340 likes | 581 Views
Strålevern for personal ved operasjon og anestesi 06.06.2013. Elen Efros-Monsen Medisinsk fysiker/strålevernkoordinator. Oversikt. Strålevernlover og organisering av strålevernet Ioniserande stråling og dosebegrep Strålevern for pasient og personal ved bruk av C-bue
E N D
Strålevern for personal ved operasjon og anestesi 06.06.2013 Elen Efros-Monsen Medisinsk fysiker/strålevernkoordinator
Oversikt • Strålevernlover og organisering av strålevernet • Ioniserande stråling og dosebegrep • Strålevern for pasient og personal ved bruk av C-bue • Persondosimetri, dosegrenser og beskyttelse
Strålevernforskriften §7 Kompetanse, instrukser og prosedyrer Virksomheter skal sikre at ansatte og andre tilknyttede personer som installerer eller arbeider med strålekilder, eller som blir eksponert for stråling, skal ha tilstrekkelig kompetanse innen strålevern og sikker bruk av strålekilder og måle- og verneutstyr …
Strålevernforskriften §43 Opplæring i strålevern og medisinsk Strålebruk Personell skal ha årlig relevant opplæring i strålevern og strålebruk i forhold til arbeidsmetoder og den enkeltes arbeidsoppgaver Alt berørt personell skal ha apparatspesifikk opplæring som inkluderer forhold som påvirker stråledose og bildekvalitet før ny apparatur eller nye metoder tas i klinisk bruk.
Dokumentasjon • Vi må dokumentere at det blir gitt opplæring i strålevern. • Sender rundt liste for signering.
Organisering av strålevern • Strålevernkoordinator • Fysiker • Strålevernsutvalg • Ledes av sentral strålevernkoordinator (Jenni-Mari Dimmen) • Med. teknisk • Bedriftshelsetjenesten • Verneombud/HMS • Repr. fra ledelsen • Møter med strålevernkontaktene på sykehusene • En strålevernkontakt i hver avdeling som benytter stråling
Ansvar for strålevern • Klinikksjef • Seksjonsleder og enhetsleder • Brukeren
Ansvar - klinikksjef Klinikksjef har innen egen klinikk det overordnede ansvar for • det totale helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, inkludert strålevern, for alle yrkesgrupper • at lover, forskrifter og bestemmelser samt interne regler for bruk av ioniserende stråling er oppfylte, og at et helhetlig strålevern blir ivaretatt • strålevernopplæring og utsjekk for gjennomført opplæring • informasjon om endringer i lover og forskrifter som omhandler strålevern • strålevernprosedyrer utarbeides • myndighetstilsyn, godkjenninger og meldinger blir ivaretatt • avviksrapportering av uforsvarlig strålebruk utføres
Ansvar – avdelingssjef ogenhetsleder Avdelingssjef har ved egen avdeling og enhetsleder har ved egen enhet ansvar for: • at personer som arbeider innenfor kontrollert område får kartlagt sin personlige stråleeksponering og oppfølging av høye persondoser • at kun godkjent utstyr, som kvalitetssikres og vedlikeholdes, benyttes. • at nødvendig verneutstyr forefinnes, og at dette blir vedlikeholdt • at uvedkommende ikke har adgang • aktuelle risikovurderinger gjennomføres • strålekilder kontrolleres ved anskaffelser • strålekilder registreres, kvalitetssikres og vedlikeholdes
Ansvar - brukeren Brukeren er den person som utfører arbeid som omfatter ioniserende stråling. Brukeren har ansvar for å: • følge strålevernsbestemmelser, rutiner og prosedyrer, og å sikre at arbeidet ikke fører til risiko for skade på egen eller andres helse • delta på opplæring innen strålebruk og strålevern • bruke relevant verneutstyr og persondosimetre • kontrollere henvisning/rekvisisjon med hensyn til berettigelse • alltid bruke oppdaterte prosedyrer • gi, innhente og kontrollere korrekt og tilstrekkelig informasjon til/fra pasient • dokumentere pasientdiagnostikk og - behandling • rapportere uforsvarlig strålebruk • inneha relevant kompetanse • sjekke riktig skjerming av pasient ved bruk av strålekilder • sørge for at uvedkommende ikke har adgang til kontrollert område
Dosebegrep • Absorbert dose D– et mål på hvor mye stråling eller energi kroppen har absorbert per kilo. • Enhet Gray (Gy) er det samme som (Joule/kg) • Tar ikke hensyn til biologisk effekt. Kan ikke brukes til beregning av risiko. • Ekvivalent dose H (Sievert) vektet etter biologisk effekt. Avhengig av typen stråling. • Effektiv dose E (Sievert) vektet etter stokastisk risiko. Avhengig av hvor på kroppen vi blir bestrålt.
