Effekter av arbeidsstress på helse kap.4

1. Effekter av arbeidsstress på helse kap.4 Konsensus om at stress er risikomoment for Kardiovaskulære sykdommer (forhøyet kolesterol og blodtrykk; blod lipider og urinsyre) Maladaptive adferdsresponser (røykeatferd, sykefravær, søvnforstyrrelser og koffein bruk. Alkohol og medikamentmisbruk i kap. 15) Kap. 4 inneholder dessuten: Teoretisk modell for helseeffekter av arbeidsstress Fremtidige forskningsområder og oppgaver

2. Teoretisk modell for arbeidsstress og helse En modell må ta hensyn til: • Individuelle forhold • Arv, tidlige miljøforhold, oppvekst, sykdommer, tidlige traumer, sosioøkonomiske forhold, skole, søskenforhold, hobbyer, • Arbeidsgivers krav til den ansatte • Den ansattes evne til å kontrollere kravene • Lazarus: mestrings-teorien, • Karasek & Theorell: krav - kontroll teorien

4. Aspekter ved arbeidsstress Shirom (2003) skisserer to sentrale tilnærminger til studier av arbeidsstress: • Stress er en tilstand som oppstår når arbeidstakeren oppfatter arbeidskrav som anstrengende, overskridende eller truende i forhold til sine arbeidsevner (Lazarus, 1999) • Stress er knyttet til individers eksponering for stressende hendelser, enten av mindre art som reprimander eller mer alvorlige som degradering

5. Arbeidsstressmodell • Modellen inkluderer et bredt begrepsmessig perspektiv på årsaker til negative helseeffekter i arbeidslivet • Spesifikke årsaksfaktorer modifiseres av psykososiale betingelser • Modellen åpner for flere årsaksfaktorer

6. Individuell mestring • Individuell mestring av arbeidsstress kan belyse sammenheng mellom atferd og belastning, røykeatferd og fravær kan kategoriseres som mestringsstrategier, men kan også være atferd som skaper arbeidsstress • Noen individer kan være sårbare, andre hardføre • Noen har hensiktsmessig mestring, andre uhensiktsmessig mestring

7. Effekter av arbeidsstress på fysiologiske risikoforhold • Blodtrykk • Blod lipider • Urinsyre • Stress kan videre inkludere nevroendokrinologe faktorer, det autonome nervesystem, og immunsystemet, jfr. Psykonevroimmunologi (PNI)

8. Arbeidsstress og blodtrykk • Hjertets maksimale trykk, systolisk blodtrykk, inntrer når venstre ventrikkel presser blod inn i aorta • Hjertets minimale trykk, diastolisk blodtrykk, inntrer når hjertet har pause, like før neste hjerteslag. • Blodtrykket forandres kontinuerlig og påvirkes av mange faktorer som arbeid, varme, tid på dagen, emosjonelle forhold, sykdommer o.a.

9. Arbeidsstress - blodtrykk • Påvirker personlighet blodtrykket? • Metastudier viser at individer som har kjennetegn med: • Utålmodighet • Kronisk hastverk • Uttalt kompetitivitet • Aggressivt pådriv • Dragning mot fiendtlighet Viser ”noe” større diastolisk blodtrykk i normale dagsaktiviteter sammenlignet med kontrollpersoner (Lyness, 1993), benevnt type A-adferdsmønster

10. Blodtrykk (BT) og arbeidsstress • Blodtrykk er registrert som høyere under perioder med større arbeidsbelastning • Spørsmål er om dette beror på mer utført arbeid, eller om det involverer personens følelsesmessige forhold av mindre autonomi og kontroll • Mange studier er foretatt av jobb-krav og jobb-kontroll i forhold til BT. • Det er mer støtte for at kort-tidsstress (kritiske jobb hendelser) forårsaker forhøyet blodtrykk (Schwartz, 1996).

