450 likes | 1.04k Views
ANESTESI. Bergsvein Grimsmo. Anestesi. Den kirurgiske pasient Preoperativ forberedelse Generell anestesi Postoperativ periode Regional anestesi. Psykiske behov og opplevelse av situasjonen.
E N D
ANESTESI Bergsvein Grimsmo
Anestesi • Den kirurgiske pasient • Preoperativ forberedelse • Generell anestesi • Postoperativ periode • Regional anestesi
Psykiske behov og opplevelse av situasjonen ”Facing surgery is an intensely lonely experience and cannot really be shared with others. Under the best of circumstances, and even when surrounded by, and helped by, many people, the individual who faces surgery encounters this experience alone since no one can substitute for him or take his place” Travelbee 1971
Psykiske behov og opplevelse av situasjonen • Behov for kognitiv klarhet • behov for å forstå fullt ut hva som skal skje med en. • Behov for sikkerhet • behov for å tro at man vil overleve Travelbee 1971
Psykiske behov og opplevelse av situasjonen "There is probably no such thing as minor surgery, especially to the individual undergoing surgery" Travelbee 1971
Psykiske behov og opplevelse av situasjonen ”Kun få av respondentene synes å ha fått dekket de fundamentale behov for kognitiv visshet og trygghet. Dette synes å være respondenter som basert på egen erfaring har god innsikt i hva de skal igjennom, og som har positive erfaringer fra tidligere” Kristoffersen 1988
Psykiske behov og opplevelse av situasjonen • Redd for at legen må stikke flere ganger med spinal- eller epiduralnålen • Frykter ryggsmerter etter spinal- eller epiduralanestesi • Redd for ikke å våkne igjen etter narkose • Tap av kontroll ved narkose • At narkosen ikke skal virke • Å bli dårlig etter narkosen • Redd for postoperative smerter og ikke få nok smertestillende Kristoffersen 1988
Psykiske behov og opplevelse av situasjonen • Rutiner: Ukjente omgivelser og et miljø med ukjente prosedyrer og rutiner • Usikkerhet med hensyn til hvilke kroppsfornemmelser, smerter m.m. som er vanlig og dermed forventet, når det gjelder sykdommen, undersøkelsen eller behandlingen Havik 1992
Psykiske behov og opplevelse av situasjonen • Sykdomsforståelse: Usikkerhet angående hva som kan være årsak til sykdommen; hva som er nødvendig behandling; hva som er tegn på bedring og hva som er tegn på forverring • Eksistensiell mening: Spørsmål om "Hvorfor rammet dette meg/oss?", "Hvordan vil livet bli nå?" eller "Er dette slutten på livet - skal jeg dø?" Havik 1992
Fysiologisk stressrespons • Det skjer en økt proteinnedbrytning. Pasientens katabole fase forlenges med nedsatt sårtilheling som følge. • Den vaskulære reaktiviteten og blodets koagulasjonsevne øker slik at det blir økt trombosefare.
Fysiologisk stressrespons • Den inflammatoriske responsen på skaden og infeksjon nedsettes og gir økt infeksjonsfare. • Sympaticusstimuleringen virker direkte hemmende på motorikken i ventrikkelen, slik at pasienten kan få ventrikkelretensjon med oppkast som følge.
Fysiologisk stressrespons ”Stress är en säkerhetsfiende, som derfor måste motas bort. Anestesikliniken ses ofta som en flaskhals i operationsproduktiviteten. Det driver lätt upp tempoet i anestesiarbetet på ett farligt sätt. Det är anestesipersonalens och icke minst dess arbetslednings plikt att se till att denna säkerhetsrisk elimineras” Haldin og Lindahl 2000
Blodprøver • Friske pasienter under 60 år. • Liten kirurgi uten blødningsfare og undersøkelser i generell anestesi: Ingen blodprøver • Kirurgi med blødningsfare: Hb, screening, Na, K, Ur, kreatinin og albumin. • Alle pasienter over 60 år. • Liten kirurgi uten blødningsfare og undersøkelser i generell anestesi: Hb, Na, K, Ur, kreatinin. • Kirurgi med blødningsfare: Hb, screening, Na, K, Ur, kreatinin og albumin.
Ved spesielle sykdommer • Diuretika, Digitalis, ACE-hemmere, steroider: Hb, Na, K, Ur, kreatinin. • Antikoagulantia: INR om morgenen • Blødningstendens: utredes • Diabetes: Fastende blodsukker • Mistanke om lever eller nyreproblemer: utredes • Redusert allmenntilstand/stort vekttap: utredes
Andre prøver • Rtg. Thorax: Ved mistanke om aktiv lungesykdom eller ikke kompensert hjertesvikt. • EKG: Alle pasienter over 60 år og ellers ved kjent eller mistenkt hjertesykdom.
