Utvalgte fellesprosessuelle emner

Utvalgte fellesprosessuelle emner 1. Bevis 2. Rettsmidler Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

Fellesprosessuelle emner – bevis og rettsmidler 1. Bevis Innledning Bevismidlene Begrensinger i den frie bevisførsel Bevisbedømmelse og beviskrav 2. Rettsmidler Innledning Anke Kjæremål Gjennopptakelse Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

Foreslesningsrekken – nb - Siste to undervisningsdager i Edderkoppen • Mandag 4. desember kl. 12:15 -14:00, Misjonssalen • Tirsdag 5. desember kl. 12:15-14:00, Misjonssalen • Onsdag 6. desember kl. 12:15-14:00, Misjonssalen • Torsdag 7. desember kl. 12:15 -14:00, Misjonssalen • Mandag 11. desember kl. 12:15 -14:00, Edderkoppen • Tirsdag 12. desember kl. 12:15 -14:00, Edderkoppen Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

Fellesprosessuelle emner – bevis og rettsmidler Læringskrav, pensum og rettskildesituasjon Læringskrav Pensum Rettskildesituasjon Straffeprosessloven (Lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker) Tvistemålsloven (Lov av 13. august 1915 nr. 6) Tvisteloven (Lov av 17. juni 2005 nr. 90 –i kraft fra 1. jannuar 2008) Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

Bevis - fellesprosessuelle emner Innledning Bevismidlene Begrensinger i den frie bevisførsel Bevisbedømmelse og beviskrav Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

I. Innledning • Begrepet bevis • Grunnprinsipper • Forhandlingsprinsippet • Fri bevisførsel og fri bevisvurdering • Bevis og menneskrettigheter Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

I. Innledning • Begrepet bevis 1.1. To betydninger språklig 1.2. Bevistema, bevisføring • Bevistema = det en ønsker å føre bevis for (gjenstand for bevis vil først og fremst være konkrete kjennsgjerninger, men også rettssetninger og generelle erfaringssetninger kan være gjentsand for bevis) • Bevisføring = presentasjonen av bevismidlene for retten Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

I. Innledning 1.3. Bevisbyrde og bevisbedømmelse • Bevisbyrde er spørsmålet om bevisstyrke - altså hvor høy grad av sannsynlighet kreves det for domfellelse? Dette er et resultat av tolkning av loven • Bevisbedømmelse er spørsmålet om hvor høy sannsynlighet det foreligger i dette tilfellet - dette er altså den konkrete bevisvurderingen. I praksis vil nok disse vurderingene flyte noe sammen Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

I. Innledning • Grunnprinsipper 2.1. Bevisumiddelbarhet 2.1.1. Dagens situasjon sivil/straffeprosess Et grunnprinsipp i norsk prosess er at bevisene skal presenteres direkte for den dømmende rett. 2.1.2. Etter den nye tvisteloven Prinsippet om bevisumiddelbarhet foreslås videreført. Men skal brukes i lys av moderne teknologi. For eksempel bør flere avhør skje ved videokonferanse eller telefonavhør, samtidig som det bør brukes færre bevisopptak. For det annet tilsier hensynene til forsvarlighet og kontradiksjon at det åpnes for bruk av utenrettslige erklæringer Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

I. Innledning • Grunnprinsipper 2.2. Muntlighet 2.2.1. Dagen situasjon sivil/straffeprosess Prinsippet om muntlighet følger av strpl. § 278 og tvml. § 329. Dette betyr at et vitne ikke kan levere en skriftlig erklæring. Et vitne kan heller ikke komme med ferdig manuskript som leses opp i retten 2.2.2. Etter den nye tvisteloven Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

I. Innledning 3. Forhandlingsprinsippet Prinsippet går ut på at det overlates til partene å skaffe til veie bevismidlene. For det andre går prinsippet ut på at retten ikke kan bygge sin avgjørelse på et annet faktisk grunnlag enn det som er påberopt av en part – gjelder ikke fullt ut 3.1. Straffesaker - strpl. § 294 3.2. Sivile saker - tvml. § 86 og § 190 2.3.3. Etter den nye tvisteloven – tvl. § 11-2 Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

