530 likes | 741 Views
Bedre Kjemi Arbeidstilsynets hovedprosjekt innenfor kjemisk- og biologisk helsefare 2008-2011. Gry EB Koller, Prosjektleder i Arbeidstilsynet. Om Arbeidstilsynet.
E N D
Bedre KjemiArbeidstilsynets hovedprosjekt innenfor kjemisk- og biologisk helsefare 2008-2011 Gry EB Koller, Prosjektleder i Arbeidstilsynet
Om Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav. Arbeidstilsynet har også oppgaver i forhold til enkelte andre lover, hvorav lønnsgarantiloven, ferieloven og deler av tobakkskadeloven er de viktigste.
Tilsyn Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav. Dette gjøres bl.a. ved: Internkontrollrevisjoner Gjennomgang av virksomhetenes internkontroll, for å avdekke om regelverk og prosedyrer følges. Revisjonene går over flere dager. Verifikasjoner Stikkprøver for å sjekke om internkontrollen fungerer i praksis og at aktivitetene oppfyller lovens krav.
Bedre Kjemi Det nasjonale prosjektet Bedre Kjemi, er etatens hovedprosjekt innenfor kjemisk- og biologisk helsefare i perioden 2008-2011. Vi har som mål å utføre 1000 tilsyn innenfor området per år, vi samarbeider med bransjeorganisasjoner og andre tilsynsmyndigheter og øker Arbeidstilsynets egen kompetanse gjennom opplæring av ulikt slag. Oppstart 3. kvartal i 2008: • mekanisk industri med vekt på ”varmt arbeid” • bakerier og møller med vekt på melallergiproblematikk • avløpsanlegg, der både kjemikalier og smittevern er i fokus • laboratorier, både bedriftsinterne og på laboratorier ved universiteter og høgskoler
Bedre Kjemi Oppstart 2. kvartal 2010: • Bergverk/renovering av tunneler med hovedvekt på silikose og KOLS • Frisører med hovedvekt på nytt krav om BHT og ventilasjon • Oljeservicenæringen • Smådyrveterinærer/dyrestaller med hovedvekt på biologisk helsefare, allergier, yrkesbetinget astma • Asbest med hovedvekt på at asbestforskriften følges
Arbeidsmiljøloven (Aml) Arbeidsmiljøloven har som formål • å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, • å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, • å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon,
Arbeidsmiljøloven (Aml) • å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, • å bidra til et inkluderende arbeidsliv.
Aml § 4-5. Særlig om kjemisk og biologisk helsefare (1) Ved håndtering av kjemikalier eller biologisk materiale skal arbeidsmiljøet være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag. Kjemikalier og biologisk materiale skal fremstilles, pakkes, brukes og oppbevares slik at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare. (2) Kjemikalier og biologisk materiale som kan innebære helsefare, skal ikke brukes dersom de kan erstattes med andre eller med en annen prosess som er mindre farlig for arbeidstakerne.
Aml § 4-5. Særlig om kjemisk og biologisk helsefare (3) Virksomheten skal ha nødvendige rutiner og utstyr for å hindre eller motvirke helseskader på grunn av kjemikalier eller biologisk materiale. (4) Virksomheten skal føre kartotek over farlige kjemikalier og biologisk materiale. Kartoteket skal blant annet opplyse om fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling. Beholdere og emballasje for kjemikalier og biologisk materiale skal være tydelig merket med navn, sammensetning og advarsel på norsk.
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) sier at den som leder virksomheten plikter å sørge for systematisk oppfølging av krav regelverket stiller til HMS i sin virksomhet. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Hensikten med systemet er å sikre at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Internkontrollforskriften er knyttet opp mot en rekke lover og forskrifter og forvaltes av flere myndigheter. Hvilket regelverk som er aktuelt for ulike virksomheter avhenger av hva slags arbeid som utføres der.