Medisiner • Alle hjerte-, blodtrykk og epilepsi medikamenter gis om morgenen med et lite glass vann. Insulin og antidiabetika gis bare etter avtale med anestesilege. • Pasienter som har stått på systemisk steroider i mer enn to uker før kirurgi og pasienter som siste år har brukt steroider mer enn 1 mnd. skal ha celeston cronodose 6 mg/ml 1 ml. i.m. sammen med premedikasjon. • Østrogenholdige p-piller kan øke faren for trombose. P-piller skal om mulig seponeres 4 uker før operasjon. Hvis ikke mulig skal pasienten få ekstra tromboseprofylakse.
Faste Gjelder alle pasienter som skal ha generell anestesi, regional eller intravenøs sedasjon samt der behov for dette kan oppstå. • Elektive pasienter med planlagt anestesistart før kl. 09.00 faste fra kl. 24.00 dagen før • Elektive pasienter med planlagt anestesistart etter kl. 09.00 kan drikke klar væske (væske uten faste partikler eller fett så som brus, kaffe, te, saft) før kl. 07.00 eller inntil 2 timer før anestesistart. Skal ikke ha fast føde/flytende etter kl. 24.00. • Medisiner kan svelges med et glass vann senest 1 time før anestesistart.
Kontroller Forberedelse av operasjonsstuen før pasienten ankommer: • Kontroll av anestesiapparatet. • Kontroll av suget • Kontroll av pasientsystemet. • Kontroll av anestesibordet.
Kontroller • Pasientens identitet • Prøveresultater • Faste • Allergier • Gapeevne • Bevegelighet i nakken
Monitorering • Stetoskop • Ekg • BT-måler • Pulsoksymeter • Frakoplingsalarm ved bruk av ventilator • O2-analyse i pustegass • Temperaturmål der avvik i kroppstemperatur er tilsiktet, forventet eller mistenkt
Monitorering Følgende er anbefalt: • Endetidal CO2-måling • Mulitgassanalysator (er obligatorisk ved lav-flowanestesi)
Risikogrupper • ASA 1: Frisk pasient • ASA 2: Moderat organisk lidelse • ASA 3: Alvorlig organisk sykdom • ASA 4: Livstruende organisk sykdom • ASA 5: Moribund pasient • ASA D: Donor
Anestesi • Anestesi = uten følelse • Analgesi = uten smerte
Anestesi Mål: • Gjøre operasjonene til minst mulig fysisk og psykisk traume for pasienten. • Tilrettelegge best mulige forhold for kirurgi
Anestesi Grunner til å velge generell anestesi: • Operasjonens lokalisasjon og omfang • Operasjonenes varighet og leie • Pasientens psyke • Pasientens alder • Operatørens teknikk/kompetanse (også anestesilegens) • Ønske om kontrollert ventilasjon • Kontraindikasjoner mot regional/lokal anestesi • Kortere postoperativ periode
Anestesi • Smertefrihet • Søvn • Refleksdempning • Muskelavslapning - avhengig av operasjon
Tre hovedtyper anestesi • Inhalasjonsanestesi • Intravenøs anestesi • Blandingsanestesi
Inhalasjonsanestesi • Eter • Halothan • Enfluran • Isofluran • Sevofluran • Desfluran
Intravenøs anestesi • Smertelindring (+ refleksdemping) • Fentanyl • Alfentanil • Sufentanil • Remifentanil • Ketamin
Intravenøs anestesi • Søvn • Barbiturater (Pentothal-Na, Brietal) • Propofol • Benzodiazepiner • Ketamin • (Nevroleptica)
Intravenøs anestesi • Muskelrelaxasjon • Curacitt (depolariserende) • Pancuronium (Pavulon) • Vecuronium (Norcuron) • Rocuronium (Esmeron) • Mivacurium (Mivacron) • Cisatracurium (Nimbex) • Rapacuronium
Blandingsanestesi • Barbiturat • O2/N2O (lystgass) • Inhalasjonsanestetika • Benzodiazepin • Opioid
Innledning • Minst mulig ubehag • Skånsom • Rask • Sikker
Kliniske tegn • Øyelokkbevegelser • Tåreproduksjon • Store, ikke midtstilte pupiller • Svett/klam hud • Rynket panne • Bevegelse av ekstremiteter/hode
Monitorering • Blodtrykk • Ekg • Pulsoksymeter • O2analyse i pustegass • Narkosegasser • Muskelblokkade • Søvn • BIS • AEP • Muskelblokkade (ToF Guard/Watch)
Væskebehov • Basalbehov 40 ml/kg kroppsvekt • Operasjonsavhengig 5-15 ml/kg/t
Væsketap • urin • svette for hver grad celcius kroppstemperaturen øker, øker tapet via resp. og svette ca. 12% • lunger via respirasjonen • blødning • tredje rom - væskeansamling pga ødem rundt traume
Varmetap • Omgivelsene • I.v. væsker • Respirasjonsgassene • Fordamping • Skyllevæsker
Oppvåkning • God ventilasjon • Fri luftvei • Ikke hypoxi • Ingen sekretstagnasjon • Stabil sirkulasjon • Rask restitusjon av reflekser
Postoperative problemer • Respirasjon • hyperventilasjon • opioideffekt • luftveisobstruksjon • restcurarisering
Postoperative problemer • Smerte • Kvalme og brekninger (POKO) • Uro • Skjelving • Muskelsmerter