Biologisk systematikk 2

1. Biologisk systematikk 2 Guro Saurdal Heen Høgskolen i Østfold Uke 7, 2008

2. Rekke leddyr • Leddelt kropp og leddelte bein • Ytre skjellet – kutikula • Inneholder 80% av alle arter i verden, ca 1 mill arter beskrevet • Krepsdyrene dominerer i sjøen • Insektene dominerer på land Danausplexippus Monark sommerfuglen Alausoculatus Smeller Attasexdens Bladkutter maur

3. Under rekke Krepsdyr • To par antenner og gjeller • Oppdelt i hode, forkropp og bakkropp • Enkle øyne + fasettøyne, og likevektsorgan • Særkjønnet • Utvikling via naupiluslarve til voksent individ • Vokser og skifter hud igjennom hele livet • 2035N/35 000 - 40 000V Grapsusgrapsus Sally lightfootcrab

4. Under rekke Krepsdyr Klasser • Bladfotinger • Orden vannlopper • Maxillopoda • Orden Hoppekreps • Orden Rankefotinger • Storkreps • Orden Tanglopper • Orden Isopoder • Orden Tifotkreps Daphniapulex vannloppe Tangloppe Calanus finmarchicus raudåte hoppekreps Oniscus asellus skrukketroll isopoder

5. Under rekke Uniramia • Landlevende dyr • Aldri forgreina bein • Ett par antenner • Puster med trakeer • Ekskresjonsorgan Klasser • Ekte tusenbein • Fåfotinger • Skolopendere • Dvergfotinger • Insekter Fåfotinger Dvergfotinger

6. Klasse Ekte tusenbein • Plante- eller åtseletere, ikke rovdyr • Sirkelrundt tverrsnitt • 2 par bein per kroppsledd • 1 – 20 cm • 31N/7500V Klasse Skolopendere • Rovdyr • 1. beinpar er omgjort til giftklo, fanger og avliver bytte • Ovalt tverrsnitt • 1 par bein per kroppsledd • 20N/3000V NarceusamericanusTusenbein Lithobiusforficatus Brun steinkryper

7. Klasse Insekter • Kutikula • To par vinger og tre par bein • Metamorfose • Stor formeringsevne • 15 000N/1millV Ufullstendig forvandling Fullstendig forvandling

8. Klasse Insekter Orden • Protura • Tohaler • Spretthaler • Børstehaler Protura Tohaler Lepisma saccharina sølvkre Børstehale Spretthaler

9. Klasse Insekter Orden • Døgnfluer • Øyenstikkere • Rettvinger • Kakerlakkdyr • Saksedyr • Steinfluer • Støvlus • Pels- og fjærlus • Ekte lus • Trips • Nebbmunner Døgnflue Ephemera danica Ancistrona vagelli Pels- og fjærlus Forficula auricularia saksedyr Trips Pediculus humanus kroppslus Ekte lus Pentatoma rufipes Nebbmunner Steinflue

10. Klasse Insekter Orden • Nettvinger • Biller • Vårfluer • Sommerfugler • Skorpionfluer • Tovinger • Lopper • Veps eller årevinger Scarabbeetle Loppe Vårflue Chrysoperla carnea Nettvinger Panorpa vulgaris Skorpionflue

11. Under rekke Chelicerata • Mangler antenner • Todelt kropp: hode er sammenvokst med forkroppen og en bakkropp • 4 par gangbein Klasse • Dolkhaler • Sjøedderkopper • Edderkoppdyr Limulus Dolkhaler Sjøedderkopp

12. Klasse edderkoppdyr Orden • Edderkopper • Langbein eller vevkjerring • Midd • Mosskorpioner • Skorpioner Misumenavatia Blomsteredderkopp Langbein Glycyphagus domesticus Husstøvmidd Mosskorpion

13. Rekke Silkedyr Epiperipatusbiolleyi 1,5- 15cm lange På fuktige, bladrike områder, særlig i regnskog Rekke Bjørnedyr Richtersiuscoronifer < 1mm lange, oftest i vannfilm på fuktig lav og mose på land. Tåler inntørking og takler ekstreme forhold eks. nunatakker i Antarktis

14. Rekke Pilormer Sagitta bipunctata 5-25mm, marine planktondyr Rekke Mosdyr Electra pilosa < 0,5mm Fastsittende, kolonidannende dyr i vann Sitter i små rom Rekke Armføttinger Terebratulina retusa Marine Med skall og stilk

