Produksjon og publisering på WWW

1. Produksjon og publisering på WWW Organisering av drift og vedlikeholdsarbeidet v/ Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

2. Hva skal jeg snakke om? • Litt om utviklingen med ODIN (http://odin.dep.no/) • Om ”Nye ODIN” • Ulike publiseringsløsninger • Standarder og formater • Fra HTML til XHTML • XML • Word, excel og PDF • Bildeformater og videoformater (streaming-teknologi) • Nye tendenser på web Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

3. ODIN (http://odin.dep.no/) • Felles elektronisk publikasjon fra regjeringen og departementene • Lansert 1. august 1995, og var et prøveprosjekt ut 1996 - relansert 19. juni 2000 • AAD eier - Statens forvaltningstjeneste (Ft) gitt et samlet ansvar for driften av ODIN • Over 3,5 millioner oppslag pr. mnd (omfatter ikke departementenes egen bruk) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

4. Hva publiserer vi: • Norges offentlige utredninger (NOU) fra 1994 • Nyere regjeringspublikasjoner (St meld, St prp, Ot prp) • Pressemeldinger • Taler fra statsråder og annen politisk ledelse • Rapporter og "grå utredninger" • Kataloger og oversikter • Brosjyrer og publikasjoner • Engelskspråklig materiale • Norgesinformasjon på engelsk, tysk og fransk og spansk • Multimedia • Interaktive tjenester Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

5. Konseptuell logisk modell dynamisk kjøring scripts/maler Web Server Dokument- arkiv Bilde/Lyd/Video- arkiv Web Server mpGenerator Nettleser Webside Web-/Tjeneste- struktur Metadata/ arkivnøkler mpClient Databasesystem/Fritekstsøkesystem mpServer Databasesystem MS Word Forfatter- verktøy Bilde/Lyd/Video- arkiv Filsystem Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet tjener klient klient tjener

6. Publiseringsprosessen Webstruktur Dokumentarkiv Redigeringsverktøy MS Word Arkivering... Publisering... Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

7. Malsystem for presentasjon Webstruktur Navigasjonsmal Presentasjonsmal Logo Hovedmenyvalg Artikkel Dokument Bilde Link Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

13. Ulike publiseringsløsninger • Valg av produksjons/publiseringsløsning: • Avhenger bl.a av: • Organisasjonen(e) • Informasjonens kompleksitet • Ønsket servicenivå • Kompetanse i egen organisasjon • Økonomi Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

14. Ulike publiseringsløsninger Utviklingsmodell- Vestlandsforskning- ref. : norge.no Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

15. Hva skal vi velge? Noen alternativer: • Komplette publiseringspakker • Spesielle HTML-editorer/konverteringsprogrammer • Eksportere fra tekstbehandlingsprogrammet • Outsourcing (funksjonsinnleie) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

16. Komplette publiseringspakker • Kjennetegn: • Produksjon av sider via nettleser, Word el. • Kan brukes til både intranett/ekstranett/internett • Dynamisk - oppdatering i ”morsystemet” dvs. database • Rollebasert/rettighetsstyring • Publisering - alle typer dokumenter (HTML, Word, PDF, Excel osv.) • Søk - både nøkkelord (metadata) og fritekst • Enkel menyredigering • Malpublisering - skille mellom menyer/design og innhold • Statistikk (mange tilbyr tredjeparts programvare) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

17. Komplette publiseringspakker • Fordeler: • Ideelt sett enkel å bruke • Mange ulike verktøy i samme pakke • Ulemper: • Kan være rigid • Proprietær - avhengighet til leverandør • Best for små og lite komplekse dokumenter • Relativt kostbare Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

18. Komplette publiseringspakker • Noen norske leverandører/produkter: • Mogul (Mogul publishing) • Webcenter Unique ASA (Central 2002) • Gazette (Gazette Generator) • IBM/Lotus Domino • Ementor AS (eCUBES) • ICL Invia (Intra 2000) • … finnes også en rekke andre Priser: fra 200.000 - X. mill. (tyngdepkt. +/- 500.000,-) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

