Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Noreg

1. NYNORSK Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Noreg Elevane skal kunne – gjere greie for hovudtrekk ved den industrielle revolusjonen og undersøkje kva han fekk å seie for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet – gjere greie for demokratiutvikling i Noreg frå 1800-talet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklinga – gjere greie for den politikken den norske nasjonalstaten førte overfor urfolk, nasjonale og etniske minoritetar på 1800- og 1900-talet og diskutere nokre konsekvensar av denne politikken – gjere greie for korleis arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønna har endra seg i Noreg frå 1800-talet og fram til i dag

2. Hovudtrekk – Betre kommunikasjon og infrastruktur knytte menneska i landet meir saman. – Samanbindinga var viktig for utviklinga av eit moderne samfunn: auka varebyte auka fellesskap auka samhandling mellom folk

3. Hovudtrekk Viktig for utviklinga av eit moderne samfunn var også: auka skolegang framveksten av fleire kulturelle organisasjonar og rørsler nye kunnskapar

4. Kommunikasjonsrevolusjonen Kysten – Fyrvesenet blei bygd ut frå 1840-åra. – Ferdsla langs kysten blei tryggare. - Ein kunne segle om natta og i vintermørket. – Kystleia, hovudveg nummer ein, blei no langt meir effektiv. – Svært viktig for båtar med faste ruter, som Hurtigruta og rutebåtar til utlandet. - Lettare å bruke dampbåtar.

5. Innlandet – Norges Geografiske Oppmåling blei etablert i 1773. – Kartlegginga av landet gav styresmaktene oversikt over vegar og naturressursar. – Midt på 1800-talet var ei detaljert kartlegging av heile landet i gang. – Dei første gode noregskarta til skolebruk blei laga i 1840-åra. – I åra 1847–1851 blei også det første vegkartet over Noreg gitt ut.

6. Postverket - Postrutene knytte landet og menneska saman. Viktig for utveksling av informasjon og idear. – Frimerke og postkasser innførte i 1854. – Felles tidssone for heile landet innført i 1895. - Tidsdisiplin: Punktleg og regelmessig. – Postverket blei pådrivar for utviklinga av rutesystem til sjøs og på vegar og jernbane. - 1848: 1 millionar brev sende, 1900: 44 millionar.

7. Vegar og jernbanar - Utviklinga av vegnettet skaut fart midt på 1800-talet. – I 1845 opna den første jernbanen med damplokomotiv på strekninga Kristiania–Eidsvoll. – Fram til 1914 blei det bygd over 3000 km jernbane. - Både statleg satsing og privat jernbanebygging. – Rundt 1900 hadde landet om lag 10 000 km hovudveg. – Tidleg på 1900-talet kom den første organiserte biltransporten av post og passasjerar.

8. Telegraf og telefon – Den første telegraflinja i Noreg, mellom Kristiania og Drammen, kom i 1855. – Omkring 1880 var landet knytt saman gjennom eit nett av telegrafleidningar. – Dei første telefonforeiningane og lokale telefonnetta blei oppretta i byane i 1880-åra. - Til å begynne med var det private og kommunane som dreiv telefonverksemda, men staten tok etter kvart over. – I 1914 var det 50 000 telefonapparat i landet.

9. Kulturell modernisering Endringar i: – opplæring og skolegang – korleis menneska praktiserte si tru – organisasjonsvanane blant folk; nye former for fellesskap – synet på eit nasjonalt fellesskap og på norsk kultur og norsk identitet

10. Det nye samfunnet – Stadig fleire ville forme sitt eige liv, sine eigne verdiar og omgangsformer. – Mange arbeidde også for å forandre samfunnet. – Verdiar og uttrykksformer blei utveksla mellom bygder og byar, og mellom landsdelar. – Gjensidig kultur- og kunnskapsutveksling mellom Noreg og utlandet.

11. Skolen – Skolereformer medverka sterkt til ei vidare demokratisering av samfunnet. – Skolelova frå 1860. – Bygdeskolane med faste skolehus. – Utbygging av skolar. – Lærarseminar.

