1 / 68

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold. Glenn-Peter Sætre ( g.p.satre@bio.uio.no ), rom 3409. Generelle aspekter ved biologisk mangfold. Hva er biologisk mangfold? Hvordan oppstår mangfoldet? Hvilke faktorer påvirker mangfoldet? Trusler Hvordan kan vi bevare mangfoldet?. Hva er biologisk mangfold?.

azize
Download Presentation

Biologisk mangfold

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Biologisk mangfold Glenn-Peter Sætre (g.p.satre@bio.uio.no), rom 3409

  2. Generelle aspekter ved biologisk mangfold • Hva er biologisk mangfold? • Hvordan oppstår mangfoldet? • Hvilke faktorer påvirker mangfoldet? • Trusler • Hvordan kan vi bevare mangfoldet?

  3. Hva er biologisk mangfold? • FN-definisjonen: • Variasjon mellom og innen alle biologiske arter i alle grupper av organismer • Artsmangfold: Variasjonen av arter som finnes i et område • Antall arter i et område • Antall arter i et område veiet mht taksonomisk tilhørighet (1 fugl og 1 pattedyr gir mer mangfold enn 2 fugl) • Genetisk mangfold: den genetiske variasjonen innen en art • Mellom populasjoner eller innen populasjoner

  4. Hva er en art? • Biologer er ikke enige • “En art er det en dyktig taxonom sier at det er”

  5. Artsdefinisjoner • Art definert mht. evolusjonær historie • Det cladistiske artskonseptet: settet av organismer langs en evolusjonær linje mellom to forgreningspunkter

  6. Det cladistiske artskonseptet Tid Tid Fenotype Fenotype Tid Fenotype

  7. Det cladistiske artskonseptet Tid Tid Fenotype Fenotype Tid Fenotype

  8. Artsdefinisjoner • Art definert mht. evolusjonær historie • Art definert som et punkt i tiden • Det fenetiske artskonseptet: Et sett av organismer som likner hverandre og som er forskjellige fra andre slike sett

  9. Det fenetiske artskonseptet Karakter 2 Karakter 1

  10. Artsdefinisjoner • Art definert mht. evolusjonær historie • Art definert som et punkt i tiden • Det fenetiske artskonseptet: Et sett av organismer som likner hverandre og som er forskjellige fra andre slike sett • Det økologiske artskonseptet: et sett av organismer som opptar en økologisk nisje

  11. Artsdefinisjoner • Art definert mht. evolusjonær historie • Art definert som et punkt i tiden • Det fenetiske artskonseptet: En gruppe av organismer som likner hverandre og som er forskjellige fra andre slike sett • Det økologiske artskonseptet: en gruppe av organismer som opptar en økologisk nisje • Det biologiske artskonseptet: en gruppe av organismer som er reproduktivt isolert fra andre slike sett

  12. Artsdefinisjoner • Art definert mht. evolusjonær historie • Art definert som et punkt i tiden • Det fenetiske artskonseptet: En gruppe av organismer som likner hverandre og som er forskjellige fra andre slike sett • Det økologiske artskonseptet: en gruppe av organismer som opptar en økologisk nisje • Det biologiske artskonseptet: en gruppe av organismer som er reproduktivt isolert fra andre slike sett

  13. Begrensninger med det biologiske artsbegrepet • Gjelder bare seksuelt reproduserende organismer • Hvordan avgjøre om geografisk atskilte populasjoner er reproduktivt isolert eller ikke? • Mangler tidsperspektivet

  14. Fordeler med det biologiske artsbegrepet • Arten er en fundamental enhet i evolusjonen • Reproduktiv isolasjon er en fundamental evolusjonær begivenhet - genflyt ikke lenger mulig og artene kan divergere videre uavhengig av hverandre • Artsdannelse ER evolusjon av reproduktiv isolasjon

  15. Biologiske barrierer mot genutveksling • Prezygotiske barrierer

  16. Biologiske barrierer mot genutveksling • Prezygotiske barrierer • Barrierer mot parring • Økologiske barrierer • Temporære barriererer (ulik brunsttid/hekkesesong) • Habitatbarrierer (parring skjer ulike steder)

  17. Biologiske barrierer mot genutveksling • Prezygotiske barrierer • Barrierer mot parring • Økologiske barrierer • Temporære barriererer (ulik brunsttid/hekkesesong) • Habitatbarrierer (parring skjer ulike steder) • Atferdsbarrierer • Seksuelle barrierer (manglende seksuell tiltrekking) • Pollinator barrierer (ulike arter pollineres av ulike insekter)

  18. Biologiske barrierer mot genutveksling • Prezygotiske barrierer • Barrierer mot parring • Økologiske barrierer • Temporære barriererer (ulik brunsttid/hekkesesong) • Habitatbarrierer (parring skjer ulike steder) • Atferdsbarrierer • Seksuelle barrierer (manglende seksuell tiltrekking) • Pollinator barrierer (ulike arter pollineres av ulike insekter) • Barrierer mot befruktning