Internkontrollforskriften Selve gjennomføringen av tiltakene er selvfølgelig den viktigste delen av helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet, men deler av virksomhetens HMS-arbeid skal være dokumentert skriftlig. • hvilke mål virksomheten har for helse, miljø og sikkerhet • hvordan virksomheten er organisert, blant annet fordeling av ansvar og oppgaver innenfor HMS
Internkontrollforskriften • hvordan kartlegging av risiko er gjennomført (brev, rapporter, måleresultater og lignende) • hva som skal gjøres, når og av hvem, for å fremme helse, miljø og sikkerhet (handlingsplan) • rutine for å håndtere feil og mangler • hvordan HMS-rutinene gjennomgås for å sikre at de fungerer etter hensikten
Kjemikalieforskriften Forskriften gjelder der farlige kjemikalier forekommer på arbeidsplassen. Formål: Sikre at arbeidstakernes sikkerhet og helse beskyttes mot fare som oppstår eller kan oppstå på grunn av kjemikalier i virksomheten. GJELDER ALL EKSPONERING, ALLE SITUASJONER : • håndtering av kjemikalier • eksponering for forurensning • regelmessig og sporadisk bruk • faste og skiftende arbeidsplasser
§ 6 Risikovurdering Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Eksponeringens type, nivå, varighet hyppighet og eksponeringsveier. Grenseverdier og administrative normer. Effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak. Konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser. Skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker. Om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig. Antall arbeidstakere som antas å bli eksponert. Kjemikalieforskriften Kapittel II – Risikovurdering og tiltak
Hvorfor risikovurdere En risikoanalyse vil hjelpe bedriften med å få oversikt over de farer som eksisterer, og gi grunnlag for beslutning om forebyggende tiltak. Har du en "sekk med penger" som skal brukes på HMS-tiltak, er det viktig å prioritere slik at man får mest mulig igjen for pengene. Det er et krav i internkontrollforskriften at bedriften skal utføre en risikoanalyse, og at dette skal dokumenteres skriftlig. Risikovurderingen skal brukes i forbindelse med valg av: - kjemikalier - prosesser og arbeidsmetoder - arbeidsutstyr - utforming av arbeidslokaler - helseundersøkelser
Risikovurdering Risikovurdering er en grundig kartlegging av hva som kan forårsake skader eller sykdom, slik at man kan vurdere om det er tatt tilstrekkelige forholdsregler eller om det bør gjøres ytterligere tiltak. Tre enkle spørsmål er kjernen i risikovurderingen: • Hva kan gå galt? • Hva kan vi gjøre for å hindre at noe går galt? • Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom noe går galt?
KjemikalieforskriftenKapittel II – Risikovurdering og tiltak § 7 Tiltak 1 Tiltak skal iverksettes på bakgrunn av risiko som er avdekket i risikovurderingen i § 6 blant annet ved å: • utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres • stille til rådighet egnet utstyr • begrense antall eksponerte og eksponeringens nivå og varighet • begrense mengden av kjemikalier • iverksette egnede hygienetiltak
KjemikalieforskriftenKapittel II – Risikovurdering og tiltak § 7 Tiltak 2 Når tiltak under pkt. 1 ikke er tilstrekkelige, skal følgende tiltak iverksettes i prioritert rekkefølge: • egnede arbeidsprosesser, rutiner for teknisk kontroll, utstyr • kollektive tiltak ved risikokilden, blant annet ventilasjon • personlige vernetiltak, PVU • skriftlig instruks ved særlig fare for liv og helse
KjemikalieforskriftenKapittel II Risikovurdering og tiltak § 8 Erstatning av farlige kjemikalier. Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med kjemikalier eller prosesser som ikke er farlige eller som er mindre farlige for arbeidstakerne. • Gammel bestemmelse, jf. Arbeidsmiljøloven. • Må bygge på en helhetsvurdering av faktisk risiko - iboende egenskaper og bruk.
KjemikalieforskriftenKapittel II Risikovurdering og tiltak § 9Informasjon og opplæring. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker og verneombudet får løpende informasjon og opplæring § 12 Håndtering og oppbevaring av kjemikalier. Kjemikalier skal håndteres og oppbevares på en fullt forsvarlig måte slik at helseskader, brann, eksplosjon og andre ulykker unngås.
Kjemikalieforskriften Kapittel III Måling, grenseverdier og administrative normer § 15Måling av forurensning i arbeidsatmosfæren Dersom arbeidsgiver ikke kan dokumentere at forurensningen i arbeidsatmosfæren er på et fullt forsvarlig nivå, skal det gjennomføres regelmessige målinger. § 17 Tiltak ved overskridelse av grenseverdi eller adm. norm. Dersom en grenseverdi eller administrativ norm overskrides, skal arbeidsgiver straks søke etter årsaken til overskridelsen og umiddelbart iverksette forebyggende tiltak og vernetiltak for å bedre situasjonen.
