Etikk i den raske nyhetshverdagen

1. Etikk i den raske nyhetshverdagen v/gen.sekr Norsk Presseforbund Kjersti Løken Stavrum

2. 4.14 Imøtegåelse • TV 2 Nyhetskanalen sendte tirsdag 21. mai 2013 et innslag i Økonominyhetene om prisutjevningsordningen for melk. Bakgrunnen for innslaget var en rapport framlagt av organisasjonen VIRKE, som et motsvar til en rapport av Statens Landbruksforvaltning høsten 2012. Innslaget hadde slik intro:«Konkurransen i meierimarkedet er blitt langt dårligere de siste årene. TINE Meierier utnytter sin rolle som regulator, slik at det små konkurrentene, Synnøve Finden og Q-Meieriene, sliter. Det er konklusjonen i en fersk rapport som ble lagt fram i dag hos hovedorganisasjonen VIRKE.»Resten av innslaget er et intervju med Harald Andersen, direktør i VIRKE. • Ok?

3. 4.15 Tilsvar • Kanalen tilbyr innslag to dager senere for å etterkomme klagers ønske om å komme til orde • Ok?

4. Brudd • Utvalgets flertall kan imidlertid ikke dele TV 2s oppfatning om at det påklagede innslaget ikke utløste noen rett for TINE til samtidig imøtegåelse, plakatens punkt 4.14. Selv om det er landbrukspolitiske prinsipper som kritiseres, er det TINE som konkret angripes i intervjuet med Virke-direktøren. Her framsettes det påstander som intervjueren ikke stiller spørsmål ved og som redaksjonen, ut fra rapportens innhold, var kjent med ville komme. Slik utvalget ser det, skulle det påklagede innslaget ikke vært sendt uten TINEs samtidige kommentarer. Utvalget stusser ellers over TV 2s anførsel om at det bare er uriktige påstander av faktisk art som utløse den samtidige imøtegåelsesretten. Punkt 4.14 inneholder ingen slik formulering, og er heller ikke slik å forstå. Også korrekte påstander utløser en slik rett. Utvalget tar normalt heller ikke stilling til hva som er korrekt eller ikke. TV 2 har brutt god presseskikk.

5. 4.14 Sjekkliste • Kun sterke angrep av faktisk art, dvs. etterprøvbare beskyldninger, som utløser imøtegåelsesretten. • Den angrepne skal gis en reell mulighet til samtidig imøtegåelse. Redaksjonene skal anstrenge seg. • Den som gjør seg utilgjengelig eller ikke vil svare, mister ikke bare imøtegåelsesretten, men kan også miste tilsvarsretten. • Den angrepne skal klart og tydelig bli presentert for det konkrete innholdet i beskyldningene. • Tidligere uttalelser opphever ikke kravet til samtidighet. • Den angrepne må få en rimelig frist til å svare, og fristen må stå i forhold til påstandenes omfang. • Imøtegåelsesretten gjelder ikke bare personer, men også bedrifter, myndigheter og organisasjoner.

6. 4.14 Sjekkliste (forts) • Det er den eller de som beskyldningene retter seg mot, som har imøtegåelsesrett, ikke dem redaksjonene mener kan uttale seg på de angrepnes vegne. • Imøtegåelsesretten kan utløses selv om den angrepne er forsøkt anonymisert. • Rettsavgjørelser utløser normalt ikke imøtegåelsesretten, men politianmeldelser gjør det. • Sterke angrep som kommer fram ved hjelp av skjult kamera/mikrofon og falsk identitet gir rett til imøtegåelse før publisering. • Medier er ikke uten imøtegåelsesrett. • Imøtegåelsen skal publiseres på samme plattform som angrepet. • Imøtegåelsesretten er i utgangspunktet sjangeruavhengig. • Mediene bør kunne dokumentere de anstrengelser man har gjort for å få den angrepne i tale.

