Etikk i kommunal forvaltning

2. Etikk i kommunal forvaltning • 1. Enorientering om noen etikkdokumenter, med vekt på ”normalreglementet i etikk” (KS) • 2. Etikk – hva er det? En presentasjon av ulike etiske retninger (konsekvensetikk, pliktetikk osv.) • 3. Etisk kommunikasjon, med utgangspunkt i etikkreglementets krav til pålitelighet (§ 6)

3. Normalreglementet i etikk; (KS 1991). §1:Dydene • X kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Både folkevalgte og ansatte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Som forvaltere av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkelte medarbeiders etiske holdninger I sin virksomhet for kommunen. • Alle plikter å være lojal mot de lover, forskrifter og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet. Dette innebærer også at alle forholder seg lojalt til vedtak som er truffet. • Ærlighet, åpenhet og lojalitet

4. Dydsrangering • politician human being HONESTY  JUSTICE LOYALTY EFFICIENCY KINDNESS  TENACITY  ABILITY TO MAKE COMPROMISES  INTEGRITY 

5. Politician Efficiency 5.50 Ability to make compromises. 5.33 Justice 5.16 Loyalty 5.16 Tenacity 3.83 Kindness 3.66 Integrity 3.55 Honesty 3.00 Human being Ability to make compromises 5.33 Efficiency 5.00 Integrity 4.83 Tenacity 4.66 Justice 4.50 Honesty 4.16 Loyalty 4.16 Kindness 3.55 Newcastle

6. Politiker Ærlighed 7.7 Rettferdighed 5.6 Venlighed 5.1 Loyalitet 4.6 Integritet 3.9 Evne til kompromiser 3.7 Effektivitet 3.6 Utholdenhed 2.4 Privatperson Ærlighed 7.4 Rettferdighed 5.7 Venlighed 4.9 Loyalitet 4.6 Integritet 4.2 Evne til kompromiser 3.4 Effektivitet 3.2 Utholdenhed 2.5 Århus

7. §2.Tilliten til kommunen . Medarbeiderne skal være seg bevisste at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. De skal derfor ta avstand fra og aktivt bekjempe enhver uetisk forvaltningspraksis.

8. §3.Korrupsjon • a) Folkevalgte og ansatte i kommunen skal unngå personlige fordeler som kan påvirke, eller være egnet til å påvirke, handlinger, saksforberedelse eller vedtak. Gaver av ubetydelig verdi kan likevel mottas. Gaver omfatter ikke bare materielle gjenstander, men også andre fordeler, f.eks. i form av personlige rabatter ved kjøp av varer og tjenester. • b) Ved tilbud om gaver o.l. som har et omfang som går ut over gaver nevnt under pkt. 3a, skal nærmeste overordnede kontaktes. Mottatte gaver skal returneres avsender sammen med et brev som redegjør for kommunens regler om dette.

9. Korrupsjon forts. • c) Gjestfrihet og representasjon hører med i samarbeidsforhold og informasjonsutveksling. Graden av slik oppmerksomhet må imidlertid ikke utvikles slik av den påvirker beslutningsprosessen, eller kan gi andre grunn til å tro det. • d) Reiseutgifter i faglig sammenheng skal dekkes av kommunen. Unntak fra dette prinsippet kan bare skje etter særskilt vedtak.

10. Det statlige etikkreglementet (2005) 4.5 Mottak av gaver og andre fordeler • Statsansatte skal ikke, verken for seg selv eller andre, ta imot – eller legge til rette for å motta – gaver, reiser, hotellopphold, bevertning, rabatter, lån eller andre ytelser eller fordeler som er egnet til, eller som av giveren er ment, å påvirke deres tjenestehandlinger. • Statsansatte må ikke bruke sin stilling til å skaffe seg selv eller andre en uberettiget fordel. Dette gjelder også i tilfelle hvor disse fordelene ikke vil påvirke deres tjenestehandlinger. • → politisk korrupsjon: utnyttelse av politisk posisjon til å skaffe seg selv privatøkonomiske fordeler

