Rekruttering og gjennomføring

1. Rekruttering og gjennomføring

2. Dagsorden 1. Rammene for rekrutteringsprosjektet 2. Rekruttering i utdanningssektoren 3. Økt kunnskap om studentene 4. Tiltak 5. Diskusjon

3. Rammene for rekrutteringsprosjektet

4. Tiltaksplan for likestilling og mangfold Hovedmål: Bedre kjønnsbalanse og minoritetsandel i utvalgte studieprogrammer, tiltakene har som mål både å rekruttere bedre blant mannlige og minoritetsspråklige studenter og sikre at studentene fullfører studiene ved UV. MEN, tiltakene gir også en positiv effekt for rekruttering generelt.

5. Prosent mannlige studenter på studieprogram

6. Minoritetsspråklige studenter • UV økt noe de siste årene, til drøyt 10 %. UV ligger på omtrent samme nivå som SV, HF og TF, og et godt stykke under MED-fak, OD og MN • Utfordring med statistikken

7. Hvorfor er rekruttering viktig? • Tiltaksplan for likestilling og mangfold • Finansieringsmodellen - Uttelling for avlagte studiepoeng • Helt essensielt å rekruttere motiverte studenter som har reelle forventninger og som kjenner til karrieremulighetene

8. Rekruttering i utdanningssektoren

9. UIO og UV er i en konkurransesituasjon • Økt fokus på rekruttering ved universiteter og høyskoler (NiFU) • Kampen om de beste hodene har blitt tøffere, UiO taper «markedsandeler” i søkermassen og har gjort dette over flere år • Ranking av universiteter og høyskoler: UiO har falt flere titalls plasser på ett år på Times Higher Education • UIO er Norges ledende universitet, men oppfattes som midt på treet og mindre attraktivt (Ethos 2010) • UV konkurrerer både med høyskoler og universiteter. Frafall til HiOA, men får også studenter herifra • Omdømme og tydelig budskap blir stadig viktigere i forhold til søkeres valg av studiested og studieprogram

10. Økt kunnskapsgrunnlag

11. Økt kunnskapsgrunnlag • Søkermassen til UiO og pedagogiske fag • Fokusgruppeundersøkelsen av TNS Gallup • UV-studenter; alders- og kjønnsfordeling • Produksjon av studiepoeng • Læringsmiljøundersøkelsen

12. Søkermassen til UiO Datagrunnlag fra Søkerundersøkelsen: • Data stammer fra 1600 besvarelser innhentet i 2010 blant et representativt utsnitt av alle utdanningssøkende som hadde Universitetet i Oslo blant de fem første prioriteringer i søknaden til Samordna opptak • Respondentene er ca. 1/3 menn og 2/3 kvinner

13. Søkermassen til pedagogiske fag Datagrunnlag søkerundersøkelsen: • Respondenter i gruppen pedagogiske fag er henholdsvis 40 % pedagogikk og 41 % spesialpedagogikk (81 % direkte svarrelevans) • Kjønnsfordelingen i gruppen pedagogiske fag er 22 % menn og 78 % kvinner

14. Søkermassen – tidligere erfaringer • 28 % av søkerne til UiO og 43% av søkere til pedagogiske fag var i arbeid • 18 % av søkerne til UiO og 29% av søkere til pedagogiske fag har tidligere studert

15. Søkermassen – geografi • 39 % av søkerne til UiO og 46 % av søkere til pedagogiske fag kommer fra Oslo fylke • 13 % av søkere til UIO og 22 % av søkere til pedagogiske fag kommer fra Akerhus • 6 % av søkere til UiO og 0% av søkere til pedagogiske fag kommer fra Sør-Trøndelag

16. Søkermassen – valg av studiested og program På en skala fra 1-5 har søkerne gitt svar 4 eller 5 (viktig eller svært viktig) på følgende grunn for valg av studieprogram for UiO. Tall i parentes er tall for gruppen pedagogiske fag:

17. Søkermassen – valg av studiested • Faglig kvalitet, 80 % (65 %) - omdømmerelatert • Gode forelesere, 68 % - omdømmerelatert • Studiestedets rykte, 62 % (49 %) • Sosialt miljø, 40 % (32 %) - omdømmerelatert • Nærhet til hjemsted eller familie, 38 % (48 %)

18. Søkermassen – valg av program • Personlig interesse for fagområdet, 94 % • Faglig kvalitet på studieprogrammet, 75 % (66 %) - omdømmerelatert • Jobbmuligheter etter studiet, 74 % - omdømmerelatert • Muligheter for et godt betalt jobb etter studiet, 54 % (44 %) – omdømmerelatert

