Språk i Norden, nordiske språk og skandinavisk nabospråksforståelse

1. Nordkurs/Balsam Oslo juni 2006Førsteamanuensis Arne TorpInstitutt for lingvistiske og nordiske studierUniversitetet i Oslo Språk i Norden, nordiske språk og skandinavisk nabospråksforståelse

2. Opprinnelsen – urnordisk (ca. år 200-500) • Her framfører HlewagastiR holtijaR noen strofer fra Attilankwiþô

3. En svensk språkprofessors syn på nordisk språkforståelse • Hjalmar Lindroth: De nordiska systerspråken 1942: 14: Språket ska ju vara meddelelsemedel. Förstår vi nordbor varann - när nu våra språk är så lika? [---] • En svensk och en riksmålstalande norrman förstår väl varann bäst. Därnäst lätt torde den språkliga umgängelsen förlöpa mellan en nynorsktalande norrman och en islänning. [---] Efter denna rangordning skulle alltså inte ens alla de norrmän som talar var sitt skolspråk, ännu alltid utan svårighet förstå varann.

4. Og så begrunnelsen... • Lindroth 1942: 9: Denna (dvs. urnordiskan) började på allvar splittras omkring 800. Det uppstod först en tveklyvning: i östnordiska och västnordiska. Till den förra räknas svenskan och danskan, till den senare norskan och dess dotterspråk isländskan. Detta betyder, att svenskan och danskan står varann närmare än någotdera av dem står norskan. Mina åhörare tycker kanske att detta är ett underligt påstående? Vi menar oss begripa norska bra mycket bättre än danska. Men detta beror därpå, att det norska s.k. "riksmål", som vi vanligen har att göra med, i tal och skrift, inte är en direkt arvtagare av den fornnorska, som motiverat att norskan förts till de västnordiska språken.

5. urnordisk vestnordisk østnordisk islandskfærøysk norsk svensk dansk Inndeling av nordiske språk etter stamtremodellen

6. Hva skjedde så? • Hanseatene kom! • sútarinn talaði mjQk hratt • skomakeren snakka veldig fort • de schomaker snakte weldig fort • skósmiðurinntalaði mjög hratt

7. Så mye nedertysk kan det være i en skandinavisk setning: • Skredderen tenkte at trøya passet fortreffelig, men kunden klaget og mente at plagget var kort og tøyet simpelt og grovt. • De schrâder dachte dat die trôie vortreffelik paste, men de kunde klâgde und mênde dat die plagge kort was und dat tüg simpel und grof. • Klæðskerinn hélt að skyrtan passaði fullkomlega, en viðskiptavinurinn kvartaði og taldi að flíkin væri stutt og efnið einfalt og gróft.

9. Språk i Norden i dag – språkfamilier og undergrupper indoeuropeiskuralsk eskimoisk- aleutisk germansk finsk-ugrisk nordisk (= nord-germ.) samisk østersjøfinsk sv. da. no. fær. isl. (nordsamisk, finsk grønlandsk lulesamisk, sørsamisk…)

10. Skandinaviske språk DK/NO/SE Daglig brug av Aquafresh ger ett 3-dobbelt beskyttelse/skydd for stærke tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger deres/din mun en frisk følelse/känsla.

11. Skandinaviske språk DK/NO/SE Dagligbrugav Aquafresh ger ett3-dobbeltbeskyttelse/skyddforstærketænder/tänder, friskt tandkød/tandköttog frisk ånde/pust/andedräkt. Den nyeforbedrete/förbättradeformulan gerderes/din mun en frisk følelse/känsla.

13. Prøver på moderne nordiske språk Prøvene stammer fra boka Nordens språk med røtter og føtter, som er foreligger på alle nordiske språk, og som ligger på nettet; jf. Språkrådets hjemmesider.

14. Prøver på nordiske språk (1) Varför bokmål och nynorska? Orsaken till att man har två norska språkformer i Norge, medan man klarar sig med bara en form av både danska och svenska, är både historisk och politisk. Bokmål är historiskt sett en »förnorskad« utgåva av det danska skriftspråket som användes i Norge sedan den tiden då landet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 till 1814). Nynorska är däremot ett nytt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grundval av de norska bygdedialekterna, som ett »nationellt« alternativ till danskan. Bokmål är därför mycket likt danskan – i skrift, inte i uttal! – medan nynorskan har vissa drag gemensamma med färöiska och isländska. • Fra Nordens språk med rötter och fötter s. 44

15. Prøver på nordiske språk (2) Hvorfor bokmål og nynorsk? Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set en »fornorsket« udgave af det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca. 1400 til 1814). Nynorsk er derimod et nyt skriftsprog der blev etableret ca. 1850 på grundlag af de norske bygdedialekter som et »nationalt« alternativ til dansk. Bokmål ligner derfor dansk meget – i skrift, men ikke med hensyn til udtale! – mens nynorsken har visse træk til fælles med færøsk og islandsk. • Frå Nordens sprog med rødder og fødder s. 44

16. Prøver på nordiske språk (3) Hvorfor bokmål og nynorsk? Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en »fornorsket« utgave av det danske skriftspråketsom har vært i bruk i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca. 1400 til 1814). Nynorsk er derimot et nytt skriftspråksom ble etablert ca. 1850 på grunnlag av de norske bygdedialektene som et »nasjonalt« alternativ til dansk. Bokmål ligner derfor dansk meget – i skrift, men ikke med hensyn til uttale! – mens nynorsken har visse trekk til felles med færøysk og islandsk. • Fra Nordens sprog med rødder og fødder s. 44

17. Prøver på nordiske språk (4) Kvifor bokmål og nynorsk? Grunnen til at ein har to norske målformer i Norge, medan ein greier seg med éi form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett ei »fornorska« utgåve av det danske skriftspråket som har vore i bruk i Noreg sidan landet var i politisk union med Danmark (frå ca. 1400 til 1814). Nynorsk er derimot eit nytt skriftspråk som vart etablert ca. 1850 på grunnlag av dei norske bygdemåla som eit »nasjonalt« alternativ til dansk. Bokmål er derfor svært likt dansk– i skrift, men ikkje i uttalen! – medan nynorsken har visse drag sams med færøysk og islandsk. • Oversatt fra Nordens språk med røtter og føtter s. 44

18. Eksempler på at nynorsk ”har visse drag sams med islandsk og færøysk” jag vet att han kommer hem jeg ved at han kommer hjem jeg vet at han kommer hjem eg veit at han kjem heim eg veit at hann kemur heim ég veit að hann kemur heim

19. Prøver på nordiske språk (5) Hví bókmál og nýnorskt? Orsøkin til, at tað í Noregi eru tvey málsnið, meðan tað er nóg mikið við bara einum málsniði í donskum og svenskum, er søgulig og politisk. Bókmál er søguliga sæð ein norskað útgáva av tí danska skriftmáli, sum varð brúkt í Noregi í tí tíðini, tá ið landið var í politiskum samveldi við Danmark (frá uml. 1400 til 1814). Nýnorskt er harafturímóti eitt nýtt skriftmál, sum varð grundað uml. 1850 við støði í norskum bygdarmálum, sum ein innlendskur valmøguleiki til danskt. Bókmál er tí ógvuliga líkt donskum – í skrift, ikki í framburði! – meðan nýnorskt hevur ávís drøg í felag við føroyskt og íslendskt. • Frå Norðurlandamál við rótum og fótum s. 44

20. Prøver på nordiske språk (6) Hvers vegna bókmál og nýnorska? Ástæðurnar fyrir því að til eru tvö norsk málform í Noregi, á sama tíma og hægt er að komast af með aðeins eitt form af bæði dönsku og sænsku, eru sögulegar og pólitískar. Bókmál er sögulega séð „norsk“ útgáfa af danska ritmálinu sem var notað í Noregi frá þeim tíma er landið var í stjórnmálasambandi við Danmörku (frá u.þ.b. 1400 til 1814). Nýnorska er aftur á móti nýtt ritmál sem var komið á um 1850 á grundvelli norskra mállýskna sem „þjóðernislegur” valkostur á móti dönskunni. Bókmál er þess vegna afar líkt dönsku – í ritmáli en ekki í framburði! En nýnorskan á ýmislegt sameiginlegt með færeysku og íslensku. • Fra Norðurlandamálin með rótum og fótum s. 44

21. nordisk øynordiskskandinavisk sørskandinavisk nordskandinavisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Inndeling av moderne nordiske språk basert på innbyrdes forståelighet

22. Hvorfor er øynordisk og skandinavisk ikke innbyrdes forståelige språkformer? • Konan talaði við manninn sinn um bílinn. Kona talte med mannen sin om bilen. • Kerlingin mætti tröllinu á fjallinu. Kjerringa møtte trollet på fjellet. • Sjónvarpið bilaði þegar ég var að horfa á fréttirnar. Fjernsynet gikk i stykker mens jeg så på nyhetene.

23. Hva er hovedforskjellene mellom de skandinaviske språka? Forskjellene mellom sørskandinavisk (= dansk) og nordskandinavisk (= norsk og svensk) ligger i uttalen. Det betyr at norsk og svensk ligger hverandre svært nær som talespråk, mens dansk er veldig forskjellig. Forskjellene innenfor nordskandinavisk (= mellom norsk og svensk) ligger i ordforrådet. Det betyr at dansk og norsk (spesielt bokmål) er ganske like i skrift (dansk skrift ser nesten ut som norsk bokmål!), mens svensk skiller seg sterkere ut fra både norsk og dansk i skrift.

24. INS Internordisk språkforståelse i en tid med økt internasjonalisering 2003-2004

25. Prosjektledelse: Doc. Lars-Olof Delsing Fil. Dr. Katarina Lundin Åkesson ved Institutionen för nordiska språk, Lunds universitet Testen ble utarbeidet i samarbeid med Professor Inge Lise Pedersen, København Førsteamanuensis Arne Torp, Oslo De enkelte testene ble gjennomført av 18 feltarbeidere rundt om i Norden. Sluttrapporten ligger her: http://www.norden.org/pub/sk/showpub.asp?pubnr=2005:573

26. Videoinspilling Nyhetsopplesning Avistekst Innholdsspørsmål Innholdsspørsmål Ordspørsmål Språktestene Testene på begge nabospråkene har samme opplegg.

27. Noen problemstillinger i prosjektet 1. Hvor gode er skandinavene til å forstå hverandres språk? • Hvor gode er minoritetsspråkligei Skandinavia til å forstå de andre skandinaviske språka? • Hvor gode er nordboer utenfor Skandinavia til • å forstå de skandinaviske språka? 4. Hvor gode er nordboer til å forstå engelsk?

28. 199 Århus Malmö Bergen Mariehamn Vasa Jyväskylä Torshamn Akureyri Nuuk 150 147 118 110 104 København Stockholm Oslo Helsingfors Reykjavik 96 82 79 74 53 51 48 48 48 47 44 42 42 41 41 37 31 31 29 19 16 Undersøkelsesstedene m. antall informanter(røde søyler: antall testpersoner i nabospråk; blå søyler: antall testpersoner i engelsk)

29. 7,01 6,14 4,38 4,20 4,19 4,00 3,87 2,14 Finland Færøyene Island Grønland Danmark Sverige Norge Svenskfinland Samla resultat for nabospråksundersøkelsen

30. Dansk Svensk Norsk 8,28 7,00 6,61 6,21 6,07 5,75 5,36 4,97 4,76 4,15 3,80 3,73 3,64 3,53 3,40 3,34 3,24 2,23 1,63 Danmark Sverige Svenskfinland Finland Færøyene Island Grønland Sverige Norge Svenskfinland Finland Færøyene Island Grønland 1,54 Danmark Norge Finland Færøyene Island Grønland Resultat for de enkelte nabospråka

31. 6,65 4,75 Danmark Sverige Norge 4,59 4,01 3,63 3,70 Majoritets- og minoritets-språklige i Skandinaviarøde søyler: majoritetsspråkligeblå søyler: minoritetsspråklige

32. Århus København Malmö Stockholm Bergen Oslo Helsingfors (sv) Vasa (sv) Mariehamn (sv) Helsingfors (fi) Vasa (fi) Jyväskylä (fi) Reykjavík Akureyri Tórshavn Nuuk 7,01 6,84 6,32 5,10 5,02 4,61 4,58 4,50 4,19 4,19 4,10 3,85 3,56 2,21 2,07 1,85 Nabospråksforståelsepå de forskjellige stedene

33. 8,09 6,74 5,96 5,89 5,57 5,33 Danmark Sverige Svenskfinland Bokmål og nynorskrøde søyler: bokmål blå søyler: nynorsk

34. Norske skoleelevers syn på nynorsk og svensk • Hva heter samfunn på nynorsk? • Svar fra en del norske skoleelever: samhelde • Rett svar: bokmål og nynorsk: samfunn! • Svensk: samhälle

35. 7,66 7,60 7,17 7,08 7,09 7,01 6,14 6,02 5,70 4,38 4,20 4,00 3,87 Danmark Sverige Norge Svenskfinland 2,14 Finland Færøyene Island Resultatet av engelskundersøkelsenrøde og blå søyler:engelsk grå søyler: nordiske språk

36. København Århus Stockholm Malmö Oslo Bergen 61 60 60 60 56 53 53 46 40 26 26 25 Sv No Sv No Da No Da No Da Sv Da Sv Nabospråksundervisning Har du fått undervisning i dansk/svensk/norsk på skolen?

37. Danmark Sverige Norge 9,10 8,33 8,05 7,90 7,42 6,62 6,43 6,13 5,17 4,64 3,87 3,41 Sv Sv No No Da Da No No Da Da Sv Sv Maurud 1972 INS 2003 Maurud 1972 INS 2003 Maurud 1972 INS 2003 Maurud 1972 INS 2003 Maurud 1972 INS 2003 Maurud 1972 INS 2003 Nabospråksforståelse med tretti års mellomrom

38. Holdninger Synes du at dansk/svensk/norsk er lett?

39. Holdninger Synes du at dansk/svensk/norsk er pent?

40. Svensk ord bajs chips dubbdäck grodyngel lingon banan hjärta läppstift ekorre tandsköterska Antatt/påstått norsk ord bæsj potetgull piggdekk rumpetroll tyttebær gulebøj blopump trynemaling tallefjant protestant Medelsvenssons syn på norsk språk?(jf. http://www.skrattnet.se/kategorier/skamt.php?cat=11&sub=37&id=334)

41. Tilbake til problemstillingene • Hvor gode er skandinavene til å forstå hverandres språk? • Nordmennene er best, svenskene og (særlig) danskene betydelig dårligere. (Men færøyingene er best av alle i skandinavisk språkforståelse!) • Hvor gode er minoritetsspråkligei Skandinavia til å forstå de andre skandinaviske språka? • De er klart dårligere enn de majoritetsspråklige, men de norske minoritetsspråklige er bedre enn de danske majoritetsspråklige! • Hvor gode er nordboer utenfor Skandinavia til • å forstå de skandinaviske språka? • Færøyingene er suverene, grønlendinger og islendinger bra, finnene er svake. • Hvor gode er nordboer til å forstå engelsk? • De er gode; det er bare færøyinger og nordmenn som har tilnærma like god (og til dels bedre) forståelse av skandinaviske språk.

42. Hvorfor er nordmennene alltid best i skandinavisk nabospråksforståelse? • Norsken ligger midt mellom svensk og dansk. • Vi har ”svensk” uttale og ”dansk” ordforråd. • Nordmennene er vant til språklig variasjon. • Vi har to skriftlige målformer, og dialektene er mye mer brukt enn i nabolanda.

43. Et dansk vitnesbyrd om nordmennenes nabospråkskompetanse • Det er Norge, der har nordisk rekord i sprogforståelse og sprogforståelighed. Ud over de rent lingvistiske forklaringer vil jeg anføre den sprogpsykologiske forklaring, at man i Norge har udviklet en større grad af sproglig opmerksomhed, at norske er vant til at høre talesproget i flere varianter, end vi andre, at man i Norge er vant til at se variationer i skriftsproget – og alt det kan man takke kongeriget Danmark for! • Lund, Jørn 1990: «Dansk og norsk» I Språk i Norden s. 103