12. Skolen – Nye fag og utvida skoletid. – Skolen medverka til disiplinering av befolkninga. – Skolen medverka til nasjonsbygging og nasjonal identitet. – Foreldra mista sitt monopol som oppsedarar.

13. Fornorskingsskole og minoritetar – For samisk og kvensk ungdom blei utvidinga av skolekunnskapen samtidig også ei fornorsking. – Ein skoleinstruks frå 1880 slo fast at samiske og kvenske barn no skulle undervisast på norsk.

14. Fornorskingsskole og minoriteter Motiva bak fornorskingspolitikken var delte: – Gi minoritetsbarna same tilgjenge til norsk kultur, utdanning, samfunnsliv og demokrati som dei andre norske barna. – Viske ut minoritetskulturen og -språket, som blei oppfatta som fattig, framandt og farleg.

15. Lesing og skriving utvidar verda – Fleire aviser til byar og bygder. – Lesekunsten gjorde verda større. – Fleire blei opptekne av hendingar utanfor lokalsamfunnet.

16. Truslivet blir mangesidig – Grunnlovsendring i 1842: Lekfolk fekk lov til å drive kristen forkynning. – Folk kunne samlast om Guds ord heime i stua hos kvarandre, grunnleggje frie forsamlingar og halde religiøse møte. – Bedehusrørsla spreidde seg til bygder og byar, særleg frå 1870- åra. – Bedehusfolket la vekt på vekking og personleg omvending.

17. Truslivet blir mangesidig – Det voks også fram fleire misjonsforeiningar, der særleg kvinner var aktive. – I 1890-åra kom det fleire jødiske flyktningar til landet. – Særleg i byane og blant kunstnarar og akademikarar oppstod miljø som rekna seg som ikkje-religiøse og kalla seg fritenkjarar.

18. Fråhaldsrørsla – Rundt 1850 var alkoholmisbruk det største sosiale problemet i landet. – Fråhaldssaka og kampen mot fylla var ei av dei viktigaste sosialpolitiske sakene i Noreg. – Totalfråhaldsrørsla blei grunnlagd i 1870 og fekk snart 150 000 medlemmer. – Fråhaldsrørsla var ei sosial reformrørsle.

19. Kvinner krev rettar Kvinner organiserte seg i foreiningar. Foreiningane var av tre typar: – dei som skulle hjelpe andre – dei som arbeidde for eigne yrkesinteresser – foreiningar som arbeidde for rettane til kvinner i samfunnet generelt

20. Kvinner krev rettar - Dei største organisasjonane blant kvinner hørte til den første gruppa Organisasjonar for misjon, mot alkohol og for frivillig helse- og omsorgsarbeid. – Norsk Kvinnesaksforening blei grunnlagd i 1884 av Gina Krog og Hagbart Emanuel Berner.

21. Kamp for kvinneleg røysterett – To foreiningar for kvinneleg røysterett, den eine skipa i 1886 og den andre i 1898, begge med Gina Krog som leiar. – Dei fleste av dei fremste forfattarane i landet gav kvinnene sterk støtte, blant dei Henrik Ibsen, Arne Garborg, Camilla Collett, Amalie Skram og Bjørnstjerne Bjørnson.

22. Viktige framsteg på området utdanning og yrke – 1882: Kvinner fekk rett til å ta examen artium. – 1884: Kvinner fekk fullt tilgjenge til universitetet. – 1913: Alle kvinner fekk røysterett og formell rett til å ha alle statlege embete, med unntak av presteembete og militære embete.

23. Nasjonal vekking – Embetsmennene stod for ei praktisk nasjonsbygging. – Venstre: nasjonalisme og kampen for demokratisering. – Nasjonalromantikken fekk oppslutning blant kunstnarar, akademikarar og borgarskap. – Nasjonale rørsler var i åra før 1905 viktige i arbeidet for å få Noreg ut av unionen med Sverige. – Folk engasjerte seg i større nasjonale politiske spørsmål.