Næringsklyngen sjømat Nye muligheter for verdiskapning ? Workshop 10.oktober 2006

1. Næringsklyngen sjømat Nye muligheter for verdiskapning ? Workshop 10.oktober 2006 Merete G. Sandberg, SINTEF Fiskeri og havbruk

2. BAKTEPPE: Norsk fiskeri- og havbruksnæring • Dagens eksport – omsetning • Eksportverdi på ca 32 mrd fra sjømat i 2005 • Ca 650 000 tonn laks/ørret – 14,7 mrd • Ca 2,3 mrd tonn villfanget fisk/skalldyr – ca 17 mrd • Antall ansatte i Norge • Oppdrett av fisk/skjell ca. 4.300 personer • Fangstledd ca 12.700 hovedyrke (+3.000 biyrke) • Fiskeforedling ca 10.600 i år 2004 • Eksport / handel ca 500?

3. Ny verdiskapning 1)Økt volum/pris laks og ørret 2) Høyere grad av foredling 3) Andre marine fiskeslag 4) Skjell 5) Høyere verdi på biproduktene (fiskeri + havbruk) 6) Utnytte mer av biproduktene (fiskeri) 7) Høyere pris på produktene (ferskhet? Dersom samme volum) filet mer bearb. produkter Havbruk Avledetvirksomhet Fiskeri

4. Utnyttelse av biomarine ressurser:Globale muligheter for norsk ekspertise Rapport utgitt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) September 2006

5. Bakgrunn • 1999: DKNVS og NTVA : “Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk” • 2006: DKNVS og NTVA: • ”Utnyttelse av biomarine ressurser: Globale muligheter for norsk ekspertise” • Fokus: • Produksjon og eksport av norsk biomarin ekspertise

6. Mandat • ”Basert på den nåværende situasjonen i Norges fiskeri- og havbruksindustri, skal komitéen studere og beskrive de globale mulighetene for den norske biomarine klyngen, som inkluderer havbruk, fiskeri, foredling, leverandører og marin bioprospektering. Dette vil her bli referert til som marin industri.” • ”Komitéen skal ha fokus på og konsentrere seg om globale muligheter for norsk ekspertise.”

7. Organisering Styringskomitè: • Prof. Asbjørn Rolstadås, President NTVA • Professor Steinar Supphellen, Preses DKNVS • Professor Yngve Espmark Generalsekretær, DKNVS • Hein Johnson, Generalsekretær NTVA Arbeidsgruppe: • Karl A. Almås, Adm.dir. SINTEF Fiskeri og havbruk (leder) • Snorre Tilseth, Rådgiver Protevs • Odd Magne Rødseth, Adm.dir. AquaGen • Arne Benjaminsen, Ekspedisjonssjef i Fiskeridepartmentet • Helge Reinertsen, professor Biologisk institutt, NTNU Forfattere: • Hovedforfatter er Trude Olafsen, og medforfattere er Merete G. Sandberg, Gunnar Senneset, Harald Ellingsen, Karl A. Almås, Ulf Winther og Niels Svennevig. 

8. Definisjoner • Biomarin industri – Marin industri forstås her som alle bedrifter som utnytter produksjonsmaterialet av marine levende ressurser på en bærekraftig måte. Dette inkluderer bedrifter innen havbruk, fiskeri, (fiske)foredling, leverandører av varer og tjenester, marin bioprospekteringsindustri, forskningsinstitusjoner og offentlige institusjoner. • Ekspertise – Ekspertise forstås her som spesiell ferdighet eller kunnskap i utvikling av marin industri. Denne ekspertisen er lagret og/eller utviklet innen norsk havbruksforskning og utdanningsinstitusjoner, bedrifter og statlige og ikke-statlige organisasjoner. 

9. Produkter og tjenester fra den marine verdikjeden

10. Eksportverdien av den norske biomarine industrien (2005) Kilde: TBL, EFF, NLTH, personlig informasjon

11. Eksportverdien av den norske biomarine industrien (2005) . 

12. Source: Heum, Kristiansen et al. 2006 Totale eksport verdi ca 346 mrd NOK, ca 56 mrd fra leverandørindustrien (øktfra 15 mrd i 1995)

13. Hva er mulighetene ?

14. Kilde : FAO

15. Globale trender – IFPRI studien(International Food Policy Research Institute) • Utviklingsland (spesielt i Asia) vil dominere matfisk produksjonen, både fra villfisk og akvakultur. Bestander som ikke er fullt utnyttet vil bli høstet hardere. • Sør-sør handel vil øke med utviklingen av middelklasser i byene. • Miljømessige strider vil fortsette; bekymring for bærekraftighet vil øke og motivere institusjoner som jobber med miljø –og miljøforskrifter/reglement • Fiskeri- og havbruksteknologi vil sette fokus på nye utfordringer både i nord og sør: redusere behov for fiskemel og fiskeolje, de miljømessige påvirkningene av intensivt oppdrett; finne alternativer til forskrifter rundt matvaretrygghet og utnytte mulighetene i informasjonsteknologien. • Institusjonell utvikling av sektoren vil være nødvendig for å redusere fattigdom gjennom utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen

16. Områder av spesiell interesse for Norge burde bli evaluert basert på følgende kriterier: • Suksess på hjemmebane • Ekspertise kombinert med et produkt • Overføring av ekspertise

17. Muligheter for norsk ekspertise innen marin industri • Det norske landslaget. På utvalgte områder er Norge allerede etablert som en sentral og ledende leverandør av teknologi og kompetanse globalt. • Nye markeder med stort potensial. Innen en del fagområder er norsk marin industri velutviklet nasjonalt, men man har så langt ikke lyktes/prøvd seg i det internasjonale markedet. Globale trender gjør at enkelte av disse områdene har et særlig potensial internasjonalt. 

18. Det norske landslaget (“allerede en ledende part internasjonalt”) • Oppdrett av laksefisk • Teknologi • Avl og genetikk • Fôr og ernæring • Helse • Fiskeriteknologi • Design av fiskefartøy • Fangst utstyr og elektronisk utstyr • Marin bioprospektering • Ekspertise - basert ressurs forvaltning • Kystsone planlegging • Forvaltning av kommersielle fiskebestander

19. Områder med stort markedspotensial(“muligheter pågrunn av den internasjonale utviklingen”) • Industrielt oppdrett av marine arter • Teknologi overføring/tilpasning • Verdikjede tilnærming • Biprodukter – høyere utnyttelsesgrad • Økt forbruk av biprodukter • Produksjon av ”value added” marine ingredienser for fôr, matvarer og spesialiserte ingredienser. • Bioprospektering – jakten på verdifulle, biologisk aktive komponenter fra marine organsimer • Nye fôrråvarer og fiskefôrformulering • Bærekraftige fiskerier • Restrukturering av flåtene • Miljømessige påvirkninger av fangst, prosessering og transport til markedet • Logistikk, sporbarhet og matvaretrygghet

20. Potensial for omsetning av marin ekspertise

22. Hvordan nå et nasjonalt mål om eksport av norsk marin ekspertise i 2025 på 25 milliarder kroner ?

23. Politisk bakteppe • Stortingsmeldingen for økt verdiskaping i marin sektor (Regjeringsutvalget for Marin verdiskaping 2003), peker på at det er et stort potensial for vekst for leverandører og ekspertise til akvakulturnæringen. • Når det gjelder fiskeri og havbruk fokuserer SORIA MORIA erklæringen på økt marin forskning og en forsterkning av det marine innovasjonssystemet som viktig for å legge til rette for forskning og utvikling av nye produkter og marin teknologi. Fortsatt ser ikke det offentlige virkemiddelapparatet ut til å kunne gi tilfredsstillende støtte til industrien (leverandører, forskningsinstitusjoner, andre) som ønsker å etablere aktivitet i andre deler av verden.

24. ”Jobb nr. 1” • Det må oppnåes alminnelig aksept for at eksport av ekspertise er like viktig som eksport av fisk og fiskeprodukter. Eksport av ekspertise må betraktes som en likeverdig eksportartikkel. • Vi skal ikke selge arvesølvet.

25. Utfordringer • Beskyttelse av intellektuelle rettigheter • Gå fra å levere råvare til produkter med høyere verdi • Liten forståelse av mekanismene i ”utviklings”-arbeid • Problemer med å levere komplette verdikjeder • Å være tilstede i markedene når marine arter starter å øke

26. Markeds pyramiden Markeds orientert Ekspertise Kapital IPR - strategi Teknologi Pharmaceutical Verdi Health foods Cosmetics Functional foods Food Norge Feed Raw material Volum

27. Anbefalinger (1) • FAO spår en to til tredobling av den globale akvakulturproduksjonen innen 2030. Storparten av denne økningen er ventet å komme fra industrielt havbruk, og det er her Norge har sin største ekspertise. Disse fremtidsperspektivene utgjør et stort markedspotensial for norsk marin ekspertise. Vi må utvikle strategier i forhold til globale utviklingstrender. • Norge må fortsette å være teknologisk ledende når det gjelder egen produksjon (kjerne-virksomhet). Det er dette som gjør vår ekspertise interessant og etterspurt.

28. Anbefalinger (2) • Det må etableres en nasjonal strategi for utvikling av norsk marin kompetanseindustri. Regjeringen, den biomarine industrien (inkl. forskningsinstitusjoner) og det offentlige virkemiddelapparat må sammen gjennomføre dette. Regjeringen må ta en ledende rolle i å utarbeide denne strategien. • En slik nasjonal strategi må utvikles og forankres i tråd med behovene og ønskene fra hele den biomarine industrien.

29. Anbefalinger (3) • Viktige strategiske elementer: • Utvikle strategier for å beskytte immaterielle rettigheter (IPR) • Gjøre investeringer i menneskelig kapital og utnytte det globale markedet for kompetanse. • Opprette strategiske allianser på nasjonalt og internasjonalt nivå. • Synliggjøre den marine kunnskapsindustrien som en interessant sektor for investeringer. • Utvikle et samlet offentlig virkemiddelapparat som er skreddersydd for å støtte eksport av marin ekspertise.

30. Takk for oppmerksomheten ! Foto: Jon Arne Grøttum