11. Det statlige etikkreglementet 4.6 Tilbudom gaver og andre fordeler • Statsansatte skal ikke, som en del av sin tjenesteutøvelse, gi eller tilby gaver eller andre fordeler som er egnet til, eller som er ment å påvirke mottakerens tjenestehandlinger. Kommentar: • For statsansatte vil det kunne betegnes som korrupsjon å motta en slik gave eller fordel i kraft av sin stilling. Statsansatte vil også kunne bidra til korrupsjon dersom de i kraft av sin stilling tilbyr noen en slik gave eller fordel, f.eks. for å få gjennomslag i forhandlinger om kjøp eller leveranser av varer eller tjenester. • Slike handlinger er straffesanksjonert, jf. strl. §§ 276 a-c. • → kfr. Forsvaret

12. Korrupsjon: brudd på retningslinjer (normer) for å fremme en økonomisk egeninteresse (kfr. Kjellberg/Sørvang: Korrupsjon som analytisk problem. NOU 1991:11) • 1. Klare brudd på formelle retningslinjer (skriftlige normer/lover) • 2. Uklare brudd på formelle retningslinjer • 3. Klare brudd på uformelle retningslinjer • 4. Uklare brudd på uformelle retningslinjer • Svart korrupsjon →Grå korrupsjon • [ ”Hvit” korrupsjon?] • Korrupsjon = Misbruk av makt i betrodde stillinger for privat gevinst (TI)

13. Korrupsjon-eksempel • Firma A er storleverandør av skoleinventar i Norge og konkurrerer nå om totalleveransen til et nytt stort skoleanlegg på Stord.Firma A har utstyrt noen skoler i Bergen og ønsker å ta rektor ved skoleanlegget på Stord med på en befaring i Bergen. (Befaringen faller i tid sammen med festspillene.) • 1. Bør rektoren i forbindelse med befaringen med firma A kunne ta imot: • konsertbilletter, teaterbiller osv.? • middagsinvitasjon på As regning på en av byens finere restauranter? • dekning av reise- og oppholdsutgifter? • 2. Stiller det seg annerledes dersom rektoren tar besøket på fritiden sin?

14. §4.Inhabilitet (Conflict of interests) . Kommunens folkevalgte og ansatte skal unngå å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser. Dette kan også gjelde tilfeller som ikke rammes av Forvaltningslovens habilitetsbestemmelser. • Dersom personlige interesser kan påvirke avgjørelsen i en sak en har faglig ansvar for eller forøvrig deltar i behandlingen av, skal en ta dette opp med overordnede. • Eksempler på slike mulige interessekonflikter kan være: • Forretningsmessige forhold til tidligere arbeidsgiver eller arbeidskolleger. • Lønnet bierverv som kan påvirke ens arbeid i kommunen. • Personlige økonomiske interesser som kan føre til at vedkommende medarbeider kommer i en konkurransesituasjon eller lojalitetskonflikt I forhold til kommunes virksomhet. • Familiære og andre nære sosiale forbindelser.

15. Inhabilitet -eksempel • Kommunens reguleringskontor arbeider med en sak om utvidelse av hovedgaten i kommunesenteret. En av løsningene forutsetter grunnavståelse (ev. ved ekspropriasjon) fra kjøpmann P. Enger.Kjøpmann P. Enger er sterk motstander av grunnavståelse fordi hans firma nå går meget godt, og derfor trenger arealer til utvidelse av sine lokaler.Kommunen har en ny og ung reguleringssjef, som nylig er flyttet til stedet. Han har underhånden fått forespørsel om å bli med i Rotaryklubben, hvor P. Enger er en av lederne.Dessuten har reguleringssjefen i et selskap møtt P. Engers datter, og har innledet et forhold til henne. • Bør reguleringssjefen erklære seg inhabil ved den kommunale behandlingen av saken?

16. §5. Mitt og vårt - i kommunen Bruk av kommunens maskiner, biler og annet utstyr kan bare skje i samsvar med fastsatte retningslinjer

17. §6. a) Konfidensialitet b) Pålitelig informasjon • Fortrolige opplysninger som mottas i forbindelse med behandling av saker i kommunen, må respekteres og ikke meddeles andre som ikke har krav på opplysninger i henhold til Forvaltningsloven eller Offentlighetsloven. Opplysningene må heller ikke brukes til personlig vinning. • All informasjon som gis i forbindelse med virksomhet for kommunen, skal være korrekt og pålitelig og ikke med hensikt gis tvetydig formulering.