11. Arbeidsstress og blodlipider • Forhøyet forekomst av kolesterol og triglyserider gir økt risiko for koronar hjertelidelse • Nivået av blodlipider er påvirket av arv, kjønn, kroppsmasse, matinntak, fysisk aktivitet, røyking. Disse faktorene synes å påvirke variasjon av lipidnivået i moderat grad. • Metastudie av sammenheng kronisk (30 dg), episodisk (1 – 30 dg) og akutt stress (< 24 timer) på blodlipider viste nærmest sammenheng mellom lipidreaksjon og episodisk/akutt stress

12. Arbeidsstress og urinsyre • Urinsyre i blodserum antas å ha betydning for koronar arteriosklerose og koronar hjertesykdom. Forhøyet nivå bl.a. risiko for toksisk tilstand i sentralnervesystemet, nyrestein og leddbetennelse (artritt). • Tvillingstudier har indikert at urinsyreproduksjon er mer avhengig av miljømessige forhold enn av genetiske forhold • Kritiske jobbhendelser og naturkatastrofer kan forårsake høyere konsentrasjon av urinsyre, antatt vis hypofyse – adrenerg stimulering

13. Effekter av arbeidsstress på atferdsmessige responser • Røykeatferd • Kaffeinforbruk • Søvnforstyrrelser • Sykefravær Studier kompliserte pga av komorbiditet (to eller flere utviklingsforstyrrelser eller sykdommer opptrer samtidig): atferden kan være påvirket av PTSD, alkoholisme, medikamentmisbruk, noe som har ledet til trippel-diagnose skjema

14. Komormiditet • Komorbiditet betyr at to eller flere utviklingsforstyrrelser eller sykdommer opptrer samtidig • Atferdsmessige responser hos et individ kan være forårsaket av flere forhold, hvor det er nødvendig å utrede bakgrunnsvariabler og genetiske og miljømessige forhold

15. Effekter av arbeidsstress på røykeatferd • Meta-studie tyder på at del av røykeatferd kan forklares genetisk (Heath & Madden, 1995) • I arbeidslivet er forhold mellom stress og røykeatferd studert, hvor høyt arbeidsmessig stressnivå gir verre røykeavvennings symptomer sammenlignet med lavt stressnivå i arbeidet. • Blant sykehusansatte er det påvist mer røyking hos ansatte med mye arbeidsbelastning, lavt sosialt nettverk og uklare forventninger om arbeidsoppgavene

16. Røyking og stress • Inntrer røyking for å dempe angstnivå som utvikles under stress? (angst → røyking) • Er det slik at røykere opplever større stressnivå enn ikke røykere i situasjoner hvor røyking er forbudt? (røyking →stress)

17. Røyking i arbeidslivet Røykeatferd i arbeidslivet kan betraktes fra tre perspektiver: • Organisasjonen utvikler normer for akseptabel atferd • Stressende arbeid (samlebånd) med manglende kontroll kan stimulere aktivitet som gir kontroll (røyking) • Subgrupper i arbeidslivet kan utvikle normer for aksept for/ ikke aksept for røyking (Russek.1965)

18. Effekter av arbeidsstress på kaffeinforbruk • Konsumering av koffein forbedrer fysiske prestasjoner og opprettholder utholdenhet ved sub-maksimale intensiteter • Koffeinens fysiologiske effekter er knyttet til antagonister til adenosin reseptorer og til øket produksjon av plasma katekolaminer

19. Kaffe og arbeidsstress • Nær sammenheng mellom røyking og kaffeforbruk: • betingingseffekt, • resiprok interaksjon: koffein øker arousal, koffein demper • Mulighet for 3.variabels effekt; stress kan påvirke begge faktorene • Høyt forbruk av koffein interagerer med stress ved å forverre effekten av stress på psykologisk og fysiologisk belastning (France & Ditto, 1992)