Administrative normer og grenseverdier Administrativ norm: Anbefalt maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker, i forhold til en fastsatt referanseperiode. Gitt i normlista. Grenseverdi: Bindende maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker, i forhold til en fastsatt referanseperiode. Gitt for bly, vinylklorid, benzen og støv fra harde tresorter (sistnevnte for inhalerbar fraksjon) i §16. Berørte arbeidstakere og deres representanter skal straks informeres om overskridelser.
Administrative normer og grenseverdier • Liste over ca. 500 stoffer som finnes på http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=78880 • Normene for forurensninger i arbeidsatmosfære er administrative normer som er satt for bruk ved vurdering av arbeidsmiljøstandarden på arbeidsplasser der luften er forurenset av kjemiske stoffer. • Normene er satt ut fra tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger. Selv om normene overholdes er man derfor ikke sikret at helsemessige skader og ubehag ikke kan oppstå. • Normene er anbefalinger og i seg selv ikke juridisk bindende. Normene blir først juridisk bindende når de forekommer i konkrete pålegg fra Arbeidstilsynet eller i forskrifter utgitt av Arbeidstilsynet
Kjemikalieforskriften Kapittel IV Ulykkesberedskap § 18 Beredskapsplan. Arbeidsgiver skal vurdere om det kan oppstå ulykker, skader eller nødsituasjoner på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Dersom slike hendelser kan oppstå, skal arbeidsgiver utarbeide en beredskapsplan. § 19 Nødhjelpsutstyr. Virksomheten skal ha nødvendig førstehjelpsutstyr og utstyr for å hindre eller begrense skader på arbeidstakere ved uhell og ulykker. § 20 Varslings- og kommunikasjonssystemer. Arbeidsgiver skal sørge for at det finnes tilstrekkelige varslings- og/eller kommunikasjonssystemer for å kunne varsle arbeidstakerne og relevante rednings- og nødtjenester om ulykke, skade eller nødsituasjon.
Kjemikalieforskriften Kapittel IX Helseundersøkelse og omplassering § 29 Krav om helseundersøkelse. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjennomgår egnet helseundersøkelse hvis arbeidstaker kan utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kan forårsake helseskade. § 32 Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse. a) revidere risikovurderingen b) iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid med farlige kjemikalier til et fullt forsvarlig nivå c) omplassere arbeidstakeren d) gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som er blitt eksponert på liknende måte. § 34 Omplassering. En arbeidstaker som ved helseundersøkelse viser seg å ha sykdom, skade eller nedsatt fysisk kapasitet som øker risikoen for ulykke eller nedsatt helse ved røyk- eller kjemikaliedykkerarbeid, skal ikke nyttes i slikt arbeid, men settes til annet arbeid.
Stoffkartotekforskriften Stoffkartoteket er en samling av sikkerhetsdatablader for farlige kjemikalier som brukes i virksomheten. Det skal også inneholde informasjonsblad for andre helseskadelige stoffer samt helsefarlig biologisk materiale. Et stoffkartotek må til enhver tid holdes oppdatert med hva som faktisk finnes av kjemikalier i virksomheten. Rutinene må derfor sikre at det er siste utgave av sikkerhetsdatabladene og/eller informasjonsbladene for alle stoffer som er i bruk i virksomheten.
Stoffkartotekforskriften • For å sikre at rutinene følges, må ansvarsfordelingen være klarlagt. Det vil være enklest om en person eller enhet i virksomheten får et koordinerende ansvar for innkjøp av alle kjemikalier og oppfølging av stoffkartoteket. • Sikkerhetsdatablad og informasjonsblad for kjemikalier som ikke lenger er i bruk, bør fjernes fra kartoteket. De utgåtte databladene bør arkiveres for seg selv. Disse kan være nyttige dersom det senere blir oppdaget yrkesskader.
Stoffkartotekforskriften • Stoffkartoteket er en del av det systematiske HMS-arbeidet. • Sikkerhetsdatabladene (tidligere HMS-databladene) skal være på norsk. • Papirkopi skal være tilgjengelig, og stoffkartoteket skal vedlikeholdes. • Arbeidsgiver skal kontrollere databladene, det vil si sjekke at nødvendige opplysninger ikke mangler. • De ansatte skal ha opplæring.
Sikkerhetsdatablader (tidligere HMS-datablader) Sikkerhetsdatablad for alle farlige kjemikalier: • Alle kjemikalier omfattet av forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier (helsefarlige, brann- og eksplosjonsfarlige og miljøskadelige). • Stoff oppført på lista over administrative normer og grenseverdi. • Stoffblandinger som inneholder slike stoffer. Tilsynet føres av: • Direktoratet for Arbeidstilsynet • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap • Statens forurensningstilsyn • Petroleumstilsynet
Informasjonsblader gruppe 3 For helsefarlig biologisk materiale skal det utarbeides informasjonsblad som minst skal inneholde følgende opplysninger: a) navn b) opplysninger om produsent, importør og/eller omsetter c) helseskadelige egenskaper/toksikologiske data d) opplysninger om smittefare e) risikomomenter f) forebyggende vernetiltak g) førstehjelpsbehandling
Forskrift om biologiske faktorer Forskriftens formål er å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet og å forebygge at de utsettes for farer som oppstår eller kan oppstå ved at de eksponeres for biologiske faktorer i arbeidsmiljøet. Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakerne eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer i forbindelse med arbeidet. § 3. Definisjoner Biologiske faktorer:Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker. Til døde biologiske faktorer regnes også deler av de biologiske faktorene, for eksempel enzymer/proteiner og fettsyrer som kan gi allergiske og/eller toksiske virkninger.
Kapittel 3. Risikovurdering § 6. Klassifisering av biologiske faktorers smitterisiko 1.Levende biologiske faktorer klassifiseres i fire smitterisikogrupper i forhold til den infeksjonsfare de representerer: • en biologisk faktor i smitterisikogruppe 1 forårsaker vanligvis ikke infeksjonssykdom hos mennesker • en biologisk faktor i smitterisikogruppe 2 kan forårsake infeksjonssykdom hos mennesker og være til fare for arbeidstakerne, det er usannsynlig at den vil spre seg til samfunnet og det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling
Kapittel 3. Risikovurdering • en biologisk faktor i smitterisikogruppe 3 kan forårsake alvorlig infeksjonssykdom hos mennesker og utgjøre en alvorlig fare for arbeidstakerne, det kan være risiko for spredning til samfunnet, men det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling • en biologisk faktor i smitterisikogruppe 4 forårsaker alvorlig infeksjonssykdom hos mennesker og utgjør en alvorlig fare for arbeidstakerne, det kan være stor risiko for spredning til samfunnet og det finnes vanligvis ingen effektive forebyggende tiltak eller behandling. Liste over klassifiserte biologiske faktorer finnes i kapittel 8 i § 21.
Kapittel 3. Risikovurdering 2. For biologiske faktorer som ikke står oppført i listen over klassifiserte biologiske faktorer, jf. § 21, skal arbeidsgiver foreta en vurdering av smitterisikogruppe på grunnlag av kriteriene gitt i nummer 1. 3. Ved arbeid som kan medføre eksponering for biologiske faktorer som har utviklet multiresistens, skal arbeidsgiver foreta en vurdering av om arbeidet må foregå under strengere inneslutningstiltak enn det som er fastsatt for den biologiske faktorens smitterisikogruppe.
