L y k k e l i t e n b a r n e h a g e

1. Lykkelitenbarnehage Årsplan 2013 - 2014

2. Innhold • Velkommen side 3 • Årsplan side 4 • Ansatte side 5 • Viktig informasjon side 6 • Opptakog overgang side 7 • Lovgrunnlag og planer side 8 • Mål side 9 • Mer om målene våre side 10 • Barnehagens innhold og oppgaver side 11-12 • Fagområdene side 13 • Pedagogisk plattform side 14-17 • Barns medvirkning side 18 • Dokumentasjon og vurdering side 19 • Foreldresamarbeid side 20 • Foreldresamtaler side 21 • Mat i barnehagen side 22 • Overgang barnehage – skole side 23 • Markeringer i barnehagen side 24 • Sykdom side 25 • Taushetsplikt side 26 • Hjemmeside side 27

3. Velkommen til et nytt barnehageår! • Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet. Stig Johansson Et nytt barnehageår står for døren og vi gleder oss til å kunne fylle det med masse spennende opplevelser og muligheter i lag med alle barna i Lykkeliten barnehage. Å være i barnehagen er en kontinuerlig læringsprosess både for voksne og barn. De voksne lærer av barna, barna lærer av de voksne og barna lærer av hverandre. Vi vet derfor aldri helt hva året vil bringe når vi starter opp etter sommeren med både nye og gamle barn. Det er fordi vi ønsker at barna skal være medvirkende i sin egen læringsprosess; forme denne og være med på å finne kunnskap. Mye av veien skapes underveis. Så arbeidet vårt må hele tiden revurderes og tilpasses den aktuelle barnegruppen vi har. I høysetet hos oss dette året står blant annet sosial kompetanse og arbeid med prosjektarbeid. Vi vil også begynne å jobbe mer med IKT i barnehagen og vil dra dette inn i det pedagogiske arbeidet vårt med barna. Lykkeliten er en privat heldags barnehage med plass til barn mellom 0-6 år. Barnehagen eies av Heidi og Urban Lillevold som også driver Askepott barnehage i Olsvika. Lykkeliten barnehage startet i nyoppussede og påbygde lokaler i desember 2008.    Barna er fordelt på to avdelinger; Avdeling Stor for barn mellom 3-6 år og avdeling Liten for barn mellom 0-3 år. I år har vi 22barn på Stor og 12 på Liten fordelt på hele og reduserte plasser. Noen nye barn har vi også fått, og vi gleder oss til å lære dem å kjenne. I år som i fjor vil årsplanen ta for seg de overordnende føringene og gi informasjonen om hvordan vi arbeider i barnehagen vår. Avdelingene vil i tillegg gi ut egne emneplaner som går nærmere inn på det pedagogiske og praktiske arbeidet på avdelingene. Så velkommen til både barn og foreldre . Med vennlig hilsen Vibeke – styrer i Lykkeliten barnehage Lek og glede i trygge rammer

4. Årsplan Barnehagens årsplan har tre viktige funksjoner: • Den er et arbeidsdokument for de ansattefor å styre retningen i vårt pedagogiske arbeid og innhold i barnehagen. • Den gir et utgangspunkt for samarbeid med foreldreneog deres mulighet til å kunne påvirke barnehagens innhold. • Den skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, brukere, kommune /tilsynsmyndighet, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. SAMARBEID For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud, til beste for barns oppvekst og utvikling, samarbeider vi med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Aktuelle samarbeidspartnere kan være: - PPT - Barnevern - Helsestasjon - Småbarnsteamet - Kommunen Alt skjer i samarbeid med og etter samtykke fra foreldrene.