I. Innledning 4. Prinsippet om fri bevisførsel og fri bevisbedømmelse 4.1. Fri bevisførsel I utgangspunktet gjelder prinsippet om fri bevisførsel i norsk rett både i straffeprosessen og sivilprosessen. Dette prinsippet fremgår ikke direkte av strpl. eller tvml. med det ligger inplisitt, i tillegg er det slått fast i en rekke dommer bl.a. Rt. 1990 s. 1008 den såkalte fotobokssaken og Rt 1994 s. 610 bølgepappsaken 4.2. Fri bevisbedømmelse Både i straffeprosessen og i sivilprosessen er bevisbedømmelsen i utgangspunktet fri. 2.4.3. Etter den nye tvisteloven Fri bevisføring § 22-3 og fri bevisbedømmelse i § 21-2 Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

I. Innledning 5. Bevis og menneskerettigheter 5.1. Vernet mot selvinkriminering SP art. 14 nr. 3 g og EMK art. 6 nr. 1 (innfortolket i kravet om rettferdig rettergang) 5.2. Uskyldspresumsjonen – SP art 14 nr. 2 og EMK art. 6 nr. 2 Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

I. Innledning 5. Bevis og menneskerettigheter 5.3. Retten til å føre vitner og andre bevis SP art. 14 nr. 3 e og EMK art. 6 nr. 3 d. 5.4. Retten til krysseksiminasjon Herunder spørsmålet om opplesning av forklaringer og anonyme vitner SP art. 14 nr. 3 e og EMK art. 6 nr. 3 d. Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene • Hovedinndeling • Forklaring fra parter • Forklaring fra vitner • Sakkyndige • Dokumentbevis • Reelle bevis og åstedsundersøkelse Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene • Innledning - 3 hovedgrupper av besvismidler 1.1. Forklaringer 1.2. Reelle bevis eller tinglige bevis 1.3. Dokumentbevis Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene 2. Møte- og forklaringsplikt for parter 2.1. Parter i sivile saker 2.1.1. Partenes møteplikt - tvml. § 115 Partene plikter ikke å møte - med mindre de er innkalt av retten. 2.1.2. Partenes forklaringsplikt - tvml. § 113 Dersom en part er personlig tilstede i retten så har vedkommende plikt til å avgi forklaring dersom retten ber om det. 2.1.3. Unntak fra forklaringsplikten 2.1.4. Innholdet av partenes forklaring - tvml. § 111 2.1.5. Møte- og forklaringsplikt etter den nye tvisteloven – tvl. § 23- 1 og § 23-2 Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene 2. Møte- og forklaringsplikt for parter 2.2. Siktede i straffesaker 2.2.1. Møteplikt - strpl. § 85 Det er bare til hovedforhandling at siktedes alltid har møteplikt (§ 85 bokstav a). 2.2.2. Ikke forklaringsplikt - strpl. § 90 og § 91 2.2.3. Verdien av siktedes forklaring Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene 3. Forklaring fra vitner 3.1. Generelt 3.2. Møteplikt - strpl. § 109 og tvml. § 199 3.2.1. Hovedregel - alle har møteplikt 3.2.2. Fjernavhør - ved lange avstander 3.2.3. Skal vitner som ikke har forklaringsplikt møte? 3.2.4. Hva skjer dersom vitnet ikke møter? 3.2.5. Etter den nye tvisteloven - § 24-1 Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene 3. Forklaring fra vitner 3.3. Forklaringsplikten 3.3.1. Hovedregel - forklaringsplikt Uttrykkelig sagt i strpl. § 108, mens det er utrykkelig forutsatt i en rekke bestemmelser i tvml. bla. § 215-217. (uttrykkelig sagt i tvl. § 21-5 alminnelig forklarings- og bevisplikt) 3.3.2. Innholdet av forklaringsplikten a) Den rene og fulle sannhet (strpl. § 131, tvml. § 216, tvl. § 24-8 4. ledd) b) Kommer saken ved (tvml. § 219 3. ledd, tvl. § 24-9 4. ledd, strpl. § 136) c) Bare faktiske omstendigheter strpl. § 133, tvml. § 217 og tvl. § 21-5 d) Ikke sakkyndige vurderinger Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene 3. Forklaring fra vitner 3.3. Forklaringsplikten 3.3.4. Pålegg om å ta med dokumenter eller friske opp hukommelsen - strpl. § 116 og tvml. § 202, tvl. § 24-4 3.3.4. Hva skjer dersom vitnet nekter å forklare seg (dstl. § 206 og strpl. § 137) Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene 3. Forklaring fra vitner - begrensinger i vitneplikten 3.4. Forhold det er forbudt å motta vitneprov om 3.4.1. Forbud mot vitneprov fra personer med kallsmessig taushetsplikt - tvml. § 205 og strpl. § 119 (tvl. § 22-5) • Hilke yrkesgrupper omfattes? • Hvilke opplysninger omfattes? 3.4.2. Forbud mot vitneprov om statshemmligheter - tvml. § 204 nr. 1 og strpl. § 117 (tvl. § 22-1) Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene 3.4.3. Forbud mot vitneprov som er underlagt lovbestemt, forvaltningsmessig taushetsp - tvml §204 nr. 2, strpl §118, tvl § 22-3 3.4.4. Forbud mot vitneprov om opplysninger som retten har pålagt taushetsplikt om tvml. § 206 og strpl. § 120 (tvl. § 22-4 1. ledd) 3.4.5. Forbud mot vitneprov fra dommere om grunnlaget for eller hvordan rettsavgjørelser eller rettsforlik skal forstås (tvl. § 22-4 (2)) 3.4.6. Forbud mot vitneprov om forhold som har vært drøftet på regjeringskonferanse (tvl. § 22-2) 3.4.7. Forbud mot vitneprov om resultatet av løgndetektorprøve (tvl. § 22-6 4. ledd) Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene 3.5. Fritak fra vitneplikten 3.5.1. Fritaksrett for nære slektninger og familiemedlemmer – tvml. § 207 og strpl. § 122 (tvl. § 22-8) 3.5.2. Vitneprov som kan medføre straff eller tap av borgerlig aktelse for vitnet/dets nærmeste - tvml § 208, strpl § 123, tvl 22-9 3.5.3. Vesentlig velferdstap - tvml. § 208 og strpl. § 123 (tvl. § 22- 9 3. ledd) 3.5.4. Forretnings- og driftshemmeligheter - tvml. § 209 og strpl. § 124 (tvl. § 22-10) Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene 3.5. Fritak fra vitneplikten 3.5.5. Presse og kringkastingsmedarbeideres anonymitetsrett - tvml. § 209a og strpl. § 125 (tvl. § 22-11) 3.5.6. Fritaksrett for sjelesørgere, sosialarbeidere og personer som lovlig utøver rettshjelpsvirksomhet uten advokatbevilling - strpl. § 121 og tvml. § 206a (tvl. § 22-5 2. ledd) 3.5.7. Ulovfestede regler om fritaksrett Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene 3.6 Anonyme vitner - strpl. § 130a Tidligere var regelen at anonyme vitner ikke var tillatt - Rt 1997 s. 869 Skrik I Ved en lovendring i juli 2000 ble det tilføyd en § 130a i strpl. som åpner for anonym vitneførsel i visse alvorlige straffesaker Etter strpl. § 130a er det retten som treffer beslutning om anonym vitneførsel i form av kjennelse. 3.7. Dommeravhør og observasjon - strpl. § 239 Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene 4. Sakkyndige - tvml. kap 18, tvl. kap 25 og stpl. kap. 11 4.1. Hva menes med ”sakkyndige”? 4.2. Hva kan det oppnevnes sakkyndige til? 4.3. Når skal sakkyndige oppnevnes? 4.4. Plikt til å gjøre tjeneste som sakkyndig tvml. § 238 og strpl. § 138 (ligger implisitt i tvl. regler om sakkyndige) 4.5. Hvem kan oppnevnes som sakkyndig - krav til sakkyndige? 4.6. Habilitetskrav - tvml. § 242 og strpl. § 142, tvl. § 25-3 (3) Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene 4. Sakkyndige 4.7. Antallet sakkyndige - tvml. § 239, strpl. § 139, tvl. 25-3 (1) 4.8. Skriftlig erklæring og muntlig forklaring - strpl. § 143 og tvml. §244 og tvl. § 24-5 4.9. Faste og oppnevnte sakkyndige - rettsmedisinske kommisjon 4.10. Betydningen av sakkyndiges forklaring 4.11. Andre (enn rettens) bruk av sakkyndige Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene 4.12. Personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse - strpl. kap 13 • Personundersøkelse - strpl. §§ 161-164 • Rettspsykiatrisk undersøkelse - strpl. §§ 165-167 c) Fellesregler - strpl. §§ 168-170 Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene 5. Dokumentbevis 5.1. Hva er dokumentbevis 5.2. Plikten til å fremlegge dokumentbevis 5.2.1. Sivile saker (edisjonsplikten - tvml. § 250 og § 251) Dette endres noe ved den nye tvisteloven mer om dette nedenfor under pkt. 7 5.2.2. Straffesaker (beslag og utleveringspålegg) - strpl. kap. 16 Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene 6. Reelle bevismidler, granskning og åstedsbefaring 6.1. Hva er reelle bevis, granskning og åstedsbefaring 6.2. Granskning 6.3. Plikt til å legge frem eller gi tilgang til reelle bevismidler - tvml. § 237 og strpl. § 203 og 210 7. Realbevis etter den nye tvisteloven (kap. 26) § 26-1 definisjon av realbevis – dokumenter er en type realbevis Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