19. HTML-editorer • Kjennetegn • Relativt enkle å bruke (WYSIWYG-grensesnitt) • Flere konverterer til automatisk til HTML • Mange varianter for ulike behov Fordeler: • HTML-kompetanse kontroll over dokumentet • De fleste ikke kostbare Ulemper: • Krever mer kompetanse enn komplette pakker • Mer manuell oppdatering Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

20. HTML-editorer • Noen eksempler på produkter • HoTMetaL PRO 6.0 (SoftQuad) • FrontPage 2000 (Microsoft) • HTML-transit • Macromedia Dreamweaver 4 • HTML Webmaster 2.0 • HomeSite 4.5.2 • HotDog Professional http://www.tucows.com/ Priser: • Fra gratis til 60000,- Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

21. Produksjon: Word • Eksportere fra Word, Power Point el.l • Lagrer/eksporterer til HTML Fordeler: • Raskt • Lett å bruke Ulemper: • Unødvendig kode • Lite rom for korrigering av utseende • Leses best med IE Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

22. Om filformater og WWW • Fra HTML 1.0 til XHTML • CSS • XML • PDF • Word, Excel, Powerpoint e.l • Bildeformatene Gif og jpg Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

23. HTML-formatet? • Hypertext Markup Language • Kjernen er hypertekstprinsippet • Tim Berners-Lee • World Wide Web Consortium (http://www.w3.org/) • Utformer og promoterer standarder og prototyper for WWW • 513 medlemsorg. • Manglende standardisering • Truer Internett/WWW grunnfilosofi • Plattformuavhengigheten Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

24. Standardisering • HTML første versjon kom i 1992 • 20 - 30 koder • Mulighet for lenking (<A HREF=”URL”> ... </A>) • Mulighet for å definere avsnitt, lister, overskrifter og noen til HTML 2.0 kom i 1994 • Mulighet for bl.a grafikk/bilder (<IMG SRC=/katalog/filnavn.gif">) HTML 4.01 (desember 1999) • Støtter bl.a flere multimedia-muligheter • Mulighet for å inkludere script i en HTML side • Uavhengig av scriptspråk • Style sheets (Måte å stile dokumenter på) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

25. Standardisering • XHTML 1.0 (The Extensible HyperText Markup Language) • siste anbefaling fra W3C (19. desember 2000 og 10. april 2001) • baseres på koder fra HTML 4.0, men med styrkene til XML • støttes bl.a av de større mobilselskapene f.eks Nokia, Motorola, Ericsson og Siemens og en rekke mobiloperatører bl.a Telenor og Netcom (21. mars 2001) • vil bringe det tradisjonelle WWW og mobilt internett tettere sammen • tar også sikte på integrasjon i forhold til håndholdte PCer og TV- baserte nettlesere • det sentrale er å skille design og innhold Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

26. HTML - hva er problemet ? • ”Ikke lenger det indre, men utseende som teller!” • Stadige utvidelser av koder og attributter de fleste av lay-out messig karakter • Beskrivelse av informasjon og dokumenter blandes med lay-out • Gjør gjenbruk, ajourhold og medieuavhengig publisering vanskelig • Eks.: • <H1>Hovedoverskrift</H1> erstattes av valid men mindre informativ kode som f.eks • <P><FONT SIZE=”7"><B>Hovedoverskrift</B></FONT></P> • <BODY BGCOLOR="#FFFFFF" TEXT="#008000" LINK="#FF0000" ALINK="#008040" • MARGINWIDTH="10" MARGINHEIGHT="10" LEFTMARGIN="10" • VLINK="#400040" ONCLICK="javascriptX"> attributter som bare sier noe om utseende. Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

27. Cascading Style Sheets (CSS) • Cascading Style Sheets (CSS) er en enkel måte å beskrive hvordan et dokument skal presenteres på skjerm eller på utskrift • Forsøk på å skille lay-out fra innhold • Kan brukes for både for HTML og XML • Nettlesere som har støtte for CSS: • Opera Software (fra versjon 3.5) • Microsoft's Internet Explorer (fra versjon 3.0) • Netscape's Navigator (fra versjon 4.0) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

28. XML - det omfattende kodespråket • Hva er XML (Extensible Markup Language)? • Grunnfilosofien - kodingen bør beskrive mer struktur og innhold og mindre utseende (layuot) • XML er en forenklet form av SGML • 1.0 versjon W3C anbefaling 10.februar 1998 • Beskriver hva ting er - ikke hvordan de ser ut Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

29. Kort om XML • Hva er XML (Extensible Markup Language)? • Definer dine egne ”tagger” etter behov for struktur og databeskrivelse • <Notat type=”internt”> • <Hode> • <Mottaker>Halvard Wensel</Mottaker> • <Avsender>Sjefen</Avsender> • <Dato>02.06.2001</Dato> • <Emne>Publisering og produksjon på WWW</Emne> • </Hode> • <Tekst> • <a>Husk å forberede foredrag</a> • </Tekst> • </Notat> Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

30. Kort om XML <Redaksjonell_omtale> <avsnitt>Den polske ministeren for fiskeri og landbruk, Artur Balazs, besøker Norge 6. til 8. mars. Torsdag 8. mars er Balazs i Bergen sammen med fiskeriminister Otto Gregussen. (05.03.2001)</avsnitt> </Redaksjonell_omtale> <Innledning> <tittel3>Pressemelding</tittel3> <avsnitt>Nr.: 21/2001<nl/> Dato: 05.03.2001<nl/> Kontaktperson: Rådgiver Elisabeth Wilmann 22 24 64 77</avsnitt> <kapittel><tittel1 >Den polske fiskeri- og landbruksminister besøker Norge</tittel1> </kapittel> </Innledning> <Hoveddel> <avsnitt>Den polske ministeren for fiskeri og landbruk, Artur Balazs, besøker Norge 6. til 8. mars. Torsdag 8. mars er Balazs i Bergen sammen med fiskeriminister Otto Gregussen.</avsnitt> </Hoveddel> Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

31. Kort om XML • XMLs bestandeler: • XML (Extensible Markup Language) • grunnleggende syntaks • XML Linking Language (XLink) • adressering og hyperlinkning • XSL(Extensible Stylesheet Language) • stiler (malark) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

32. Kort om XML • XML mer struktur enn innhold • XSL(Extensible Stylesheet Language) ivaretar lauout PDF Layout (X)HTML/ CSS XML/ XSL HTML SGML XML Struktur Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

33. Kort om XML • Er XML framtiden? • Bør vurderes av større organisasjoner med stort publiseringsbehov • Bedre muligheter for simultan publisering på flere medier • MUP - Medieuavhengig publisering • Åpenhet m.h.t kommunikasjon med andre web-applikasjoner dvs. XML-rammeverk forenkler integrasjon med andre systemer Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

34. Andre formater: PDF • PDF (Portable Document Format) • Dokumentformat som blir brukt i sammenhenger der man vil distribuere en nøyaktig kopi av et trykt dokument. • Hos bruker: • PDF-filer kan leses i gratis- programmet Acrobat Reader Hos informasjonsleverandør: • Adobe Acrobat 4.0 (Redigeringsprogram) Eks.: Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan. Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

35. Andre formater: PDF PDF (Portable Document Format) Fordeler: Identisk med det trykte dokument (hvis det er noe mål?) Ulemper: Mer utilgjengelig og lengre nedlastningstid for bruker Eks.: Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan. Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

36. Andre formater: • Word, Excel eller andre kjente formater: • Hvis bruker skal bearbeide et dokument videre kan det være hensiktmessig å legge det ut i f.eks word-formatet • Eks.: Statens standardavtaler i fulltekst hos Statskonsult • Statens forvaltningstjenestes blankettarkiv Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

37. Bilder på web: • Hva er et bilde? • Et merkelig spørsmål? Ikke nødvendigvis • Hvorfor bilder ? • Informasjonsverdi • Design/layout Ulemper: • Bilder tar stor plass • Lang nedlastingstid • Tilgjengelighet for blinde Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

38. Bilder på web: • Filformater • Det finnes hundrevis av filformater for bilder, men bare tre støttes av alle browsere: • JPEG • GIF • (PNG - Portable Network Graphics Format) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

39. Bilder på web: • Noen sentrale begreper: • Bildeoppløsning: • Antall bildepunkter (vertikalt x horisontalt) • Vanlig målenhet er antall bildepunkter per tomme (pixels per inch (ppi)) • Høy oppløsning = mange og mindre bildepunkter (pixels) • Lav oppløsning = færre og større bildepunkter • Fargedybde (Bit depth): • Bits er minste måleenhet for informasjon • Grad av fargedybde angir andel av fargekombinasjoner som er tilgjengelig pr. bildepunkt (bits of information per pixel) • Fra 1 til 64-bits (pixel med 1-bits fargedybde har to verdier- svart og hvitt. 8-bits har f.eks 256 mulige verdier og 24-bits om lag 16 millioner mulige verdier. Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

40. Bilder på web: • Filformater • JPEG - Joint Photographic Experts Group • Standardisert av ISO i August 1990 • Egner seg til publisering av fotografier (mange farger) • 24-bits fargedybde (bits per pixel) • Komprimeringsmetode som kvitter seg med unødvendig informasjon (discarding data) • Støtter ikke transparency Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

41. Bilder på web: • Filformater • GIF - Graphics Interchange Format • Mest brukte bildeformatet på WWW • Egner seg til publisering av bilder med få farger - f.eks der en vil bruke tekst som bilde • 8-bits fargedybde • Støtter gjennomsiktig bakgrunn i bildet • Format for animasjon Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

42. Bilder på web: Filformater GIF eller JPEG? Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

43. Bilder på web: • Bildebehandlings- programmer • Det finnes mange gode: • Adobe Photoshop (versjon 6.0) • Corel Draw • PaintShop Pro • Det kan være lurt å investere i et godt bildebehandlings-program Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

44. Tilgjengelighet • World Wide Web Consortium (http://www.w3.org/) • Arbeider med promotering av standarder på flere områder • Arkitektur (bl.a XML, HTTP - Hypertext Transfer Protocol) • Teknologi og samfunn • Tilgjengelighet Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

45. Tilgjengelighet • Tilgjengelighet • Bør være et overordnet mål for enhver offentlig vev-tjeneste Hva er problemet? • Utvidelse av ny funksjonalitet kan gjøre tjenester bedre og mer spennende for de med de ”nyeste og riktige versjoner av nettlesere” samtidig som det skaper mindre tilgjengelighet for andre • "The power of the Web is in its universality. Access by everyone regardless of disability is an essential aspect." • -- Tim Berners-Lee, W3C Director and inventor of the World Wide Web Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

46. Tilgjengelighet • Tilgjengelighet • Web Accessibility Initiative (WAI) • http://www.w3.org/WAI/ • Retningslinjer for tilgjengelighet (fra 5.mai 1999) • Liste med sjekkpunkter • Et av kvalitetskriteriene i kvalitetsvurderingen av offentlige webtjenester (norge.no) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

47. Nye tendenser på web • Mer interaktivitet med brukerne: • Sende e-post via web • Erstatter brevet • Terskelen lavere for å sende inn? • E-postdistribusjon • Delta i debatt-forum/høringer Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

48. Nye tendenser på web ODIN - direkte Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet