Program 25. februar

1. Program 25. februar

3. Reguleringsplan Hva: • Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Krav om planbeskrivelse (§4.2) Når: • Det er stilt krav om reguleringsplan i kommuneplanen • For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter § 20-1, jf. § 21-4 for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. • Krav til reguleringsplan gjelder ikke for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Hvordan: • Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering, jf. § 12-2, eller detaljregulering, jf. § 12-3.      • Det kan fastsettes forskrift om tekniske kvalitetskrav til reguleringsplan og gis nærmere bestemmelser om inndelingen av arealformål, planbestemmelser og behandling av reguleringsplan.

4. Reguleringsplan Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Kap. 12 To typer: • Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering.

5. Detaljregulering § 12-3 • Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering, herunder utfyllende regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget. • Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i § 4-2 andre ledd. • Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige. 2.ledd 3. ledd 4. ledd

6. § 12-8 Oppstart av reguleringsplanarbeid • Berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Ikke-kommunal plan: Oppstartmøte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet. • Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. Registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet tas opp.

7. §§12-8 - 12-11 Planprosess for privat forslag til detaljregulering (uten planprogram) OPPSTART- MØTE KUNNGJØRE OPPSTART UTARBEIDE PLANUTKAST HØRING/ OFF. ETTERSYN MIN. 6 UKER BEARBEIDE PLAN VEDTAK POLITISK UTVALG EV. MEKLING KUNN- GJØRING VEDTAK EV. GOD- KJENNING AV MD Kommunal frist 12 uker for avklaring av om plan skal fremmes ved å sende det på høring Kommunal frist for vedtak innen 12 uker etter at plan er ferdigbehandlet K-styret kan delegere vedtaksmyndighet for mindre planer som er i tråd med k.plan nyere enn 4 år

8. § 12-8 Reguleringsplan som avviker fra overordnet plan • (§12-2, §4.2) Områderegulering som innebærer vesentlige endringer av kommuneplan skal konsekvensutredes på samme måte som ved revisjon av kommuneplan. Det skal lages planprogram. Vesentlig endring er for eksempel nye byggeområder eller endringer som vesentlig påvirker infrastruktur eller lignende. • (§12-3) Detaljregulering som avviker vesentlig fra kommuneplanens arealdel og områderegulering skal konsekvensutredes tilsvarende, med krav om planprogram.

9. §§12-8 - 12-11 Planprosess for privat forslag til detaljregulering som avviker vesentlig fra kommuneplan eller områderegulering HØRING/ OFF. ETTERSYN MIN. 6 UKER BEARBEIDE PLAN VEDTAK POLITISK UTVALG EV. MEKLING VEDTAK EV. GOD- KJENNING AV MD OPPSTART- MØTE PLAN- PROGRAM HØRING/ OFF. ETTERSYN AV PLAN- PROGRAM MIN. 6 UKER FASTSETTE PLAN- PROGRAM UTARBEIDE PLANUTKAST MED KONSEKVENS- UTREDNING KUNN- GJØRING

10. ”Foreldelsesfristen” §12-4 5. ledd • Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag etter § 12-11, ikke satt i gang senest fem år etter vedtak av planen, kan tillatelsen til gjennomføring av planen ikke gis uten nytt planvedtak. • Etter søknad fra tiltakshaveren kan planvedtaket forlenges med inntil to år av gangen. Der det innenfor fristen på fem år med eventuell(e) forlengelse(r) er gitt rammetillatelse for et tiltak, gjelder fristen på tre år etter § 21-9 for tiltaket.

11. Andre prosessregler §12-4 5. ledd • (§12-1)Reguleringsplan kan utarbeides i sammenheng med kommuneplanens arealdel • (§12-11) Private reguleringsforslag: Kommunen kan legge fram alternative forslag, eller ikke fremme det. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel, kan avslaget kreves forelagt kommunestyret. • (12-15) Søknad om byggetillatelse kan behandles felles med privat forslag om reguleringsplan

13. For hele planområdet skal det angir arealformål. Arealformål kan deles i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner Arealformål i reguleringsplan

14. Arealformål i reguleringsplan Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Forsvaret Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone § 12-5

15. LNFR-formålet • Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg Underformål: • områder for jordbruk, • skogbruk, • reindrift, naturvern, • jordvern, • særlige landskapshensyn, • vern av kulturmiljø eller kulturminne, • friluftsområder, • seterområder, og • landbruks-, natur- og friluftsområder der kommuneplanens arealdel tillater spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsvirksomhet.

17. Bestemmelser til reguleringsplan utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning, funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, § 12-7 nr. 1-7

18. Bestemmelser til reguleringsplan krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan, krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne, krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til jordskifteloven, hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal. § 12-7 nr. 8-14

20. § 2-1 Kart og stedfestet informasjon        Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål.        Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller søknad om tiltak, utarbeider kart når dette er nødvendig for å ta stilling til forslaget eller søknaden. Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen kan kreve at planforslag, søknad og kart leveres i digital form.        Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for å samle, kontrollere, revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget. Kongen kan pålegge offentlige organer å gi de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet.        Departementet kan gi forskrift om kart og stedfestet informasjon.

21. § 2-2 Kommunalt planregister        Kommunene skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes.        Departementet kan gi forskrift om kommunalt planregister, herunder bruk av elektronisk planregister.

22. Kommunalt planregister - variant nr. 1 Planregister med planoversikt Registeret gir ikke innsyn i arealplaner, men lister opp hvilke planer m.v. som finnes i kommunen. Er kun et hjelpemiddel for å få oversikt. Planoversikten skal inneholde: alle gjeldende arealplaner med navn, nasjonal arealplan-ID og ikrafttredelsesdato en oversikt over de kartfestede planområdene bygge- og deleforbud nye planer som er tatt under behandling

23. Kommunalt planregister - variant nr. 2 Digitalt planregister Planer som kommunen har fremstilt digitalt eller som den har krevd levert inn i digital form, skal føres inn i et digitalt planregister (= planinformasjon-databasesystem) Kommuner som har digitalt planregister skal sørge for at statlig og regional myndighet som utarbeider planer eller planbestemmelser med virkning for kommunen oversender disse i digital form for innføring i registeret.

24. Digitalt planregisteret skal inneholde: alle gjeldende arealplaner i kommunen, herunder planer og planbestemmelser som statlige og regional myndigheter har vedtatt etter plan- og bygningsloven §§ 6-3, 6-4, 8-4 og 8-5, med navn og nasjonal arealplan-ID, plantype, ikrafttredelsesdato, planstatus og planens vertikalnivå, vedtatte endringer og dispensasjoner til vedtatte arealplaner, jf. plan- og bygningsloven §§ 11-17, 12-14 og 19-2 med vedtaksdato og saksnummer, vedtatte bygge- og deleforbud med vedtaksdato og saksnummer, nye planer som er tatt under behandling med nasjonal arealplan-ID, opplysninger om innsigelser og klager, ev. utsatt iverksetting av klage, jf. forvaltningsloven § 42, andre opplysninger som har betydning for arealbruk og planarbeid i kommunen.

25. Kommunalt planregister - generelt Planregister skal være åpent for innsyn på Internett Digitalt planregister skal være et hjelpemiddel for å sikre at planinformasjon inngår i den nasjonale geografiske infrastrukturen og er lett tilgjengelig via Internett. Data som er ført inn i digitalt planregister, skal være egnet for anvendelse til statistikkformål Digitalt planregister og digitale arealplaner må være i samsvar med kravene til oppbygning og systematikk i henhold til en nasjonal standard. Arealplan skal ha en entydig nasjonal arealplan-ID Arealplan skal nytte koder for arealbruksformål og hensynssoner slik de framgår av forskriften. Fargelegging, skravur og annen symbolbruk skal være i samsvar med nasjonal standard.

26. Kommunalt planregister - generelt Digitalt planregister skal omfatte tilstrekkelige metadata for å kunne søke og bruke data i registeret. Bestemmelsene om digitalt planregister gjelder for arealplaner som legges ut til offentlig ettersyn etter at forskriften er trådt i kraft. Digitalt planregister er ikke det samme som et planarkiv. Digital signatur? Planinformasjon i ulike lag?

27. Tegneregler - anbefalinger • Formål under bebyggelse og anlegg må skilles på underformål • Hovedformålene må skilles og tildeles en hovedfarge • Ønske om å skille mellom veg og jernbane/sporvei • Formålsfarge skal være heldekkende uten streksignatur (forbeholdes hensynssoner) • Det skal være enkelt å skille mellom ulike formålsfarger. • Det skal være mulig å vise flere hensynssoner over hverandre • Tilpasning av fargekodene til bruk på internett

28. Web-sikre farger • Er også nyttig utenfor internett • Gir en bedre sikkerhet for at farger gjengis likt uavhengig av hardware/software: pc-skjerm, videokanon, plotter/skriver, web-browser • Fargepaletten er utarbeidet etter mange års erfaring med internett • Fordel: Fargeverdien mellom de ulike metningene av rødt, grønt og blått er relativt stor = enkelt å skille mellom ulike fargetoner.

33. Alle hensynssoner avgrenses med tykk strek-prikk-strek linje Fremtidig arealstatus med rød strek Vinkel og avstand mellom linjene er tilpasset slik at man kan vise flere hensynssoner over hverandre Hensynssoner

34. SOSI og planeksempler etter ny PBL • Forslag til ny SOSI-datamodell er ute på høring sammen med forskriften • Noen objekttyper beholdes fra gjeldende modell, noen er nye • Det blir arbeidet med SOSI-kodeverket under høringsprosessen • Det er laget noen få planeksempler som er lagt ut sammen med forslaget til fargekoder for formål og hensynssoner – flere eksempler kommer • Forslag til fargekoder, signatur for hensynssoner, SOSI-datamodell og planeksempler ligger ute på http://www.statkart.no/Norge_digitalt/Norsk/Plandata/SOSI_for_ny_PBL/

37. Kort historikk… KU-bestemmelsene i plan- og bygningsloven sist endret i 2005 på bakgrunn av EU-direktiv 2001/42 om vurdering av miljøvirkningene av visse planer og programmer fulgte opp planlovutvalgets tilrådinger om planprogram for å styrke tidlig fase samt integrering av plan- og KU-prosessene prosess- og innholds-bestemmelser ble tatt inn i ny forskrift fra 1. april 2005

38. KU-nytt i ny planlov krav til planbeskrivelse med redegjørelse for virkninger for alle planer – men særskilt beskrivelse (KU) for de med vesentlige virkninger for miljø og samfunn 14 prosessbestemmelsene for ”KU-planer” er fullt og helt integrert i loven – omtales under de ulike plantypene planprogram skal utarbeides for alle regionale planer, kommuneplaner og kommunedelplaner krav til KU for reguleringsplaner i strid med overordna plan

39. KU-nytt i ny planlov (2) planprogram kan inngå i arbeidet med regional eller kommunal planstrategi planprogram kan legges til grunn for flere reguleringsplaner innenfor et større område loven gir hjemmel for å vedta bestemmelser om miljøoppfølging og – overvåking risiko- og sårbarhetsanalyser skal som hovedregel inngå i KU KU-bestemmelsene for sektortiltak lagt til eget kapittel (kap. 14) i loven

40. ”Nøkkelbestemmelser” i ny PBL For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet (§ 4-1, første ledd) Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området (§ 4-2, første ledd) For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering – konsekvensutredning – av planens virkninger for miljø og samfunn (§ 4-2, annet ledd)

41. Planer som alltid skal behandles etter KU-bestemmelsene regionale planer med retningslinjer for utbygging kommuneplanens arealdel og kommunedelplanermedområder for utbyggingsformål områdereguleringersom inneholder eller legger til rette for Vedlegg I – tiltak detaljreguleringer for tiltak nevnt i vedlegg I områdereguleringer som avviker vesentlig fra kommuneplanens arealdel

42. KU for områdeplan som avviker fra KP ”For områderegulering som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan gjelder § 4-2 andre ledd.” (§ 12-2 tredje ledd) kommuneplanens arealdel skal konsekvensutredes etter bestemmelsene i § 4-2 andre ledd. Arealdelen kan endres ved en normal kommuneplanrevisjon eller ved at det utarbeides en områderegulering som innebærer en endring av kommuneplanen. For begge situasjoner skal vesentlige endringer konsekvensutredes hva som er en vesentlig endring vil bli eksemplifisert nærmere i veiledning, men vil hovedsakelig gjelde utlegging av nye byggeområder i LNFR-områder hva som skal utredes fastsettes i planprogrammet

43. Reguleringsplaner som skal vurderes nærmere områdereguleringer og detaljreguleringerer som inneholder eller legger til rette for senere vedtak om utbygging av tiltak nevnt i (nytt) vedlegg II til ny KU-forskrift detaljreguleringer som avviker vesentlig fra vedtatt kommuneplan eller områdeplan

44. KU for detaljplan som avviker fra KP/områderegulering ”Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i § 4-2 andre ledd.” (§ 12-3 tredje ledd). dersom planen avviker fra kommuneplanens arealdel eller en områderegulering skal planbeskrivelsen inneholde en vurdering av hvilke konsekvenser avviket innebærer er avviket vesentlig – her i betydning at det vil få vesentlige virkninger for miljø og samfunn – skal det gjennomføres en konsekvensutredning hva som skal utredes fastsettes gjennom planprogrammet

45. Prosess for KU-pliktige arealplaner 6 uker Planprogram og varsling Høring 6 uker Fastsettes av planmyndighet Planforslag med konsekvens-utredning Høring 6 uker Utvikle planløsninger og utredning av konsekvenser Vedtak i kommune-styret Kunn-gjøring av vedtatt plan Behandling hos planmyndig-heten

46. KU for sektortiltak eget kapitel i loven (kap. 14) om KU for sektortiltak omfatter bl.a. tiltak etter energiloven, petroleumsloven, vannressursloven og vassdragsreguleringsloven krav til melding med forslag til utredningsprogram og KU for tiltak som omfattes sikrer bred medvirkning og god dokumentasjon også for utbyggingstiltak som ikke krever planlegging etter plan- og bygningsloven eksempel kraftlinjer og energianlegg

47. Revisjon av KU-forskriften fortsatt behov for forskrift forskriften tar opp i seg lovbestemmelsene – og supplerer disse felles forskrift for planer etter PBL og tiltak etter sektorlov gjeninnføring av vedlegg II som liste over tiltak som skal vurderes i forhold til kriteriene om vesentlige virkninger (§ 4). ny bestemmelse med sikte på å sikre transparens rundt planmyndighetens vurdering av vedlegg II- tiltak i forhold til forskriften § 4 bestemmelsene om planprogram (§ 6), konsekvensutredning (§ 9) og rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen (vedlegg III) er noe endret.

48. Revisjon av KU-forskriften (2) noen nye tiltakstyper foreslås tatt inn større hytte- og boligområder anlegg for oppsamling og deponering av CO2 mindre vindkraftanlegg omlasting av olje fra skip til skip mobile og/eller midlertidige gasskraftverk. for noen tiltakstyper er det gitt nye størrelseskriterier eller foretatt presiseringer/ endringer av definisjoner. alminnelig høring av forskriften i april ny forskrift trer i kraft samtidig med ny lov

49. Planbeskrivelse Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området (§ 4-2, første ledd) gjelder uansett planens omfang og betydning beskrive planens formål, innhold og virkninger med ”virkninger” menes hva planen vil medføre for berørte parter, interesser og hensyn redegjøre for forholdet til andre planer mangler ved planbeskrivelsen kan være saksbehandlingsfeil3