7. Synes du at saken din blir dårligere ved at den angrepne blir hørt?

8. Hvem betaler? Kan man takke ja til presseturer og beholde integriteten? • JA • NEI • Det kommer an på… PRESSE.NO

9. Hvem betaler? Testspørsmålet: • Ville vi ha skrevet om dette uansett? • Hvis svaret er ja, og vi drar på tur med en leverandør – • Er vi i stand til å behandle temaet uten å ”betale tilbake” med positiv omtale? eks. pressetur med Norwegian til et nytt reisemål?

10. Hvem betaler? Hva inngår i opplegget? • Blir det mer etisk dersom vi deler opp, slik at vi får med oss det som er relevant å skrive om, men avstår fra det som er opplagt smøring – f. eks. golfturen i etterkant? • JA • NEI

11. Hvem betaler? Blir det mer etisk dersom man forlanger å få betale, selv om man betaler en pris som ikke er reell? • JA • NEI

12. Hvem betaler? • Har vi en uangripelig presseetikk bare vi forteller leserne at ”denne reportasjen er tilrettelagt av Mercedes” eller ”denne artikkelen er skrevet etter en pressereise med Norwegian”? • JA • NEI

13. Integritet og sosiale medier • Du er en engasjert redaktør i et blad om mat. På fritiden driver du en egen privat blogg om mat, der du også har knyttet til deg noen leverandører som du selger varer fra. På Instagram er du både redaktør av matbladet og privat blogger. Det er ingen offisiell kobling. • Opptrer du etisk? • JA • NEI

14. Integritet og sosiale medier Bladet Sykepleien har en knyttet til seg en flink blogger utenom redaksjonen. Hun jobber i et firma som selger kurs i stressmestring. Bladet får hennes blogg gratis, mot å opplyse om at hun jobber i dette firmaet og hva slags kurs de selger. Er dette ok? • JA • NEI PRESSE.NO

15. Nærhet til kildene Nestleder i en kommunal organisasjon i en norsk kommune har tatt i mot noen kroner for å nevne sin kommune spesielt i en lokaliseringssak. Kommunal Rapport har saken. Bladet trykker den med kommentar fra nestlederen og hans overordnede. Bør redaktøren også varsle eierorganisajonen KS? JA NEI PRESSE.NO

16. Nærhet til kildene II • Magasinet for fagorganiserte kom i Dagsrevyen i september. Det ble hengt ut som et organisasjonsstyrt blad som ikke slapp borgerlige politikere til i spaltene. Eksemplet var en sak der redaksjonen ikke hadde innhentet kommentar fra de borgerlige, mens redaksjonen kunne vise til mange eksempler på at de gjør nettopp det. • Holder det? • JA • NEI

17. Utgivers innflytelse • Den nye lederen i en utgiverorganisasjon stiller opp til fotografering og intervju for bladet. Det blir tatt mange typer bilder. I neste utgave trykkes intervjuet, og redaktøren velger et bilde der lederen viser seg som en litt leken type. Det passer godt til temaet for intervjuet. • Lederen blir meget sur og kaller redaktøren inn på teppet; han mener bildebruken framstiller ham som useriøs. • Bør redaktøren sjekke bildevalg med et så framstående intervjuobjekt? • JA • NEI

18. 3.3 Premisser En journalist gjør et intervju over telefon, og tar opp hele samtalen. Kan hun bruke direkte sitater fra intervjuet uten samtykke fra den intervjuede? • JA • NEI PRESSE.NO

19. 3.3 Premisser En kilde har bedt om sitatsjekk før publisering. Journalisten sender hele intervjuet til henne, men det blir liggende i utboksen. Vaktsjefen tror alt er i orden, og saken går i trykken uten den avtalte sitatsjekken. Selv om kilden er sitert korrekt, reagerer hun sterkt på det hun mener er et overtramp. Har hun grunn til det? • JA • NEI PRESSE.NO