18. : Etiske retningslinjer i staten: 1.Generelle bestemmelser2.Lojalitet3.Åpenhet4.Tillit til statsforvaltningen5.Faglig uavhengighet og objektivitet • Forskjellen fra det kommunale: • 1)utdyper korrupsjonsbegrepet • 2) understreker ytringsfriheten • 3) understreker lederens rolle • 4) utvider verdigrunnlaget

19. Forskjellen mellom statlig og kommunalt reglement • Korrupsjon: kfr. 4.5 og 4.6 (→ politisk korrupsjon) • Ytringsfrihet: kfr. 3.3: Ansattes ytringsfrihet: Statsansatte, så vel som alle andre, har en grunnleggende rett til å ytre seg kritisk om statens virksomhet og alle andre forhold (Men: husk Lydighetsplikten (2.1)!) • 3.4 : Varsling om kritikkverdige forhold (whistleblowing): Statsansatte må kunne varsle om kritikkverdige forhold i forvaltningen. Før varsling skjer, bør forholdet være forsøkt tatt opp internt. • Lederens rolle: kfr. Forordet: Lederne ”har et særligansvar” ” • Lederne (har) gjennom ord, handlinger og lederstil stor innflytelse på kulturen og normene for adferd i organisasjonen” • Verdigrunnlaget: kfr. Fordet: rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet; og atman skal behandle andre slik som man selv vil bli behandlet ( Mt. 7:12)

20. Forvaltningsetikk – om verdier, holdninger og holdningsskapende arbeid , NOU:15/93 • Verdier: Operasjonelle (relative) og absolutte • Velferd og vekst • Frihet • Likhet • Effektivitet • Rettssikkerhet • Rettferdighet • Medbestemmelse • Åpenhet

21. Etikk og moral • Etikk (gresk): av ”ethos” = ”skikk” (skikk og bruk, sedvane) • ”ikk”- endelsen (som i ” politikk, musikk, retorikk osv.) = læren om • Etikk: læren om ethos (skikkene) • Politikk: læren om polis (bystaten) • Moral (latin) av ”mos” = ”skikk” • I dag: Moral: riktig handling/holdning (praksis). Etikk: læren om riktige handlinger (teori)

22. Hva er det som gjør en handling (en ”skikk”) til en moralsk (prisverdig/ riktig)handling? Noen vektlegger handlingens konsekvenser. Handlingen må gi ”riktige” (gode) resultater. →Konsekvensetikk Noen vektlegger selve handlingen, dvs. handlingen må utføres i samsvar medvisse grunnleggende regler. Den skal utføres på en ”riktig måte” →pliktetikk Noen legger vekten på handlingens motiver. Handlingen skal være utført med det ”riktige sinnelaget” (av ”god vilje”) → sinnelagsetikk. Noen vektlegger den som handler, dvs. aktøren. En riktig handling er en som utføres av en aktør med riktige holdninger (dygder) → dygdsetikk

23. Utilitarismen • Nature has placed mankind under the governance of two sovereign Masters: Pain and Pleasure [...]. They govern us in all we do, in all we say, in all we think. (Jeremy Bentham) • Den trosbekjennelse som moralen bygger på, prinsippet om størst mulig nytte eller lykke, hevder at: en handling er riktig i samme grad som den tenderer mot å fremme lykke,uriktig i samme grad som den tenderer mot å frambringe ulykke. Med lykke menes glede og fravær av smerte, med ulykke menes smerte og fordrivelse av glede.(John Stuart Mill) • Enkelt formulert: Du skal alltid handle slik at resultatet av dine handlinger blir størst mulig lykke for flest mulig mennesker.

24. Utilitarisme (forts.) • Det er resultatene (konsekvensene) som teller →konsekvensetikk • Dette krever en forestilling om hva som er gode konsekvenser, dvs. et verdisyn • Må kalkulere , dvs. veie (måle)degode konsekvenser mot de dårlige → kalkulasjonsetikk

25. Utilitarismen – en problemstilling • To ulike handlinger( avgjørelser) gir både gode konsekvenser (fra 0 til +10) og dårlige konsekvenser( fra 0 til – 10). Gruppen som ”rammes” består av bare to personer. Hva er best for gruppen? • Person 1 Person 2 Gruppen • Handling 1 -5 +8 +3 • Handling 2 +1 +2 +3 • Handling 3 - 4 +9 +5

