190 likes | 314 Views
Brannvesenet og brannetterforskning. DBE Brannvesen Brannetterforskning Foredrag på Polar Brannbefalslags seminar i Tromsø 9. September 2002. Hovedpunkter i foredraget. Bakgrunn Utredninger Tallmateriale Dagens situasjon Aktørene Oppgavene Roller Framtid. Første trinn: RBE.
E N D
Brannvesenet og brannetterforskning DBE Brannvesen Brannetterforskning Foredrag på Polar Brannbefalslags seminar i Tromsø 9. September 2002
Hovedpunkter i foredraget • Bakgrunn • Utredninger • Tallmateriale • Dagens situasjon • Aktørene • Oppgavene • Roller • Framtid
Første trinn: RBE • RBE-prosjektet (Reduksjon av branner elektrisk årsak) 89 - 93 • Tverretatlig prosjekt • Manglet troverdig tallmateriale • Brannårsaksstatistikk (politiet skal rapportere) – start 1/1-1993 • Kurs i brannetterforskning – 3 trinn (kjent for mange fra Starum)
Andre trinn : Rapport om påsatt brann • Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner 94 - 95 • Årsaksstatistikken brukt for første gang • 115 foreslåtte tiltak • ”det må utvikles systemer for kvalitetssikring innen brannetterforskning” • Elektronisk versjon: • Finnes på DBEs hjemmeside www.dbe.no - oppslagsverket
Justisdepartementet følger opp • Seminarrunde for politiet i 1995 for å informere om rapporten • Nedsatte i 1997 en arbeidsgruppe som skulle komme med forslag til kvalitetssikring av brannetterforskning • To-delt mandat: • 1: komme med forslag til kvalitetssikringssystem • 2: behov for distriktsvise etterforskningsgrupper ? • Deltagere i gruppen fra • Politi, brannvesen, NBL, DLE, PE og DBE
Tredje trinn: AKB – mandatets del 1 • AKB I (Arb.gruppe for kvalitetssikring av brannetterforskning) 97 – 99 • Gruppen foreslo selv å dele mandatet i to • Forslag til kvalitetssikringssystem for teknisk brannetterforskning • Akseptert/godkjent av Justisdepartementet våren 2000 • Elektronisk versjon: • Finnes på Justdep sin hjemmeside under publikasjoner/rapporter
Fjerde trinn: AKB – mandatets del 2 • AKB II 00 – 02 • Forslag om distriktsvise brannetterforskningsgrupper • Regionalisert modell • Politidistriktsgrensene er bestemmende • Forpliktende samarbeid mellom: • Politi • Det lokale eltilsyn • Kommunalt brannvesen • Behov i ca. 1/3 av brannene dvs. ca. 1.100 branner i året • Pr. 30.august 2002 rapporten vurderes av Riksadvokaten
Tallmaterialet – hele landet – 01.01 – 31.12.2001 Tallmaterialet er branner med innrapportert årsak fra politiet og lensmannsetaten
Tallmaterialet – de tre nordligste fylkene I samme periode rapporterte brannvesenet i de tre nordligste fylkene om 415 branner
Rapportgrunnlag • Brannvesenet har rapportert bygningsbranner siden 1986 • Politiet årsaker siden 1993 • De ”to” rapportene kobles sammen – gir godt infogrunnlag • Resultat • I løpet av de 10 siste år ca 15.000 branner med rapportert årsak • Påstand: Norge har Europas mest pålitelige statistikk
Dagens situasjon • Politiet har ansvaret for etterforskningen • Taktisk og teknisk etterforskning • Skal klarlegge årsak og avdekke straffbare forhold • Sliter med prioriteringer • Brannvesen • Slokkeansvar – viktige vitner (utnyttes ofte ikke) • Sporadisk bistand til politiet i etterforskningsfasen • Tilfeldig sakkyndighet • DLE • Instruksfestet at de skal bistå politiet med elsakkyndighet • Blir ofte brukt til å bestemme eller utelukke el som årsak
Brannvesenet – 2 modeller • 1: ”Pålagt oppgave” – ref. til brann- og eksplosjonsvernloven § 11 • Kompetanseoppbygging: kr. 918.000 • Utstyrsbehov kr. 216.000 • Årlige driftskostnader kr. 8.800.000 • 2: Brannvesen selger tjenesten - politiet kjøper • Kompetanse og utstyrsbehov som ovenfor • Årlige kostnader kr. 10.912.000 • AKB 2 drøfter fordeler og ulemper ved begge modeller
Kommunal modell • Kommunal modell • Ansvar klart plassert…..men • Utilstrekkelig kvalitet og • Kompetansen blir variabel og utnyttes ikke
Interkommunal modell • Interkommunal modell • Kvaliteten ivaretas, kompetansen stabil og utnyttes • Ansvaret blir ikke lett å plassere – krever statlige føringer
Salg og kjøp av tjenesten • Salg av tjeneste • Enkelt å organisere, ansvaret klart, finansiering enkel • Mister synergieffekter, BRV og DLE får ikke systematisk erfaringsgrunnlag • For få branner vil bli vurdert – økonomi styrer
Hva mener DBE ? • Oppgaven er som skapt for en interkommunal modell • Finansieringen må drøftes videre • Kan løses ved avtaler mellom kommunene • Foreslår som i AKB 2 rapporten - prøveprosjekter i følgende distrikter: • Midtre Hålogaland • Telemark • Østfold • Sunnmøre
Hvilken brannkompetanse ? • Brannvesenets deltaker bør ha kompetanse på: • Brannfysikk og – kjemi • Brannslokking – (grunnlag for forløpsvurdering) • Bygningsteknisk kompetanse og innsikt • Erfaring med tilsyn – formalkunnskap
Arbeid for politi eller eget ansvarsområde ? • I Stortingsmelding nr 41 ”Brann- og eksplosjonsvern” • Vedtatt av Stortinget 14. Juni 2001 • ”En systematisk oppfølging av branner og uhell med sikte på å finne de grunnleggende årsaker er viktig for å kunne bedre det forebyggende brannvern” • Behov for systematisk brannevaluering for erfaringstilbakeføring til forebyggende og beredskaps oppgaver • Rapport og arbeid tilpasses politiets behov
Framtida • Brannvesenet har kompetanse som ikke utnyttes • Mer interessant jobb • Uutnyttet erfaringsgrunnlag for brannvernet • Styrker fagmiljø i distriktene – regionalisert er eneste riktige løsning • Vil tilføre det forebyggende og beredskapsmessige arbeidet viktig erfaringer • Kvalitetssikring av objekteieres innsats og brannvesenets arbeid • Styrket rettssikkerhet