Tilpassa opplæring (TPO)

1. Tilpassa opplæring (TPO) Modul 4, Utdanningsforbundet Hordaland

2. Tilpassa opplæring i historisk perspektiv Eit politisk vellukka omgrep som vert oppfatta som problematisk for praksisfeltet. Kvifor? Modul 4, februar 2014

3. FØRSTE EPOKE (1975-1990): Tilpassa opplæring som integrering • Nedbygging av spesialskular som fører nye elevgrupper inn i skulen. • TPO blei eit politisk verkemiddel når marginaliserte grupper skulle integrerast i skulen og samfunnet. • Differensiering blei eit pedagogisk prinsipp i einskapsskulen Modul 4, februar 2014

4. ANDRE EPOKE (1990-1996): Tilpassa opplæring som inkludering; Nye ord, nytt innhald: • Fellesskap, deltaking, fagleg og sosialt utbyte • Trendane er internasjonale og demokratiske • TPO for alle på alle område Modul 4, februar 2014

5. TREDJE EPOKE (1997-2005): Tilpassa opplæring som individualisering • «Individuelt tilpassa opplæring» – nytt omgrep og no som ein rett kvar enkelt elev har • Fridom • Fleksibilitet • Lokalt handlingrom Modul 4, februar 2014

6. FJERDE EPOKE (2005 - ) Tilpassa opplæring som læringsfellesskap og undervisningskvalitet • Nedtoning av det individuelle til fordel for fellesskapet • St.meld 31: Kvalitet i skolen Modul 4, februar 2014

7. Konklusjon • Politisk vellukka – vanskeleg i praksis • Lite konkret og svært omfattande • Vanskeleg å omdanne til god pedagogisk praksis • Sterkare kopling til teori og redusert til grunnleggjande ferdigheiter • TPO som læringsfellesskap og undervisningskvalitet • Kva kan me vente av dei blå-blå? Modul 4, februar 2014

8. Fra villet politikk til virkeliggjøring • Styring av utdanningssektoren • - rettslige reguleringer • - finansielle styringsmidler • - informasjon og veiledning • - resultatstyring, tilbakerapportering og evaluering

9. Opplæringslova • § 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats1 • Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. • § 5-1.Rett til spesialundervisning • Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. • I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.

10. Forarbeider til opplæringsloven • NOU 1995: 18 • Ny lovgivning om opplæring • «og for øvrig kan man gjøre som man vil» • Ot.prp. 46 (1997-98) • Om lov om grunnskolen og den vidaregåande skolen

11. Juridisk forskjell på § 1.3 og 5.1 • Vedtak om spesialundervisning etter § 5.1. er enkeltvedtak etter forvaltningsloven • - er en individuell rett • Gir klagerett • § 1.3 er ikke en individuell rett • Ikke klagerett på samme måte

12. Rettighetslovgivning • Enkeltborgere • Avstand mellom den retten den enkelte mener å ha og realiteten?

13. skadeerstatningsloven • § 2-1.(arbeidsgivers ansvar for arbeidstaker.)1 • 1. Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet.

14. Skadeerstatningsansvaret – kriterier • Erstatningsansvar for kommunen forutsetter at det foreligger økonomisk tap og adekvat årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende opptreden og tapet. • Erstatningsansvar betinger et markert avvik mellom det som er gjort, ev ikke gjort, og det som må kunne forventes. Det er de klare forsømmelser og/eller den uforsvarlige opptreden som medfører erstatningsansvar.

15. Rettslig prøving av forsvarlig, tilpasset, og andre skjønnsmessige begrep • Lite rettspraksis • To dommer i høyesterett som prøver si noe om omfanget av rettigheter, tjenester • I lavere rett noe mer

16. Rettspraksis Erstatningskrav grunnet manglende undervisning i grunnskolen Flere saker – ulike utfall. Systemet som svikter, ikke enkeltlærere

17. Kjelder/litteratur: Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig av Eirik S. Jenssen og Sølvi LilleJord (Bedre skole, 2/2010) Artikkelen er en nedkortet og omarbeidet versjon av: Jenssen, E., & Lillejord, S. (2009). Tilpasset opplæring: politisk dragkamp om pedagogisk praksis.Acta Didactica Norge [Online] 3:1. Tilgjengelig: http://adno.no/index.php/adno/article/view/99/131 St.meld. nr. 61 (1984-1985). Om visse sider ved spesialundervisninga og den pedagogisk-psykologiske tenesta St.meld. nr. 29 (1994-1995). Om prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole: ny læreplan NOU (1995:18). Ny lovgiving om opplæring: ≪- og for øvrig kan man gjore som man vil≫. Oslo: Utdannings og forskningsdepartementet. St.meld. nr. 25 (1998-1998). Morsmålsopplæring i grunnskolen NOU (2003:16). I Første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. St.meld. nr. 30 (2003-2004). Kultur for læring St.meld. nr. 31 (2007-2008). Kvalitet i skolen Modul 4, februar 2014