5. Ansatte i Lykkeliten barnehage Dette er personalet som arbeider på Lykkeliten barnehage. Det er disse dere komme til å møte når et nytt barnehageår starter til høsten. Pedagogiske ledere: Theresa S. Olsen Anne Iren Eiksund Pedagoger: Renate Myklebust Yvonne Stafseth Pedagogiske medarbeidere: Linn Rangsæter Ingvild Linneah Ødegaard Cristina Cardenas Ole Martin Langnes Sarah Stehouwer Styrer: Vibeke Solbak På grunn av permisjoner i forbindelse med fødsel kommer det til å bli litt endringer i personalet i løpet av året. Og personalsammensetningen i forhold til avdeling Liten og Stor kan endre seg litt underveis. Vi er en liten barnehage der alle ansatte kjenner alle barna samme hvilken avdeling de jobber på så det skulle ikke by på noen problemer.

6. Viktig informasjon • Høstferie og vinterferie • Uke 41 har skolene høstferie. Og uke 8 har skolene vinterferie. Av erfaring vet vi at det gjerne blir mindre barn i barnehagen disse ukene. Er det noen som vet at barna skal ha noe fri denne uka hadde det vært fint å få beskjed i god tid, slik at personalet kan benytte feriedager og avspasering. • Julog påske • Til disse periodene blir det delt ut lapper med påmelding • Sommerferie • Barnehagen er åpen hele sommeren. Åpningstidene kan bli redusert en periode i ferieavviklingen når det er lite barn. I løpet av barnehageåret må barna ha 4 ukers ferie. Tre av disse må være sammenhengende ferie i løpet av sommeren, dvs fra midten av juni til midten av august. Den fjerde uken kan tas ut når det ellers måtte passe. Ved uttak av enkeltdager må det gis beskjed til personalet i forkant om at det er ferie som benyttes. BARNEHAGEN ER STENGT: Planleggingsdager: 26 august 2. Januar Siste planleggingsdagen blir lagt i løpet av året. Det vil bli gitt minst en måneds varsel om denne. Studiedager: 18. oktober 30.mai Jul - og nyttårsaften er barnehagen stengt og onsdag før skjærtorsdag stenger vi tolv. Hvordan kontakte oss: Avdelingene: 71395581 Kontor: 71395580 Mail: lykkeliten@ludens.no

7. Opptak og overgang Opptak av nye barn Nye barn i barnehagen blir tatt opp gjennom samordnet opptak for alle private og kommunale barnehager i Ålesund. Søknadskjema finnes på Ålesund kommune sine nettsider. Søknaden med prioritert rekkefølge over ønsket barnehage sendes kommunen til registrering, for så å bli videresendt til den enkelte barnehage. Den enkelte barnehage lager sin innstilling av opptaket etter sine vedtekter, før styrere fra alle barnehagene samles inndelt i soner og distrikter for å gjøre opptaket. På denne måten får vi en oversikt over barnehagedekningen i kommunen, samtidig som det vil skape samarbeid mellom barnehagene. Søknadsfristen til høstens ledige plasser er 1. mars. 1. gangs opptak pleier å være klart ved påsketider. Barn som får tildelt plass, beholder denne til skolestart. Ellers er det mulig å søke hele barnehageåret, for å stå på venteliste til neste opptak i en ledig plass. Søsken av barn i barnehagen prioriteres så langt det er mulig ved opptak. Overgang fra Liten til Stor De barna som på grunn av alder og avdelingenes sammensetning skal bytte avdeling blir flyttet over til avdeling Stor ved oppstart av nytt barnehageår. Dette året har vi barn født i 2011 0g 2012 på avdeling Liten, På avdeling Stor har vi barn født i 2008, 2009 og 2010.

8. Lovgrunnlag og planer Det er utarbeidet egne vedtekter for Lykkeliten barnehage. Barnehagen drives i samsvar med ”Lov om barnehager” m. gjeldende forskrifter og etter ”Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver” Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehageloven , rammeplanen og i internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, slik som FNs barnekonvensjon. Barnehageloven fastsetter hva som er barnehagens samfunnsmandat og hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge på. § 1 Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. • Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplanen gir sammen med innholdsbestemmelsen i barnehageloven § 2 nærmere retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Lov om barnehager finner en på: http://lovdata.no/all/hl-20050617-064.html Rammeplan for barnehager finner en på: http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/Rammeplan-for-barnehagens-innhold-og-oppgaver/

9. Mål Barnehagen skal være et trygt miljø med gode opplevelser for barna Vi vil utvikle barnas sosiale og språklige kompetanse gjennom å tilhøre et fellesskap Vi vektlegger uteliv og opplevelser i naturen.