19. TNS Gallup – fokusgrupper • TNS Gallup har gjennomført et kvalitativt studie blant mannlige elever fra videregående og mannlige bachelorstudenter på PED og SPED • I fokusgruppene kom det tydelig frem at både VGS-elever og bachelorstudentene bruker ”pedagogikk” som en samlebetegnelse for de pedagogiske fag, inkl. spesialpedagogikk

20. TNS Gallup – VGS-elever • Både pedagogikk og spesialpedagogikk forbindes med læreryrket og skolesektoren, primært barneskole/barnehage • Pedagogikk faller ut som studievalg fordi de ikke vet godt nok hva studiet kan brukes til utover karriere innen for skoleverket og undervisning • Bedre kjennskap til spesialpedagogikk; defineres som mykt fagområde • Men opplever studiene som positive og interessante når de vet hva det er

21. TNS Gallup opsummerer VGS-elever • Pedagogikk kobles til læreryrket som for dem signaliserer regresjon. De ønsker studier og jobb som er springbrett til gode karrieremuligheter, det private næringslivet og lønnsutsikter • Pedagogikkstudiet signaliserer ikke suksess og det fremstår ikke som ambisiøst • Spesialpedagogikk koples opp mot undervisning for barn og unge med særskilte behov - et område elevene ikke aspirerte til på dette tidspunkt

22. TNS Gallup oppsummerer for PED-bachelorstudenter • Bachelor i pedagogikk (bachelor i kultur og samfunnsfag, studieprogram pedagogikk) oppfattes som vagt og utydelig. Mange disipliner og høy tverrfaglighet gjør at studiet blir mer diffust

23. UV-studenter – fakultetsgjennomsnitt Kilde: Studieavdelingen, UIO

24. UV-studenter - underoppdeling Kilde: Studieavdelingen, UIO

25. UV-studenter- menn og alder %- fordeling på alder og program

26. Kjønns- og aldersfordeling • Alderssammensetningen for menn på de to programmene har så store forskjeller, at det kan antas at det også gir seg uttrykk i formell utdannelsesbakgrunn, livsforløp samt generell og studierelatert modenhet • Aldersdistribusjonen blant kvinner på de respektive programmer har samme trend som hos mennene, men forskjellene er så begrenset at det anses som tvilsomt at dette har noen praktisk betydning

27. Studiepoeng – produksjon pr. student pr. studieår Kilde: NSD – DBH

28. Studiepoeng – kjønnsfordeling på UVB-PED Kilde: NSD – DBH

29. Studiepoeng – kjønnsfordeling UVB-PED • Over en femårsperiode har de mannlige studentene produsert 161 studiepoeng, mens de kvinnelige ligger solid over med 205 studiepoeng. • Bilde fra UVB-PED blir ikke videreført til masternivå. • Isolert sett ligger studieproduksjonen for de kvinnelige studentene over UiO-gjennomsnittet for perioden og vesentligt nærmere UVB-SPED.

30. Studiepoeng – pr. mannlig student på UVB-PED og UVB-SPED Kilde: NSD – DBH

31. Studiepoeng – pr. student på UVB-PED og UVB-SPED • Over en femårsperiode har UVB-SPED-menn i perioden 2007-2011 produsert 207 studiepoeng, mens UVB-PED-menn har produsert 161 studiepoeng • Tilsvarende tall for UVB-SPED-kvinner er 227 studiepoeng, mens UVB-PED-kvinner har produsert 205 studiepoeng

32. Læringsmiljø – (TNS Gallup, 2012) • UV-studentene er overrepresenterte blant dem som: • er misfornøyde med selve studiet • sier at de i liten grad føler seg som en del av fagmiljøet på studiet de går på • har de laveste ambisjoner • synes at deres kompetanse i liten grad måles på en god og hensiktsfull måte • bruker færre timer på studiene sammenlignet med andre studenter

33. Læringsmiljø - referansegruppe • Bachelorprogrammene i sosiologi og psykologi • likheter i oppbygning av studieprogram samt at studiene er nærliggende områder innen samfunnsvitenskapen • Bachelorprogrammet i europeiske studier • tilhører annet fakultet • lignende studieoppbygging

34. Læringsmiljø - førstevalg

35. Læringsmiljø - trivsel UV’s trivselsscore er nest dårligst. Her bemerkes det at trivselen på UiO-nivå generelt er bedre hos studenter som studerer på førstevalg. UV har en større gruppe studenter på UVB-PED som ikke har programmet som førstevalg. Dette har betydning for omdømme.