II. Bevismidlene 7. Realbevis etter den nye tvisteloven (kap. 26) § 26-1 definerer realbevis som personer og alle typer gjenstander som er bærere av informasjon i saken. Mange av tvistemålslovens regler om dokumentbevis og reelle bevis videreføres dog ikke materiell edisjonsplikt, jf. tvistemålsloven § 250 annet ledd og § 251 nr. 1 Begrepet granskning brukes ikke i tvl. Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

III. Begrensninger i den frie bevisførsel • Utgangspunkt • Bevisavskjæring • Hvordan skal spørsmålet om bevisavskjæring behandles? • Konsekvenser av at avskjæring er forsømt Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

III. Begrensninger i den frie bevisførsel • Utgangspunkt 1.1. Fri bevisførsel Utgangspunktet både i straffeprosessen og sivilprosessen er at partene bestemmer hvilke bevis de ønsker å føre (fremgår direkte av tvl. § 21-3). 1.2. Regler om avskjæring - oversikt Selv om hovedregelen om fri bevisførsel er klar finnes det en rekke både lovfestede og ulovfestede unntak fra denne hovedregelen. Grunnbestemmelser finner man i strpl. 292 og tvml. § 189, tvl. § 21-7 og § 21-8 Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2. Bevisavskjæring 2.1. Bevisforbud Regler både i strpl. og tvml om at retten ikke ”må ta i mot” visse forklaringer – f.eks taushetsbelagte opplysninger innebærer en plikt for retten til av avskjære forklaringene som bevis. Også noen ulovfestede bevisforbud – for eksempel regelen om at dommere (fagdommere og meddommere) ikke kan føres som vitne når det gjelder forståelsen av de dommer de har avsagt – også slike forklaringer må avskjæres. I den nye tvisteloven er bevisforbudene samlet i § 22-1 følgende Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2. Bevisavskjæring 2.2. Bevis ervervet på ulovlig eller illojal måte 2.2.1. Utgangspunktet Verken strpl. eller tvml. inneholder regler om avskjæring av bevis som er ervervet på ulovlig måte. Løsningen er overlatt til rettspraksis og teori Tvl. § 22-7 lovfester den ulovfestede adgangen til bevisavskjæring Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.2. Forts. bevis ervervet på ulovlig eller illojal måte 2.2.2. Hva kreves for at et bevis skal anses ervervet ulovlig? 2.2.3. Når skal bevis ervervet på ulovlig måte avskjæres? 2.2.3.1. Tilfeller hvor bevisførselen representerer en gjentatt eller fortsatt rettskrenkelse - hovedregel = avskjæring 2.2.3.2. Tilfeller hvor bevisførselen ikke representerer en gjentatt eller fortsatt rettskrenkelse - interesseavveining Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.3. Løgndetektor prøve Verken strpl. eller tvml. inneholder regler om forbud mot løgndetektorprøve – Rt. 1996. s. 1114 slår fast at løgndetektorprøve ikke kan brukes som bevis I tvl. § 22-6 fjerde leddlovfester den ulovfestede regelen som forbyr å føre bevis om en parts eller et vitnes troverdighet hvor beviset er grunnet på testing av fysiologiske reaksjoner (bestemmelsen rammer polygraftester) 2.4. Forklaringer avgitt til offentlige kontrollmyndigheter - senere bruk i straffesaker Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.5. Erklæringer avgitt i anledning saken tvml. § 197 og strpl. §297 Utgangspunktet etter gjeldende rett er at erklæringer avgitt i anledning saken ikke kan brukes som bevis. For sivilprosessen innebærer tvl. 21-12 en betydelig ending i forhold til tvml. § 197. Etter tvl. § 21-12 aksepteres bruk av skriftlige erklæringer som bevis på visse vilkår – se pkt. 2.5.5. 