10. Mer om målene våre Nedenfor vil vi fortelle litt mer om målene vi har satt oss her i Lykkeliten barnehage. Hvordan vi rent praktisk arbeider med dette blir nærmere beskrevet i avdelingenes planer. Sosial kompetanse vil si å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. For å kunne tilegne seg denne kompetansen trenger barnet rike og allsidige erfaringer i samspill med barn og voksne. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse komme til uttrykk gjennom at de klarer å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barnehagen skal hjelpe barna ved å gi dem varierte samspills erfaringer der de kan vise omsorg, løse konflikter, ta andres perspektiv og vise medfølelse. Dette blir det arbeidet med gjennom «her og nå» situasjoner og mer strukturert gjennom å bruke «Steg for Steg» i samlingsstunder. (Steg for Steg er et pedagogisk programsom utvikler barns sosiale og emosjonelle læring i barnehagen). De voksne må være tilstede der barna er og opptre som en støtte for barna. Sosial kompetanse er ikke medfødt og noe som utvikles av seg selv «bare barn er sammen». Sosial kompetanse må det arbeides målrettet med, og barn må gis erfaringer. Vi legger derfor stor vekt på vennskap, å kunne inngå i en sosial sammenheng og det å hjelpe hverandre i det daglige. Vi har nulltoleranse for mobbing. Utelivtar utgangspunkt i fagområdet natur, miljø og teknikk fra rammeplanen. Vi ønsker å bruke naturen som et rom for opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. På denne måten vil vi gi barna inspirasjon til estetiske uttrykk og forståelse for planter og dyreliv i naturen. Språk: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. For å få til dette er det viktig at barnehagen: - Har gode samtaler med barna. - Setter ord på ting/hendelser, utvider barnas setninger og ordforråd. - Gir barna rike og varierte opplevelser for å forstå begreper. - Samtaler om opplevelser, tanker og følelser. - Er bevisst på både verbalt og non -verbalt språk. - Skaper tid og rom for bruk av verbalt og non-verbalt språk både i leik og tilrettelagte aktiviteter. - Bruker tid på å lese bøker i lag med barna. - Ha rim, regler og sanger som en naturlig del av dagen. - Lar barn møte symboler (bokstaver/siffer) i daglige sammenhenger. - Støtter barns initiativ til å telle, sortere, lese, lekeskrive og til å diktere tekst. - Oppmuntrer barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive, samtidig som en gir dem erfaringer som bygger opp under deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk.

11. Barnehagens innhold og oppgaver Barnehagens verdigrunnlag Fagområdene I Rammeplanen er det beskrevet syv fagområder som barnehagen skal arbeide med for å gi barna et allsidig og variert pedagogisk tilbud. Disse vil sjelden opptre alene i hverdagen vår, men vil sees igjen i de ulike aktivitetene våre gjennom året. De vil og opptre samtidig for eksempel i prosjektarbeid. I avdelingenes halvårsplaner vil en finne nærmere beskrevet hvordan avdelingene arbeider med disse fagområdene. • I tillegg og samtidig med arbeidet med fagområdene fra rammeplanen er det fire hovedområder som preger barnas dager i barnehager. Disse er:

