Maren Esmark, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen

1. Hvordan kan foreningene bidrai fylkesmennenes arbeid?- også i forhold til skjøtsel og kartlegging Maren Esmark, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen

2. Fylkesmannens miljøvernavdeling • Plansaker – kommuneplaner, reguleringsplaner • Dispensasjoner – strandsonen, vassdrag, markaloven, jordloven, plan- og bygningsloven. • Klima og energiplaner • Forvaltningsmyndighet i alle verneområder • Regionalt ansvarlig for arter/naturtyper • Tillatelser til mudring og lignende etter forurensningsloven • Tilsyn med bedrifter/etater

3. Prinsippene i §§ 8 – 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, også ved tilskudd og forvaltning av eiendom, jfr § 7 Krav om særskilt begrunnelse. Det skal fremgå av vurderingen hvordan prinsippene er vurdert Naturmangfoldloven har gitt miljøforvaltningen nye virkemidler • § 8 Kunnskapsgrunnlaget • § 9 Føre-var-prinsippet • § 10 Samlet belastning • § 11 Kostnader bæres av tiltakshaver • § 12 Miljøforsvarlige teknikker

4. Arter og naturtyper • Handlingsplaner • Rødlista • Ansvarsarter • Prioriterte arter • Utvalgte naturtyper • Prioriterte naturtyper • Fremmede arter

5. Naturmangfoldloven §§ 8 - 12 § 8 Kunnskapsgrunnlaget • Kartlegging av arter/naturtyper i områder, faglige utredninger om effekt av tiltak, lokal erfaring etc. § 9 Føre-var-prinsippet • Ved manglende kunnskap om natur/økosystem og/eller virkningen av tiltak på natur/økosystem § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning • Ikke isolert vurdering av den enkelte søknad, men ses i sammenheng med andre søknader (tidligere og framtidig) og andre påvirkninger. § 11 Kostnadene ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver • Trenger ikke velge den økonomisk beste løsning for tiltakshaver § 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder - Kan stille krav om plassering, årstid, teknologi

6. Arter og naturtyper – i forvaltningen • Prioriterte arter • Utvalgte naturtyper • Rødlista • Ansvarsarter • Prioriterte naturtyper • Fremmede arter • Handlingsplaner for ca 52 arter og 18 naturtyper

9. Handlingsplaner • Hver handlingsplan har sin egen pengepott • Ansvarlig fylke har normalt midler til oppfølging av handlingsplan • Kommuner, grunneiere og andre kan søke midler til skjøtsel og andre tiltak i tråd med handlingsplanen • Det er vanlig at fylkesmennene selv søker midler til egne tiltak, kartlegging, overvåking, skjøtsel (ofte i verneområder). • Også egne handlingsplaner mot fremmede arter

10. Verneområder • I Oslo og Akershus forvalter miljøvernavdelingen i dag 197 naturreservater, landskapsvernområder og biotopvernområder. • Verneformålet varierer fra å sikre sjeldne eller truete arter og deres leveområde til å ta vare på områder med et spesielt og helhetlig landskap. Fossiler og geologiske formasjoner inngår i noen av verneområdene. • Store, komplekse økosystem slik som Nordre Øyeren (Ramsarområdet, vernet i 1975) • Små biotopvernområder og små sjøfuglreservater i Oslofjorden • Landskapsvernområder som Semsvannet i Asker, Maridalen og Løkeneshalvøya.

11. Verneområder og forvaltning • Utarbeidelse av forvaltningsplaner og skjøtselsplaner • Skjøtselstiltak i verneområdene, gjøres helst av grunneier, oftest av kommuner/friluftsetaten og av SNO og innimellom av lokale entusiaster og frivillige organisasjoner. • Varierende omfang, • Eksempel Ekebergskråningen– Dragehode • Svartskog – hule eiker • Gamle Hellevik Brygge – Hvitmure • Nordre Øyeren

12. Storøykilen og koksabukta naturreservat, skjøtsel sommeren 2009. • Beitedyr • Slått av Canadagullris og russekål.

16. Skogvern = Frivillig vern • Trillemarka var siste, store statlige skogvern i januar 2008 • Grunneierne fikk 100 millioner kroner i kompensasjon for å verne 147 kvadratkilometer i Trillemarka. • Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen jobber aktivt med frivillig vern og har tett dialog med skogsiden.

17. Kartlegging, overvåkning, kvalitetssikring • Veldig fokus på prioriterte arter og utvalgte naturtyper • Akutt behov for kvalitetssikring av eldre kartlegginger og naturtyper som kan ha endret verdi/kvalitet når forskrifter trer i kraft • Stort behov for marin kartlegging! • Overvåkning i verneområder

18. Organisasjoners rolle i ”planprosessen” • Vær tidlig ute! Kommuneplaner/fylkesplaner er kjedelige, omfattende og særdeles viktige.. • Kommunen er planmyndighet!! • Reguleringsplaner skal inneholde informasjon om naturverdier • NML §§ 8 – 12 bør/skal gjennomgås. • Krev kartlegging dersom data er mangelfulle eller gamle, eller dersom det er grunn til å tro at det kan være rødlistet, prioriterte, ansvars- eller utvalgte arter/naturtyper. • Husk at ”vanlige” arter og naturtyper også har beskyttelse, særlig dersom de er en del av et økosystem, er lokalt/regionalt viktige. • IKKE MISBRUK § 9 – føre var prinsippet. I de aller fleste saker har vi gode data og relativt god naturkunnskap. Det er bedre å bruke § 8 til å kreve mer/bedre kartlegging.

19. Kommunen er planmyndighet • Jo tidligere i en prosess, dess lettere å påvirke • Teknisk etat/plan og bygningsetat • Utreder/konsulentfirma/tiltakshaver • Organisasjoner har gjerne erfaringer/kompetanse som bør formidles tidlig til kommune og tiltakshaver • Legg alltid informasjon inn i naturbase og artsobservasjoner • Kommunen er ansvarlig for kartlegging av biologisk mangfold lokalt • Kommunen er myndighet etter naturmangfoldloven, også utvalgte naturtyper og fredning etter § 25. • Verneområder og muligens prioriterte arter ligger forvaltningsansvaret hos fylkesmannen.

20. Høringsuttalelser, klager og anmeldelser - II • Unngå synsing og følelsesord (Spar det til aviser og debatter..) • Oppgi referanser (naturbase, rapporter, artsobservasjoneretc) • Poengter alltid om en art/naturtype er rødlistet, ansvars-, utvalgt, prioritert etc. • Egne observasjoner, bilder etc er helt ok • Ikke overdriv! Det kan komme viktigere saker i fremtida og da er troverdigheten noe av det viktigste frivillige organisasjoner har. • Ved anmeldelser/lovbrudd – kontakt gjerne SNO/FM for bistand/informasjon. Ikke vær redd for å anmelde! • Økokrim har eget miljøteam, flere politidistrikt bygger egen miljøkompetanse.

21. Frivillige organisasjoners innspill er avgjørende Noen kjente, nye eksempler: • Økokrims aksjon mot ulovlig bygging i strandsonen i Kragerø i sommer • Hogstmeldinger (NOA, marka) • Fellingstillatelse (FM Sør-Trøndelag) • Reguleringsplaner (Hubro på Hitra, klippeblåvinge m.m)