a) a) b) b) c) c) • Absorbsjon • Transmisjon • Spredning Strålingens vekselvirkning med materie Pasient Registrerende system (film/detektor) • Absorbsjon • Transmisjon • Spredning Tatt fra A. Widmark, NRPA
Strålerisiko Stokastisk effekt • Kunnskap basert på data ved høyere dose. (Hiroshima, Nagasaki (Life Span Study) etc.) • Antar lineær relasjon mellom dose og kreft. • Ingen terskelverdier for stokastiske effekter. Risiko for kreft ? Dose LNT – Linear, no threshold
Når inntreffer skaden? Hudeffekter etter eksponering i en fraksjon(Wagner and Archer 1998)
6-8 weeks: Injury described as a second degree burn 18-21 month.: Ulceration with tissue necrosis After skin-grafting Radiation induced injury Shope TB, RadioGraphics 1996 Shope TB, RadioGraphics 1996.
Persondosimetri • Vende mot kilden • Skulderhøyde • Utenpå blyfrakken
For hvem? • Alle som arbeider innenfor kontrollert eller overvåka område • Kontrollert: > 6mSv/år, hender> 150mSv/år • Overvåka: > 1mSv/år, hender >50mSv/år • C-buene våre er klassifiserte som kontrollerte slik:
Dosegrenser for yrkeseksponerte (ICRP 60) • Dosegrensen gjelder helkroppsbestråling og er angitt som effektiv dose • Dosen skal ikke overstige 20 mSv/år • For enkeltorganer gjelder følgende: • Øyelinse 20 mSv/år • Hud, hender og føtter 500 mSv/år • Foster - dosen skal ikke overstige 1 mSv etter oppdaget graviditet
Gravide arbeidstakere • skal ikke arbeide i kontrollert eller overvåket område • skal ikke eksponeres for strålekilder innenfor nukleærmedisinsk virksomhet • skal ikke oppholde seg inne i magnetrommet på MR under scanning Utdrag fra helseforetakets prosedyrer
Prinsipper for strålebeskyttelse Tid Avstand Skjerming Tatt fra A. Widmark, NRPA
150 cm (0,7%) 100 cm (1,6%) 50 cm(6%) 25 cm (25%) 12,5 cm(100%) Avstand til strålekilden Hold deg på avstand, hvis mulig Ved arbeid nær pasient, kan et lite skritt tilbake gi stor reduksjon
Isodosekurver Korrekt side å stå på! Bildeforsterker Røntgenrør
Strålekilder i røntgendiagnostikk Bildeforsterker • Primærstråling • Spredt stråling • Lekkasjestråling Røntgenrør Tatt fra A. Widmark, NRPA
0,1 mGy 0,025 mGy 0,011 mGy 1 m 2 m 3 m Absorbsjon i vev og sekundærstråling Strålningsintensiteten er 100 - 1000 ganger høyere på inngangsiden av pasienten. (nærmere strålekilden) Tenk på hvor du har fingrene! Er det over- eller underbordsrør? 100 mGy 100 % 50 % 25 % 12 % 6 % Sekundærstråling - ca. 1 ‰ av huddosen 1 meter til siden 3 %
Eksponeringsparametre • Pulset gjennomlysning- helst få pulser/s • ”Last-Image Hold” (LIH) • mA- rørstrømmen (hvor mange fotoner som dannes) • Forstørrelse –gir høyere huddose • Ulike doserater- helst lav eller normal doserate.
CT • Unngå å lene deg inn i CTen! • Stå ved sida av CTen om du må være inne under eksponering. • Unngå å snu ryggen til – blyfrakken dekker dårligere. • Bruk blyfrakk + thyroideabeskyttelse
Personlig beskyttelsesutstyrved arbeid på røntgendiagnostikklab. • Blygummifrakk -0,25 mm blyekvivalens ved vanlige røntgenundersøkelser • -0,35 mm blyekvivalens ved angiografi/intervensjonsradiologi/CT • Blybriller • - ved angiografi/intervensjonsradiologi • Thyroideabeskyttelse • -0,25 - 0,5 mm Pb ved angiografi/intervensjonsradiologi/CT • spesielt aktuelt ved overbordsgeometri Tatt fra A. Widmark, NRPA
Poenger... • Lær deg utstyret godt! • Unngå primærstrålen • Røntgenrøret helst under pasienten • Røntgenrøret så langt vekk fra pasienten som mulig • Bildeforsterker nærmest mulig pasienten • Bruk minst mulig strålefelt • Bruk kortest mulig gjennomlysningstid • Alltid mindre spredt stråling på bildeforsterkersiden • Hold avstand • Bruk adekvat beskyttelsesutstyr • Hold deg helt unna hvis du er gravid