Kapittel 3. Risikovurdering § 7. Risikovurdering Risikovurderingen skal foretas på grunnlag av alle tilgjengelige opplysninger, herunder særlig: • hvilke biologiske faktorer som kan forekomme • hvilke toksiske, allergiske eller andre skadelige stoffer de biologiske faktorene kan gi opphav til • hvilke smitterisikogrupper de biologiske faktorer er plassert i • opplysninger om sykdom forårsaket av de biologiske faktorer som arbeidstakerne kan pådra seg i forbindelse med arbeidet, enten av smittsom (infeksiøs), allergisk eller toksisk art
Kapittel 3. Risikovurdering • anbefalinger fra ansvarlig myndighet om at det bør iverksettes spesielle verne- og sikkerhetstiltak for å beskytte arbeidstakerne når de eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer i sitt arbeidsmiljø • sannsynligheten for at arbeidstakere kan få helseskade av de biologiske faktorene • kunnskap om at en sykdom som er påvist hos en arbeidstaker kan ha direkte forbindelse med vedkommendes arbeid
Kapittel 4. Verne- og sikkerhetstiltak § 8. Erstatning av biologiske faktorer Det skal ikke brukes helsefarlige biologiske faktorer, dersom de kan erstattes med biologiske faktorer som er mindre helsefarlige for arbeidstaker. (Med ”bruk” menes her planlagt bruk.) § 9. Planlegging av arbeidet Arbeidsgiver skal planlegge arbeidsprosesser og kontrolltiltak slik at forekomst av helsefarlige biologiske faktorer utenfor den primære inneslutning, unngås eller reduseres til lavest mulig nivå. Arbeidsgiver skal sørge for at antall arbeidstakere som eksponeres eller kan bli eksponert for helsefarlige biologiske faktorer, er lavest mulig.
Kapittel 4. Verne- og sikkerhetstiltak § 10. Vernetiltak a) Fjerning av kilde Påvirkninger fra biologiske faktorer skal fjernes eller unngås med mindre det er på det rene at påvirkningen ikke kan medføre uheldige helsebelastninger for arbeidstaker. b) Inneslutningstiltak På bakgrunn av risikovurderingen skal arbeidsgiver iverksette nødvendige inneslutningstiltak. For industrielle prosesser, isolater og laboratorier, skal inneslutningstiltak i henhold til § 11 og § 12 iverksettes. c) Arbeidstøy og personlig verneutstyr Dersom de helsefarlige biologiske faktorene ikke kan fjernes eller unngås, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr.
Kapittel 4. Verne- og sikkerhetstiltak d) Vaksinasjon Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for. Berørte arbeidstakere skal gis informasjon om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere. Arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjonen. e) Advarselsskilt Arbeidsgiver skal sørge for at områder hvor det er risiko for biologisk betinget helsefare merkes med følgende advarselsskilt;
Kapittel 4. Verne- og sikkerhetstiltak § 11. Inneslutningstiltak i laboratorier og isolasjonsenheter 1. I laboratorier der arbeidstakerne eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer, eller det håndteres forsøksdyr som med hensikt er smittet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2, 3 eller 4, jf. § 6, eller som er, eller mistenkes for å være bærere av slike faktorer, skal det for å begrense infeksjonsrisikoen settes i verk følgende inneslutningstiltak: a) minst inneslutningsnivå 2 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2 b) minst inneslutningsnivå 3 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 c) minst inneslutningsnivå 4 for aktiviteter forbundet med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 4. Lista med inneslutningstiltak finnes i forskriftens § 11.
Kapittel 5. Opplæring, informasjon og medvirkning § 16. Opplæring og informasjon • Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som settes til arbeid, der de er eller kan bli utsatt for biologiske faktorer, på forhånd får den nødvendige opplæring, øving og instruksjon i arbeidet, slik at eksponering i størst mulig grad kan unngås eller reduseres. • Opplæringen skal særlig inneholde informasjon om risikovurderingen som er foretatt og vesentlige endringer i denne, nødvendige vernetiltak, hygienekrav og bruk av personlig verneutstyr. • Tilsvarende opplæring skal også gis til verneombud/hovedverneombud. • Opplæringen skal tilpasses nye eller endrede forhold på arbeidsplassen og gjentas når det er nødvendig.
Kapittel 5. Opplæring, informasjon og medvirkning • Arbeidsgiver skal sørge for at det etableres og innøves prosedyrer som skal følges ved uhell eller nødsituasjoner i forbindelse med biologiske faktorer, samt prosedyrer for all håndtering av biologiske faktorer klassifisert i smitterisikogruppe 4. • Prosedyrene skal foreligge skriftlig, og skal om nødvendig være oppslått på arbeidsplassen. Opplæringen om de biologiske faktorene må gi arbeidstakerne grunnlag for å vurdere helserisikoen ved arbeidet. Dette skal minst omfatte informasjon om potensiell helsefare, forholdsregler som må tas for å unngå eksponering, regler om hygiene, hvordan verneutstyr og arbeidstøy skal brukes og tiltak som skal settes i verk ved uhell eller for å forebygge uhell.
