dugnader • Ny landbruksplanen må omhandle klimautfordringene og tiltak mot de viktigste kilder for utslipp av bla. lystgass og metan

12. Tilpasning til klimaendringer Målsetninger – Sarpsborg skal: • Sikres mot skadevirkninger som følge av klimaendringer. Strategier – slik gjør vi det: • Kommunen øker sin kunnskap om nødvendig tilpasning til klimaendringer lokalt og planlegger for å møte disse klimaendringene. • Har nødvendig oversikt over mulige fareområder for ras, skred, flom og vannivåstigning i kommunen. • Stiller nødvendige krav til prosjektering av fysiske anlegg slik at de tåler ekstremvær. • Ivareta naturmangfoldet og grønne områder. • Sikre god vannkvalitet. Foto: Erling Bakken

13. Tilpasning til klimaendringer Dette må ses i sammenheng med bla. ny VAR-plan, kommunens ROS-analyse, landbruksplan m.m. Viktige tiltak vil være: • Rehabilitering av avløpsnettet gjennomføres i samsvar med foreliggende planer. • Bidra i prosjektet ”Urban flommodellering” i regi av Framtidens byer • Modellering av avløpsnettet • Utplassere nedbørsmålere-online målinger for å øke kunnskapen om lokal nedbør • Under ROS-analysen for SK bidra i arbeidet med modell dambrudd Sarpsfossen. • Utarbeide temakart –havnivåstigning. Basert på ”Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner”. • Utarbeide flomsonekart og vurdere restriksjoner i lavtliggende soner gjennom arbeidet med kommuneplanens arealdel. • Revidere ras-og skredfarekart, temakart i kommuneplanens arealdel. • I tettbygde strøk med tette flater skal grøntområder og kantsoner sikres gjennom arealplanleggingen • Delta i fellesprosjektet ”Vannområde Glomma sør for Øyeren”.

14. Kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid Målsetninger – Sarpsborg kommune skal: • Tilrettelegge for at samfunnsutviklingen går i en klimavennlig retning. • Bygge kunnskap om miljø og klima hos barn og unge. • Skal ha tilstrekkelig kunnskap om miljø- og klimaforhold i kommunen, samt ha kompetanse til å gjennomføre riktige tiltak i egen virksomhet. Strategier – slik gjør vi det: • Prioriterer klima- og miljøopplæring i skole og barnehage. • Kommunen samhandler med næringslivet og frivillige lag og foreninger på miljøområdet. • Kommunen skal aktivt profilere miljøsertifisering. • Kommunen skal gi innbyggere og næringsliv god miljø- og klimainformasjon. • Gjennomfører kampanjer og miljømarkeringer. Foto: Charlotte Iversen Foto: Johnny Helgesen

15. Kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid • Viktige tiltak vil være: • Utarbeide og gjøre kjent et årlig miljø-og klimaregnskap for Sarpsborg kommune. • Etablere et samarbeid med Inspiria Science Center om skoleprogram som fokuserer på klima og energi • Gjennomføre skoleprosjektet ”KlimaAvis”- klimakommunikasjon hos ungdom • Kommunisere aktivt om hva innbyggerne selv kan gjøre for å redusere utslipp av klima-gasser bl.annet via kommunens nettportal,Ren Info m.m. • Kommunen vurderer innføring av miljøledelse som et lederutviklingsprogram • Klimaeffekten skal beskrives i alle politiske saksframlegg • Gjennomføre gå- og syklekampanjer til jobb • Gjennomføre ”Gå til skolen”kampanjer ved alle barneskoler • Markere europeisk mobilitetsuke oh bilfri dag for å stimulere til miljøvennlige transporter • Markering av ”Earth hour” –en symbolsk markering (dateing i mørket) • Alle elever skal gjennomgå undervisningsopplegget til Regnmakerne • Markering av Verdens Miljødag i Kulåsparken med barenhagene Nytt tiltak: Vurdere pilotprosjektet ”Vi starter i kjøkkenbenken”

16. Drøftingspunkter- Tilbakespill på følgende : Klima- og energiplanens: - Ambisjonsnivå (mål, strategier og tiltak) - Helhetsinntrykk av planen - Handlingsdelen settes opp som 4-årig rullerende tiltaksdel Synspunkter til disse tre punktene signaliseres på møtet. Klima-energiplanen legges ut på høring 8.mars.