26. Hiv han ut? Kommunen ønsker å tilrettelegge et område for en heller storstilt boligutbygging. På dette området står det fra før to eldre bolighus, som etter kommunes mening absolutt bør rives for å gi best mulig tomteutnyttelse. I de to husene bor fremdeles de to gamle eierne, begge er over 80 år. • Etter en forhandlingsrunde med de to eldre boligeierne blir det klart at den ene tar imot et tilbud om erstatningsbolig. Den andre, derimot, vil under ingen omstendighet flytte på seg. «Her har jeg bodd all min tid og her vil jeg dø», hevder han. Å bli tvangsflyttet gjennom et ekspropriasjonsvedtak vil således oppleves som et stort overgrep mot den gamle eieren. • Hva bør kommunen gjøre? Kommunen velger ekspropriasjonslinjen ut fra argumentet om at «dette vil være til det beste for folk flest». Vedtaket i kommunestyret fører til en rettssak mellom kommunen og grunneier, en rettssak som kommunen da vinner. Men vedtaket fører også til sterke reaksjoner i lokalmiljøet over kommunens framferd. • Har kommunen i dette tilfellet handlet riktig? • JA!!!!!! • → Fare: Målet helliger middelet → ”overkjører” enkeltindividet • → Fare: manglende “avstand” til de involverte, Kfr. Godwins eksempel

27. Pliktetikk (Plikt eller lykke) • Gjør din plikt – uansett konsekvenser! • Men HVA skal du være forpliktet mot? (HVILKE ”regler” skal du følge?) Partiprogrammet ? Førerens ord?? Guds ord ???? (Bibelen/ Koranen) • Immanuel Kant (1722 -1804): Du skal være forpliktet mot ”fornuftsloven” (Moralloven) i ditt eget sinn! • Sagt enkelt: Gjør som Moralloven i ”ditt indre” forlanger! • Sagt enda enklere: gjør som samvittigheten din forlanger ( ”og så får det heller gå som det går”)

28. Moralloven • Universaliseringsformuleringen:Handl bare etter de handlingsnormer som du samtidig kan ønske skal gjelde som universelle (allmenne) lover • → samme lov for Loke som for Tor • Formålsformuleringen: Handl slik at du aldri behandler andre mennesker bare som et middel, men som et mål i seg selv. • Kant:Enkeltmennesket har ikke bare en pris, det har også verdighet (”hellighet”) • → enkeltindividet har noen grunnleggende rettigheter!

29. Hiv han ut? Kommunen ønsker å tilrettelegge et område for en heller storstilt boligutbygging. På dette området står det fra før to eldre bolighus, som etter kommunes mening absolutt bør rives for å gi best mulig tomteutnyttelse. I de to husene bor fremdeles de to gamle eierne, begge er over 80 år. • Etter en forhandlingsrunde med de to eldre boligeierne blir det klart at den ene tar imot et tilbud om erstatningsbolig. Den andre, derimot, vil under ingen omstendighet flytte på seg. «Her har jeg bodd all min tid og her vil jeg dø», hevder han. Å bli tvangsflyttet gjennom et ekspropriasjonsvedtak vil således oppleves som et stort overgrep mot den gamle eieren. • Hva bør kommunen gjøre? Kommunen velger ekspropriasjonslinjen ut fra argumentet om at «dette vil være til det beste for folk flest». Vedtaket i kommunestyret fører til en rettssak mellom kommunen og grunneier, en rettssak som kommunen da vinner. Men vedtaket fører også til sterke reaksjoner i lokalmiljøet over kommunens framferd. • Har kommunen i dette tilfellet handlet riktig? NEI!!

30. Det er den gode vilje som teller • En kommunal biblioteksjef får en rekke klager over at bokutvalget i kommunens bibliotek tar for lite hensyn til at kommunen har fått en rekke fremmedarbeidere fra ulike kanter av verden. Ifølge henvendelsene bør bokutvalget endres slik at litteratur fra andre kulturer enn den vestlige får større plass. Biblioteksjefen vil gjerne vise sin imøtekommenhet. Han får ansatt en bibliotekar fra innvandrermiljøet og ber denne personen ta seg av de aktuelle bokinnkjøpene. Ett år seinere er store deler av innvandrermiljøet nærmest i opprør. Den nyansatte bibliotekaren har konsekvent prioritert bøker fra den kulturkretsen han selv tilhører, slik at bokutvalget for alle de andre miljøene på kort tid er blitt mye verre. • Det blir debatt om saken i bibliotekstyret, og alle de toneangivende partiene mener at biblioteksjefen fortjener ros og ikke ris. Ved å ansette en innvandrer fikk han vist fram kommunens godvilje i saken. Og, som lederen i utvalget sa: «Det er tross alt den som teller mest.» • →Fare: det er bare ”den gode viljen” som teller (sinnelagsetiker)