12. Barnehagens innhold og oppgaver • Danning • Med danning menes det som skjer i barnets samspill med omgivelsene, og den oppdragelsen som skjer i barnehagen. Danning er en livslang prosess som blant annet utvikler evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. • I barnehagen er samhandlingi lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. • Å ha en dannende prosess vil si å få barna til å stille spørsmål, å reflektere og å undre seg. Svarene skal lede til nye spørsmål, og barnet blir etter hvert mer selvstendig og leter etter svarene selv. • For å kunne ha en dannelsesprosess i barnehagen må vi: • Se på barnet som et subjekt • Gi barnet anledning til medvirkning i barnehagen, og å kunne forme sin egen hverdag. • Gi barnet opplevelser og læringsmuligheter hvor det selv kan konstruere sin egen kunnskap. • Støtte opp under barnets læring ved å være en aktiv samtalepartner og god lytter. • Gi mulighet og tid til refleksjon over egne handlinger og væremåter. • Vi voksne må være flinke til å undre oss i lag med barna. Læring Læring i barnehagen foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barna lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Personalet må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. De må vekke interessen hos barna og legge til rette for både formelle og uformelle læringssituasjoner. Leik Leken skal ha en stor plass i barns liv i barnehagen. Leken legger grunnlaget for barns vennskap med hverandre. Leken danner grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Barnehagen må tilrettelegge omgivelsene for variert lek. Personalet skal støtte, oppmuntre og inspirere barna i deres lek og sikre at alle barn får gode erfaringer og mestrer samspillet i leken. Omsorg Omsorg skal prege alle situasjoner i barnehagen, både i rutinesituasjoner og i leik og læring. Omsorg gir barnet trygghet og er en viktig forutsetning for utvikling og læring. Å gi barna mulighet til å ha omsorg for hverandre danner grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse.

13. Fagområdene

14. Pedagogisk plattform Vi er en barnehage som i vårt pedagogiske arbeid lar oss inspirere av Reggio Emilia pedagogikken. Reggio Emilia er en by i Nord Italia, som er blitt kjent for sin barnehagefilosofi, som er utviklet i løpet av de siste 50 årene. Grunntanken i filosofien handler om alles rett til å være delaktige i sitt eget liv og i et demokrati, der den enkelteskapasitet blir sett på som en ressurs for samfunnet. Reggio Emilia bygger på et syn på barn hvor en i hovedsak ser på barnet som kompetent og som medskaper av kultur og kunnskap. Den grunnleggende filosofien er at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine, og kompetente, nysgjerrige voksne. Barnet har alle muligheter for utvikling boende i seg. Barna vil jobbe med ulike prosjekter. Dette er en arbeidsmåte der den overordnede pedagogiske tanken er å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring. Fremdriften i prosjektet blir til i en vekselvirkning mellom barnets spor og den voksnes blikk for barnet. "Der mine meninger/ tolkninger er likegyldige, der alt er planlagt og sannheten er satt, der det ikke er plass til mine spørsmål, mine teorier, mine uttrykk, der er det i virkeligheten ikke plass til meg.” - Carla Rinaldi

15. Pedagogisk plattform . Den voksne : • De voksne er på jobb for at barna skal lære og utvikle seg. • Den viktigste oppgaven til de voksne i forhold til barna er å være tilgjengelig og å tilrettelegge. • De voksne må være lyttende, medforskende,oppmuntrende og reflekterende. • De voksne legger større vekt på forsking etter konstruktive teorier, enn på tradisjonell overføring av viten og ferdigheter. • Det handler om å ta seg tid, gi barna rom til lek og utvikling, se og lytte til muligheter hos barna selv, være mottagelige for barnas interesser, behov og innspill i aktiviteter og planlegging. • De voksne skal være lyttende . Den voksnes rolle blir i vår lyttende pedagogikk å veilede og bistå det enkelte barn i dets søken etter ny kunnskap og erfaringer. • Dette gjøres ved å fokusere på følgende: • Delta, men forsøke å forstå barnets tanker. • Vær bekreftende, men løs ikke problemene for barn. • Inspirer barn til å finne løsningene selv. • Spør og støtt barnet i prosessen. • Oppmuntre barn til å sette gjenstander inn i nye og uvante sammenhenger. • Still spørsmål som retter oppmerksomheten mot detaljer. • Godta det barn sier, og tenk på hvordan en kan gå videre. • Still spørsmål slik at barna må tenke selv. • Ta ikke over pga effektiviteten, barn klarer utrolig mye selv. • Er barn ukonsentrerte / springer rundt, spør hva de vil gjøre. Hjelp barnet å holde fast på valget, å og gjennomføre det det har bestemt seg for. I Reggio Emilia pedagogikken er det ”de tre pedagoger” som er viktige for arbeidet i barnehagen