36. Læringsmiljø – trivsel • Ved UiO oppgir studenter på førstevalg en høyere grad av trivsel sammenlignet med andre- og tredjevalg. Korrelasjonen påvises ikke ved UV - sammenhengen mellom førstevalg og trivsel er heller delvis negativ • Det er noe høyere grad av mistrivsel på UVB-PED og UVB-SPED sammenlignet med referansegruppene

37. Læringsmiljø – tilfredshet med studiet • 3 av 10 studenter på UiO sier at de ikke er tilfredse. UV-studentene er overrepresentert • En moderat samvariasjon mellom trivsel og tilfredshet. Ved UV er det noe lavere tilfredshet med studier enn det nivået av trivsel skulle tilsi • Andelen studenter med førstevalg er noe lavere ved UV og kan dermed være med på å forklare hvorfor det er en lavere grad av tilfredshet • Masterprogrammet i ped og sped har omtrent ingen misfornøyde studenter

38. Læringsmiljø – tilfredshet med studiet • Det er en positiv sammenheng mellom førstevalg og tilfredshet ved både UV og UiO • UVs studenter på første- og andrevalg er mindre tilfredse med studiet sammenlignet med tilsvarende studenter ved UiO • Ved UV er studenter på førstevalg overrepresentert blant dem som er misfornøyde med selve studiet i motsetning til UiO hvor andre- og tredjevalg har høyest andel misfornøyde

39. Læringsmiljø –fagmiljøet • 3 av 10 studenter sier at de i liten grad føler seg som del av fagmiljøet på studiet de går på ved UiO og UV’s studenter er overrepresentert blant disse • UV har en gjennomsnittlig fordeling på kontakt mellom studenter og forelesere • Det er imidlertid ikke gitt at studentene ønsker å være en del av fagmiljøet

40. Læringsmiljø – læringsutbytte • På UVB-PED og UVB-SPED er det en høyere andel studenter som oppgir et lavere læringsutbytte av forelesninger sammenlignet med andre programmer ved UV, samt snittet for henholdsvis UV og UiO • 19,8% av UVB-SPED oppgir lite læringsutbytte • Lektorstudentene ligger litt over snittet på UiO i forhold til læringsutbytte • Masterprogrammene oppgir høyere utbytte • Det er en positiv sammenheng mellom førstevalg og høyt læringsutbytte ved UV/UiO

41. Læringsmiljø – arbeidsmengde • Studentene bruker i gjennomsnitt 31 timer pr. uke på organisert undervisning og selvstudier. UV ligger med 26 timer lavest av alle sammen med TF • 36,1 % av lektorstudentene opplever arbeidsmengden som for høy (UIO 31,6%)

42. Læringsmiljø – ambisjoner • De højeste andelene med lave ambisjoner er på TF og UV • UV ligger på bunnen i forhold til andelen av studenter som har ambisjoner om å være faglig over gjennomsnittet • Det er en klar positiv sammenheng mellom førstevalg og faglige ambisjoner hvor studenter på førstevalg har høyere ambisjoner sammenlignet med dem på andre og tredjevalget • Førstevalg kan ikke være forklaringen på lavere ambisjonsnivå på lektorprogrammet

43. Tiltak

44. Hvilke rekrutteringstiltak motiverer og inspirerer søkerne? • Nettsider • Nesten samtlige potensielle studenter er innom institusjonenes nettsider før de søker • 6 av 10 av de som skaffet informasjon på UIO’s nettsider oppgir at dette i stor grad påvirket deres valg av utdanning

45. 2. Utdanningsmesse - 37 % oppgir at messene i stor grad påvirket deres studievalg 3. Skolebesøk og Åpen dag - ca 35 % har lagt merke til UIO 4. Brosjyrer og studiekatalog- 51 % oppgir at studiekatalogen i stor grad påvirket deres studievalg

47. Utfordringer i rekrutteringsøyemed • Hvordan utfordre samfunnets ensidige kobling mellom pedagogikk og læreryrket? • Gradsnavn skjuler kompetanse og karrieremuligheter • Hvordan rekruttere motiverte studenter med riktige forventninger? • Hvordan heve andelen (gode) førsteprioritetssøkere? • Hvilken målgruppe skal vi rette oss mot? • Hvordan spisse budskapet? • Hvordan oppnå god kommunikasjon på nettsidene? • Hvordan heve omdømmet til UV hos søkere?

48. Diskusjon

49. Hvordan utfordre samfunnets ensidige kobling mellom pedagogikk og læreryrket? • Hvilke komponenter i studiet synes du er viktigst å presentere i vår rekruttering rettet mot fremtidige bachelorstudenter? • Hvilke tiltak kan institutt og den enkelt initiere for å øke trivsel og tilfredshet med studiet?