2.5.1. Når er en erklæring avgitt i anledning saken? Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.5.2. Hvilke erklæringer kan avskjæres? • Erklæringer fra vitner tvml. § 197 og strpl. 297 b) Juridiske betenkninger c) Politirapporter – forskjeller mellom sivile saker og straffesaker. I en sivil sak anses ikke en politirapport avgitt i anledning saken, dvs. kan brukes som bevis. I forhold til politirapporter avgitt i forbindelse med en straffesak er spørsmålet vanskeligere - og det behandles særskilt under punkt 2.5.4. Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.5.3. Unntak fra adgangen til å avskjære a) Sakkyndige erklæringer - strpl. § 144 og tvml. § 299 b) Forenklet rettergang - tvml. §322a c) Erklæringer til bruk i Forbrukertvistutvalget eller Forbrukerrådet - tvml. § 197 d) Ukontroversielle opplysninger e) Motparten samtykker eller rettslig avhør kan ikke foretas - tvml. § 197 og strpl. § 297 f) Dokumenter fra forvaltningen Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.5. Erklæringer avgitt i anledning saken - tvml. § 197 og strpl. § 297 2.5.4. Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker a) Tiltaltes egen forklaring Utgangspunktet strpl. 232 - politiet skal gjøre mistenkte kjent med hva mistanken gjelder og sin rett til ikke å forklare seg. En mistenkt skal ikke være forpliktet til å delta til sin egen domfellelse - SP art 14 nr. 3 bokstav g og innfortolket i kravet til rettferdig rettergang i EMK art 6 nr. 1. Utgangspunktet er at en siktet må være gjort oppmerksom på sin rett til å nekte å forklare seg dersom forklaringen skal brukes i en senere straffesak. Men hva skjer dersom han ikke er gjort oppmerksom på dette skal forklaringen alltid avskjæres? Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.5.4. Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker b) Forklaring fra vitner Dersom politiet ønsker å oppta forklaring fra et vitne som har rett til å nekte å avgi forklaring etter straffeprosesslovens §122 1. eller 2. ledd, skal politiet gjøre vitnet oppmerksom på sin rett til å nekte å forklare seg (strpl. § 235). Tidligere - dersom politiet hadde gjort et vitne oppmerksom på sin rett til å nekte å forklare seg, og vitnet likevel valgte å forklare seg, var det ikke noe i veien for at politiforklaringen kunne leses opp Praksisen var tvilsom sett i forhold til EMK artikkel 6 nr. 3 d, hører det til den tiltaltes prosessuelle rettigheter "å avhøre eller la avhøre vitner som påberopes mot ham” -Rt 1990 s. 1221, Rt 1997 s. 1778, Rt 2003 s. 1808 og RT 2004 s. 1425 Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.5.5. Tvl. § 21-12 Skriftlige forklaringer som bevis Her innebærer den nye tvisteloven en betydelig ending i rettstilstanden. Der § 197 i utgangspunktet satt forbud mot bruk av skriftlige erklæringer tillater tvl. § 21-12 bruk av skriftlige forklaringer som bevis på visse vilkår Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.6. Bevis om vandel og troverdighet – tvml. § 193 og strpl. §§ 134/301, tvl. § 22-6 2.7. Rettssetninger – tvml. § 191, tvl. § 11-3 og strpl. § 38 2.8. Bevis som ikke kommer saken ved, vitterlige kjensgjerninger, forhold som allerede er bevist, bevis uten beviskraft – tvml. § 189, tvl. § 21-7 og strpl. § 292 2.9. Bevis i tilståelsessaker – strpl. § 292 Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

III. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.10. Preklusjon – tvml. § 189/§ 375, tvl. § 9-16/29-18 - strpl. § 293/ § 295 Preklusjon = avskjæring av bevis som er fremsatt for sent 2.10.1. Sivile saker 2.10.2. Straffesaker 2. 11. Anonyme vitner - Strpl. §§ 292 tredje ledd og 292a 3. Hvordan skal spørsmålet om avskjæring av bevis behandles? 3.1. Sivile saker - tvml. § 189 og § 166, tvl. § 19-1 annet ledd (d) 3.2. Straffesaker - strpl. §30, § 54 og § 292a/272a 4. Konsekvensene av at avskjæring er forsømt Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 1. Bevisbedømmelse 1.1. Hva kan tas i betraktning? 1.1.1. Ført under saken Hovedregelen er at retten i bevisbedømmelsen bare kan ta hensyn til bevis som er kommet frem under hovedforhandlingen - dette følger av strpl. § 305 og tvml. § 183, tvl. § 21-2 jfr. § 11-1 1.1.2. Vitterlige kjennsgjerninger –unntak fra “ført under saken” Vitterlige kjennsgjerninger - disse trenger etter tvml. § 186 (tvl. 21-2 (3)) ikke bevis. Tilvarende må gjelde i straffeprosessen selv om dette ikke fremgår utrykkelig av strpl Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 1. Bevisbedømmelse 1.1. Forts. hva kan tas i betraktning? 1.1.3. Erfaringssetninger – unntak fra “ført under saken” Dommerne bygge på generelle erfaringer og kunnskaper som dommerne har selv om disse ikke har vært fremholdt under hovedforhandlingen 1.1.4. Formodninger – unntak fra “ført under saken” Naturlige formodninger og lovsformodninger (kan for eksempel bygge på den naturlige formodning at overdragelse av fast eiendom skjer skriftlig) Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 1. Bevisbedømmelse 1.2. Fri bevisvurdering 1.2.1. Ingen regler om bevisenes verdi Fra legal bevisrett til fri bevisvurdering Etter dagens regler er bevisbedømmelsen fri. Det finnes ingen regler om hvilken verdi de enkelte bevis skal tillegges. 1.2.2. Innrømmelser Legges uprøvd til grunn i sivile saker med fri rådighet - tvml. § 184 første ledd (tvl. § 21-2- (3) Ingen tilsvarende regel i straffeprosessen – men regel om avskjæring av bevis i tilståelsessaker i strpl. § 292 Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

IV. Bevisbedømmelse og beviskrav 1. Bevisbedømmelse 1.2. Forts. fri bevisvurdering 1.2.3. Legalpresumsjoner (lovsformodninger) I noen tilfeller er det fastsatt i loven at et bestemt faktum skal legges til grunn dersom ikke noe annet blir sannsynliggjort Det følger av tvml. § 186 annet ledd at det som har en lovsformodning for seg ikke trenger bevis. Anses for å ligge i nye tvl. § 21-2 (1) om fri bevisvurdering 1.2.4. Hvor fri er den frie bevisbedømmelse 1.3. Bevisbedømmelse og sannsynlighetsregning Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

Utvalgte fellesprosessuelle emner