15. Rekke Pigghuder - Solstjerne Marine dyr 5-tallig radiærsymmetriske Indre skjellet av kalk Vannkanalsystem for bevegelse og transport av nærings- og avfallsstoffer Mangler organer for ekskresjon og respirasjon, hode og hjerne, men har velutviklet nervesystem og blodkarsystem ± pigger Særkjønnet med ytre befruktning, og frittsvømmende larver 150N/6100V Asteriasamurensis Sjøstjerne Ophiuraophiura Slangestjerne AstropectenirregularisKamstjerne

16. Rekke Pigghuder Klasser • Sjøliljer • Sjøstjerner • Slangestjerner • Sjøpiggsvin • Sjøpølser • Sjøtusenfryd Korstroll Lytechnius variegatus sjøpinnsvin Sjøliljer

17. Rekke Ryggstrengdyr Acinonyx jubatus Geopard Ryggstreng Sentralt nervesystem Haleparti bak anus Hjertet ligger på undersiden, lukket blodkar system Endoskjelett av brusk eller bein Segmenterte muskler Falco columbarius Dvergfalk Triturus vulgaris Liten salamander

18. Klasse Sekkdyr • Fastsittende marine dyr, filtrerer ut næringspartikler Klasse Slimål • Marine • Suger seg fast på døde eller døende fisk og spiser seg inn i disse Klasse Niøyer • Saltvann og ferskvann • 9 åpninger: 7 gjelleåpninger, 1 øye og 1 neseåpning • Suger seg fast på levende fisk, og kan fortære den helt Myxine glutinosa Slimål Elveniøye

19. Klasse Bruskfisk • Indre skjelett av brusk • Mangler svømmeblære, men mange har oljefylt lever som gir fisken en viss oppdrift • Indre befruktning • Legger egg eller føder unger • Haier, rokker, havmus • Norske eksempler: hågjel, havmus, håbrann, pigghå, brugde, storskate, piggskate og kloskate

20. Klasse Beinfisk Indre skjelett av bein Brystfinner, bukfinner, ryggfinne og gattfinne Sidelinjeorgan Svømmeblære Osmoseregulering Ytre befruktning 191N/18 150V Esox lucius Gjedde

21. Klasse Amfibier • Vekselvarme • Første virveldyrene som begynte å leve på land • Ennå avhengige av vann/fuktighet til eggleggingen • Larvene er som regel vannlevende med gjeller • Metamorfose fra larvestadium med gjeller til voksen med lunger • Huden er tynn og rik på kjertler for å holde den fuktig • Tunge til å snappe insekter • 5 norske arter: stor og liten vannsalamandere, vanlig frosk, spiss-snutet frosk og padde Ollotis periglenes Golden toad

22. Klasse Krypdyr • Første ekte landdyret, helt uavhengig av vann • Egg på land; egget er omgitt av et læraktig eller kalkholdig skall og tørker derfor ikke ut • Ikke noe larvestadium • Indre befruktning • Vekselvarme • Få kjertler i huden, huden er dekket av plater eller hornskjell for å hindre uttørkning, godt utviklet lunger • Norske arter: firfirsle, stålorm, buorm/snok, slettsnok, hoggorm • 6500V Lacerta vivipara firfisle

23. Klasse Fugler • Kan fly • Lett nebb uten tenner, hule knokler, effektiv åndedrett med luftsekker, en del knokler er sammenvokst • Likevarme og dekket med fjær • Fordøyelsessystem med kro, kjertelmage og krås • Synet er fuglens viktigste sans • 90% er sosialt monogame, men utroskap florerer ! • Utviklet seg fra krypdyr i periodene jura til tertiær (150 - 70mill år siden) • 235 regelmessig rugende i N/9000V Archaeopteryx Urfuglen

24. Klasse Pattedyr Nebbdyr Melk fra melkekjertler Med hår Likevarme 7 halsvirvler Føder levende unger og har yngelpleie Ofte godt utviklet luktesans, i motsetning til fugl 80N/4000V Tachyglossus aceluatus Maurpinnsvin

25. Kilder Litteratur • Hågvar, E. B. 1998. Det zoologiske mangfoldet. Universitetsforlaget. • Raven, P. H. & G. B. Johnson. 1999. Biology. McGrav Hill. Foto • http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/index.html • http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside