170 likes | 453 Views
Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse (3ØB112). Lærebok: HOFF (2002, eller sendere): Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse. Forelesninger H-2006 Harald Romstad. kap.1 Innledning. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap.1 Innledning.
E N D
Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse (3ØB112) Lærebok: HOFF (2002, eller sendere): Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse Forelesninger H-2006 Harald Romstad kap.1 Innledning
Grunnleggende bedriftsøkonomisk analysekap.1 Innledning The age of Chivalry is gone; thats of sophisters. Economists and calculators has succeded. Edmund Burke
kap. 1 Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse Kap. 1 - Innledningen - Læringsmål: Skille mellom makro-, mikro- og bedriftsøkonomi Ha en forståelse av bedriftens plass i samfunnet og hvor avhengig den er av samfunnsutviklingen og omvendt Beskrive produksjonsfaktorene Forklare hvordan økonomien “bygger bro” mellom ressursknapphet og samfunnets umettelige behov og ønsker for varer og tjenester Forklare det økonomiske kretsløp, tilbud- og etterspørselsteorien Skille mellom markeds-, kommando- og blandingsøkonomi
OVERSIKT OVER ØKONOMISKE FAG kap. 1 • SAMFUNNSØKONOMI (SOSIALØKONOMI) Beskriver de økonomiske forholdene i samfunnet og forsøker å forklare sammenhengene, vi deler sosialøkonomien opp i: • MAKROØKONOMI Omhandler forholdene i økonomien som helhet • MIKROØKONOMI omhandler de enkelte beslutningstageres adferd: hovedoppgaven er å studere hvordan pris, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for hver vare • BEDRIFTSØKONOMI Har sitt teoretiske fundament i mikroøkonomien og beskriver og forklarer forholdene i den enkelte bedrift Harald Romstad
BEDRIFTSØKONOMI kap. 1 ”Harde fag” ”Myke fag” • Fagfeltet utvikler begreper og metoder som kan bedre styringen av og kontrollen med bedriftens virksomhet og utvikling • Avledede fagområder • regnskap • revisjon • markedsføring • investering-finansiering • budsjettering og økonomistyring • Bedriftsøkonomien omhandler ikke • personalledelse • organisasjonsfag • administrasjon LEDELSE men bedriftsøkonomien gir sammen med disse faga grunnlaget for å drive en effektiv ledelse Harald Romstad
BEDRIFTSØKONOMI kap. 1 • Fagfeltet utvikler begreper og metoder som kan bedre styringen av og kontrollen med bedriftens virksomhet og utvikling • Avledede fagområder • regnskap • revisjon • markedsføring • investering-finansiering • budsjettering og økonomistyring • Bedriftsøkonomien omhandler ikke • ledelse/administrasjon • organisasjonsfag • administrasjon Mange vil hevde at studier og bruk av incentivmekanismer i en led-elsesfunksjon er bedriftsøkonomi men bedriftsøkonomien gir sam-men med disse faga grunnlaget for å drive en effektiv ledelse Harald Romstad
En modell kap. 1 Et av redskapene, bl. flere: Bedrifts- økonomi LEDELSE-MANAGEMENT Mål forretningsidé -organisasjonsfag -samfunnsøkonomi -makro -mikro -administrasjon -kommunikasjon Organisasjons- struktur Produksjon produkter marked Er det ikke et konsistent samsvar mellom de fire relasjonene vil bedriften/organisasjonen ha problemer Harald Romstad
MAKROØKONOMI kap. 1 • Makroøkonomi omhandler de økonomiske forholdene i samfunnet som helhet • Nasjonalproduktet (BNP, NNP) • Sysselsetning • Konsum • Investeringer • Eksport/import • Inflasjon • Rentedannelsen • En forståelse av makroøkonomien og dynamikken i samfunnsutviklingen blir ofte undervurdert ved bedriftsøkonomiske, organisatoriske og samfunnsmessige beslutninger Harald Romstad
TRE GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER FOR ØKONOMISK TEORI kap. 1 • Samfunnets materielle og immaterielle ønsker, dvs. de varer og tjenester som ønskes av dets innbyggere og institusjoner, er i prinsippet ubegrensede eller umettelige • Det er knapphet på økonomiske ressurser Økonomiske ressurser def. = produksjonsfaktorene: • Arbeidskraft • Naturlige Ressurser • Produserte Produksjonsmidler • Kapital • Menneskets tidspreferanse kan def. = rente, dvs vår vilje (lyst) til å forbruke produksjonsfaktorer “i dag” i forhold til “i morgen” • Arbeidskraft • Naturlige ressurser • Produserte produksjonsmidler • Maskiner/teknologi • Kapital • Humankapital Harald Romstad
En definisjon av økonomi kap. 1 • Økonomien kan defineres som den mekanisme som allokerer de begrensede ressurser til konkurrerende bruk • Mekanismen påvirkes av “den usynlige hånd” • Forbrukernes behov og ønsker for hvilke varer og tjenester de ønsker (og hvordan de skal produseres) • Konkurransen blant produserende virksomheter om hvordan varene og tjenestene produseres • Rentenivået, et uttrykk for usikkerhet og forventninger om framtida Harald Romstad
DET ØKONOMISKE KRETSLØP kap. 1 Husholdninger Arbeidskraft, realkapital Varer og tjenester Varer og tjenester Skatter og avgifter Det offentlige (kommuner og staten) Faktormarkedene Varemarkedene Lønninger, renteinntekter, fortjeneste Betaling for varer og tjenester Varer og tjenester Skatter og avgifter Bedriftene Tilbud Etterspørsel Parkin (1993) Harald Romstad
Likevekt mellom pris og kvantum for en gitt vare basert på markedets tilbud og etterspørsel kap. 1 p r i s pr. e n h e t Etterspørsel 5 4 3 2 1 Tilbud 2 4 6 8 10 12 kvantum enheter Harald Romstad
Likevekt mellom pris og kvantum for en gitt vare basert på markedets tilbud og etterspørsel kap. 1 Overskuddstilbud Overskudds-etterspørsel p r i s pr. e n h e t Etterspørsel 5 4 3 2 1 Tilbud 2 4 6 8 10 12 kvantum enheter Harald Romstad
TRE ØKONOMISKE SYSTEM kap. 1 • MARKEDSØKONOMI • Markedet bestemmer hva, hvor og for hvem - lærebøkene • KOMMANDOØKONOMI • Sentralisert planøkonomi - de tidligere kommunistland • BLANDINGSØKONOMI • markedskreftene og kommandoøkonomien i samspill • graden vil variere: USA ïð SVERIGE Harald Romstad
Bedriften og dens omgivelser Natur og miljø Kulturelle verdier Teknologi Leverandører Konkurrenter Økonomisk politikk Bedriften Kunder Demografi Kompetanse Lovgivning Internasjonal politikk og økonomi Harald Romstad
Det problematiske forholdet mellom teori og praksis kap. 1 • Teori • nyttig kvalitetssikring • sikre at en arbeider med de rette faktorer • kan bli håpløst teoretisk (ugjennomførlig) • nytte - kostnadstanker • sannsynliggjøre at dette er viktig/riktig/galt • Praksis • erfaringsbasert kunnskap er undervurdert • kan bli direkte feil vinklet • er ofte for opptatt av fortiden (erfaringen) • Ulike skoler, revisor, regnskapsfører, siviløkonom, sosialøkonom Harald Romstad