31. Dygdsetikk • Dygdene får vi på samme måte som vi får ferdighet i å lage bruksgjenstander, dvs. ved å lage dem. For det vi må lære for å kunne gjøre dette, lærer vi bare ved å gjøre det. Man blir byggmester ved å bygge og sitarspiller ved å spille. På samme måte blir vi rettferdige ved å handle rettferdig, besindige ved å handle besindig og modige ved å handle modig. (Aristoteles) • Tommelfingerregel: søk alltid «middelveien» mellom to fallgruver: overdrivelsen og det motsatte. • Måtehold er middelveien mellom for mye måtehold (avholdenhet) og for lite måtehold (grådighet) • Mot er en middelvei mellom for mye mot (dumdristighet) og for lite mot (feighet) • Overveielsens etikk (”for og i mot”) → sindighet • ” Den som har hastverk, kan ikke være sivilisert”

32. Diskursetikk • En handlingsnorm kan bare gjøre krav på gyldighet når alle som kan bli berørt av den, blir enige om dens gyldighet gjennom en praktisk diskurs. • Åpenhet • Ærlighet • Evne til å la seg overbevise av argumenter • Likeverdighet • Fri for ytre tvang

33. Etisk kommunikasjon (Saklighet) Skiller mellom ” overtale” og ”overbevise”. Det første gir bare overflatisk (”flyktig”)kunnskap, det siste gir sikker (holdbar) kunnskap → troløse velgere vs. sikre velgere Du må unngåfølgende fallgruver: • Norm A: Tendensiøst utenomsnakk • Norm B: Tendensiøs gjengivelse • Norm C: Tendensiøs flertydighet • Norm D: Tendensiøs bruk av stråmenn • Norm E: Tendensiøs faktafremstilling • Norm D: Tendensiøs debatt-atmosfære

34. Norm B: Tendensiøs gjengivelse • Det kan ikke fastslås at NN har brukt sin stilling i kommunen til å skaffe seg selv private fordeler • Det kan fastslås at NN ikke har brukt sin stilling i kommunen til å skaffe seg selv private fordeler

35. Norm C: Tendensiøs flertydighet • Vi kristnemener at… • Vi som aktivt går inn for kristendommenmener at… • Vi som er medlemmer av Kristelig Folkepartimener at…

36. Norm E: Tendensiøs faktaframstilling 320 m 100 m • 0 0 0 • x x x • ”Utslippstunnelene vil komme ut nesten til toppen • av fjellet”

37. Saksbehandleren har ikke lenger noen økonomiske interesser i det private selskapet • NN har varslet oppsigelse av sine interesser • NN har flyttet ut av selskapets kontorer • NN har undertegnet en fratredelsesavtale (vedrørende økonomiske/formelle og juridiske sider ved fratredelsen) • Fratredelsesavtalens punkt 2: • NN aksepterer videre at opptjente feriepenger for de to siste år, først vil komme til utbetaling når selskapets økonomiske situasjon muliggjør dette.

38. En god organisasjon har etikken • på papiret (skrevne etiske retningslinjer) • i hodet (ledelse og medarbeidere kjenner disse) • i hjertet (ledelse og medarbeidere praktiserer i samsvar med retningslinjene)

39. Er synet på hva som er en etisk (uetisk) praksis avhengig av parti-politisk ståsted?? • Forslag: Kommunestyret viser til at ordføreren offentlig driver reklame for et varemerke som han selv har store økonomiske interesser i - og som kommunen kjøper store mengder av. Kommunestyret finner en slik praksis uheldig. • En ordfører bør kunne delta i reklamefilmer til fordel sitt eget private firma mens han er ordfører • Husk at Stoltenberg også er på film! (innlegg i kommunestyret)

40. Etikk i kommunal forvaltning • 1. En orientering om noen etikkdokumenter, med vekt på normalreglementet for kommunesektoren • 2. Etikk – hva er det? En presentasjon av ulike etiske retninger (konsekvensetikk, pliktetikk osv.) • 3. Etisk kommunikasjon, med utgangspunkt i etikkreglementets krav til tillit (§2) og pålitelighet (§ 6)