  19. Biologiske barrierer mot genutveksling • Prezygotiske barrierer • Barrierer mot parring • Økologiske barrierer • Temporære barriererer (ulik brunsttid/hekkesesong) • Habitatbarrierer (parring skjer ulike steder) • Atferdsbarrierer • Seksuelle barrierer (manglende seksuell tiltrekking) • Pollinator barrierer (ulike arter pollineres av ulike insekter) • Barrierer mot befruktning • Mekaniske- og andre kopulasjonsbarrierer • Gametiske barrierer (f. eks. enzymatisk inkompatibilitet mellom egg og sperm fra ulike arter)

  20. Biologiske barrierer mot genutveksling • Postzygotiske barrierer

  21. Biologiske barrierer mot genutveksling • Postzygotiske barrierer • Ytre faktorer • Økologisk (hybriden er dårligere tilpasset miljøet) • Atferdsmessig (hybriden er usexy)

  22. Biologiske barrierer mot genutveksling • Postzygotiske barrierer • Ytre faktorer • Økologisk (hybriden er dårligere tilpasset miljøet) • Atferdsmessig (hybriden er usexy) • Indre faktorer • Hybriden har lav levedyktighet • Hybriden har redusert fruktbarhet • Hybrid “break down” (tilbakekryssede individer har lav fitness)

  23. Eks. Svarthvit og halsbåndfluesnapper • Ulike habitatpreferanser • HB hekker tidligere • Positiv assortativ parring (parrer seg med like) • Hunner i blanda par parrer seg med artsfrender • Redusert befruktningssuksess i blanda par? • Hybrider er seksuelt mindre attraktive • Hunnhybrider er sterile - hannhybrider har redusert fruktbarhet • Tilbakekryssede individer (Hybrid x ren) har redusert fruktbarhet

  24. Subtile barrierer Løvsanger

  25. Subtile barrierer Løvsanger

  26. Arter, artsdannelse og geografi Allopatrisk

  27. Arter, artsdannelse og geografi m Peripatrisk

  28. Peripatrisk artsdannelse eller ?

  29. Arter, artsdannelse og geografi Miljøgradient Parapatrisk Miljøgradient

  30. Parapatrisk artsdannelse A1 Frekv. A2 A1 Frekv. A2

  31. Arter, artsdannelse og geografi Sekundær hybridsone Alloparapatrisk

  32. Arter, artsdannelse og geografi Sympatrisk

  33. Cichlider i Tanganykia-sjøen

  34. Mulig startpunkt for sympatrisk artsdannelse Frø Frekvens Nebb Størrelse

  35. Problemer med sympatrisk artsdannelse • Genflyt virker mot tendensen til å divergere • Seleksjon i ulike retninger (f. eks store og små nebb) fører ofte til at en av variantene dør ut - ustabil sameksistens • I tillegg til økologisk divergens må det utvikles mekanismer for at like parrer seg med like (prezygotiske barrierer)

  36. Hva bestemmer mangfoldet? Hva bestemmer en arts utbredelse?

  37. Faktorer som påvirker en arts utbredelse • Biologiske faktorer (+) • Tilpasninger til forhold som tidligere begrenset utbredelsen (klima, konkurranse etc.) • Ekspansjon av utbredelsesområdet (eks. stær) • Kolonisering (eks. øyhopping) • Abiotiske faktorer • Klimaendringer • Eustatiske hendelser (endring i havnivå som stenger eller åpner korridorer mellom områder) • tektonikk (storskala geologiske prosesser som kontinentaldrift og fjellkjedereising)

  38. Utbredelse og økologi Skjærpiplerke Fundamental vs. realisert nisje

  39. Paralelle økologiske tilpasninger Australia Europa

  40. Paralelle økologiske tilpasninger Sabeltanntiger Smilodon (kattedyr) Sabeltann”tiger” Thylacosmilus (pungdyr)

  41. Biomer Tundra Taiga Temperert skog Tropisk regnskog Temperert gressland Tropisk savanne Ørken Middelhavs- vegetasjon

  42. Biomer og klimavariable - tundra taiga temperert gressland temperert skog Temperatur savanne tropisk sesongskog tropisk regnskog ørken + - Nedbør +

  43. Øyer som modellsystem for å studere biologisk mangfold Koloniseringshistorie Adaptiv radiasjon

  44. “Sjakkbrett”-utbredelse C B E Silver-eye’s A A C E B D D

  45. Antall arter på øyer Nær Liten Immigrasjonsrate Utdøelsesrate Stor Fjern Antall arter

  46. Eksempler

  47. Eksempler

  48. Eksempler

  49. Eksempler

  50. Platetektonikk

More Related