20. Effekter av arbeidsstress på søvnforstyrrelser • Insomnia – søvnløshet – forbigående insomnia er mest forårsaket av stress • Kronisk insomnia skyldes underliggende fysiologisk eller psykologisk lidelse • Stress og søvnforstyrrelse påvirker hverandre gjensidig • Sammenheng mellom søvntap, høy arbeidsbelastning og høyt arousalnivå er påvist blant grupper sykehusansatte • Søvnvansker påvist blant grupper ansatte med usikkerhet for jobb sammenlignet med kontroll

21. Effekter av arbeidsstress på sykefravær • Sykefravær kan betraktes som atferd som reflekterer interaksjon mellom oppfattede arbeidskrav og kontroll med selvoppfattet helsetilstand og familieforhold • Modeller betrakter sykefravær som en mekanisme hvor ansatte trekker seg tilbake fra vanskelige forhold på arbeidsplassen (Hulin,1991)

22. Stress og sykefravær • Meta-studier viser sammenheng mellom rolle-usikkerhet og fravær • Studier kan ikke påvise klare sammenhenger mellom arbeidsstress og sykefravær • Sammenhenger mellom stress og sykefravær kan være bestemt av yrkesgruppe, noen grupper kan avspasere mens andre mangler denne mulighet • Studier viser at stress predikerer sykefravær blant ”blue-collar” ansatte innen samlebåndsindustri med kortvarige jobboperasjoner og stykkpris lønn

23. Sykefravær • Meta-studier tyder på at jobbtilfredshet (trivsel på arbeidsplassen) påvirker sammenhengen mellom generelt stressnivå i arbeidet og sykefravær (Fried et al., 2001).

24. Oppsummering og konklusjoner • Hovedkonklusjon • Teoretiske tema • Metodologiske tema • Begrensninger i tilnærmingen • Forslag til fremtidig forskning

25. Hovedkonklusjon • Maladaptive helseresponser har multifaktorielle årsaker • Arbeidsstress kan forklare en signifikant andel av varians ved de fleste maladaptive helseresponser som er omtalt i det foregående

26. Teoretiske tema • Årsaksforhold kan være resiproke i betydningen av at stress → søvnvansker → stressopplevelse • Spørsmålet om hvorledes endringer i nivået av arbeidsstress påvirker endringer i helseatferd kan derfor ikke besvares entydig • Årsaksforholdene kan påvirkes av 3. variabler som personlighet, eksempelvis negativ affektivitet • Sosial støtte påviser signifikant positiv effekt på blodtrykk (Uchino et al.,1996)

27. Metodologiske tema • Noen studier fokuserer på kronisk stress, mens andre på kritiske eller mindre jobb-hendelser, disse tradisjonene sjelden samordnet. • Det kan være vanskelig å skille mellom familierelaterte og jobbrelaterte årsaker og effekter • Mange studier anvender selvrapportering • Medierende faktorer som personlighet og sosial støtte har sjelden blitt studert • Disse forhold innebærer at mange studier er inkonklusive

28. Begrensninger i tilnærmingen • En del av resultatene i det foregående bygger på meta-studier som gir oversikt over flere enkelt-studier. • Det er mangler på gjennomførte meta-studier, noe som bidrar til vanskelige konklusjoner på grunnlag av enkeltfunn

29. Forslag til fremtidig forskning Stressforskning bygger ofte på modeller: • Person-miljø samsvar • Krav-kontroll • Krav-kontroll-støtte • Innsats-belønning perspektiv • Sosial økologisk tilnærming • Rolle-stress • Konservering av ressurser (COR)

30. Stress-modeller • Stressmodellene benytter forskjellige begreper og definisjoner av stress • Fremtidig forskning vil trolig enes om dimensjoner for å beskrive maladaptiv atferd (styrke, variabilitet, fremtreden, intensitet) • Sosioøkonomiske forhold påvirker stress, fremtidige modeller vil inkludere teoretiske betraktninger som tillater påvirkning av ”konfoundere” (forvirrende faktorer)