Kapittel 6. Register og helseundersøkelse § 18. Register over eksponerte arbeidstakere • Arbeidsgiver skal føre register over arbeidstakere som er eller har vært eksponert for biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 og/eller 4. • Registeret skal inneholde opplysninger om den type arbeid som er utført og om mulig den biologiske faktor arbeidstakerne har vært eksponert for. • Registeret skal også inneholde opplysninger om eksponeringer i forbindelse med eventuelle ulykker og uhell. • Register skal oppbevares i minst ti år etter at eksponeringen er opphørt. Registeret skal ikke inneholde helseopplysninger, og skal det føres elektronisk skal det meldes til Datatilsynet.
Kapittel 6. Register og helseundersøkelse I følgende tilfeller skal registeret oppbevares i inntil 40 år etter den siste kjente eksponering som kan medføre infeksjon: a) med biologiske faktorer som er kjent for å kunne fremkalle vedvarende eller skjulte infeksjoner b) som på bakgrunn av den nåværende kunnskap ikke kan påvises før sykdommen bryter ut mange år senere c) som har en særlig lang inkubasjonstid før sykdommen bryter ut d) som medfører en sykdom som av og til blusser opp igjen over en lengre periode til tross for behandling e) som kan medføre alvorlige følgesykdommer på lang sikt.
Kapittel 6. Register og helseundersøkelse Arbeidstaker skal ha tilgang til de opplysninger som angår ham personlig i registeret. Arbeidstakerne og deres representanter skal ha tilgang til kollektive opplysninger av ikke-personlig art. Verne- og helsepersonale, arbeidsmiljøutvalg, verneombud og Arbeidstilsynet skal ha tilgang til opplysninger i register som nevnt i første ledd.
Kapittel 7. Melding § 20. Melding til Arbeidstilsynet 1. Det skal gis melding til Arbeidstilsynet minst 30 dager før en virksomhet begynner å bruke biologiske faktorer i risikogruppe 2, 3 og 4. 2. Det skal gis ny melding i følgende tilfeller: a) Når det skal brukes biologiske faktorer som tilhører en annen risikogruppe enn den som det tidligere er gitt melding for. b) Ved første bruk av hver etterfølgende biologisk faktor i risikogruppe 4. c) Ved første bruk av hver etterfølgende biologisk faktor, som arbeidsgiver selv har klassifisert i risikogruppe 3 i henhold til § 6 nummer 2. d) Når det gjøres vesentlige endringer i prosesser og/eller prosedyrer som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gjør tidligere melding foreldet
Oppsummering Risikovurdering skal alltid gjennomføres før arbeid settes i gang. • Å gjennomføre en risikovurdering dreier seg om å være systematisk og å ha et bevisst forhold til hva som kan gå galt med tanke på helse, miljø og sikkerhet. Prosessen er viktig i seg selv fordi den bidrar til at hele organisasjonen får økt oppmerksomhet om hva som kan være farlig i ulike prosesser, installasjoner mv. Resultatet av risikogjennomgangen skal være et redskap som skal brukes for å gjennomføre tiltak som reduserer risiko. • Den skal følges av en skriftlig handlingsplan der tiltak settes opp i prioritert rekkefølge. Tiltakene skal tidfestes og det bør være satt opp en ansvarlig for at tiltakene skjer etter planen. • Skal oppdateres jevnlig (minst en gang i året), alltid ved endrede arbeidsprosesser og rutiner og særlig dersom helseskader påvises.
Oppsummering • Skal gjøres kjent for de ansatte og deres representanter. • Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som settes til arbeid, der de er eller kan bli utsatt for kjemisk helsefare og/eller biologiske faktorer, på forhånd får den nødvendige opplæring, øving og instruksjon i arbeidet, slik at eksponering i størst mulig grad kan unngås eller reduseres. • Opplæringen skal særlig inneholde informasjon om risikovurderingen som er foretatt og vesentlige endringer i denne, nødvendige vernetiltak, riktig bruk av det arbeidsutstyret som brukes, håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner, hygienekrav og bruk av personlig verneutstyr. • Tilsvarende opplæring skal også gis til verneombud/hovedverneombud.
www.arbeidstilsynet.no Svartjenesten telefon 815 48 222 Regelhjelp.no – bransjespesifikk regelveivisning Bladet Arbeidervern Kontakt oss