16. Pedagogisk plattform Barnet: • Barna er her for å lære. • Barna tilegner seg kunnskap og verdier gjennom lek. • Barnet er rikt, sterkt, kompetent og bærer av mange muligheter. • Barnet er en fantastisk forsker på jakt etter egne meninger. Barn har forskjellige interesser og oppdager forskjellige sammenhenger. • Selvtillit, en følelse av «jeg kan» er viktig å støtte opp om hos barna. • Barn klarer mye selv bare vi voksne gir dem tid og lov til å prøve og utforske. • Barn må få ta styring over egen kunnskapsprosess, og må få utvikle mot til å tenke og handle selv. • Nysgjerrighet er drivkraften til å utforske og samle kunnskap. • Barn preges av fantasi og fantastisk tekning som må få vokse, ikke undertrykkes. • Det er viktig at barna får være med på å påvirke sin egen hverdag – barns medbestemmelse. Barn er selvstendige og kan ta egne valg. Rommet: • Arkitekturen skal speile pedagogiske tanker. • Rommet skal fremme læring, pirre nysgjerrighet og gi skaperglede. • Rommet skal innby til lek, forskning og skapende aktiviteter. Materialet og lekene barna trenger, skal være oversiktlig plassert og tilgjengelige. • Barnas egne arbeider preger og utsmykker rommene. • Det fysiske miljøet blir betraktet som et innhold, men også noe en må forholde seg til.

17. Pedagogisk plattform • Prosjektarbeid Prosjektarbeidet bygger på det forskende barnet og den medforskende voksne. Prosjektarbeidet er spørrende. Det må tilpasses barnas ulike forutsetninger i forhold til alder og begrepsdannelse. Dette gjøres ved at barna: • Aktivt får utforske omgivelsene. • Arbeider i små grupper. • Får tid til bearbeidelse og fordypning. • Får stille spørsmål. • Får konstruere egne ideer og teorier. • Får prøve ut sine hypoteser. • Får plass til sin fantasi. Prosjektarbeidet avsluttes gjerne med en utstilling av barns utrykk og dokumentasjonen. • Prosessen i prosjektarbeid ”Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man”. – John Dewey

18. Barns medvirkning I følge barnehageloven skal barn: • ha rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. • jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med dets alder og modenhet. Dette vil vi gjøre ved at: • De voksne må være gode observatører, være tilstede der barn er og se barnas behov. • Vi må være gode lyttere, virkelig høre etter; det barn sier til hverandre og det barn sier til oss voksne. Vise interesse. • Vi må være gode på språk. Kunne forstå både barnets verbale og non-verbale språk (tonefall, kroppsspråk). • Vi må se barns uttrykk. Er det trøtt, glad, vil leke og lignende. • Vi må tilrettelegge for at der er tid og rom for å lytte og samtale. • Vi må motivere barn til å påvirke sin hverdag i barnehagen. • Barna må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen. • Barna må lære å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre. • Jobbe for at barn åpent kan vise følelser og hva de har behov for i et trygt og anerkjennende miljø. • Rommet skal gi barna mulighet til å velge mellom ulike aktiviteter og lekemateriell. • Rommet skal gi mulighet til aktiv lek, stille lek, avslapning kos og omsorg. • Leker, bord og annet utstyr må være tilgjengelig i barnehøyde. • Gi rom for 1-3 åringenes uttrykk og lek. (Eks. tumlelek, imitasjon) Delta i barnas lek. • Legge til rette for barns medvirkning i samlingsstund, valg av turmål, sanger og fortellinger. • Bruke dokumentasjonen for å reflektere i lag med barna. • Velge hvem de vil leke med, hva de vil leke, hvilken musikk de skal høre på og lignende. • Være med på prosjekt som det skal arbeides med i løpet av året. • Endre planer utifra barnas interesser, for eksempel vente med planlagte aktiviteter hvis det er andre ting som fungerer bra eller fanger barnas interesse. • Barna har rett til å være med og bestemme, men ikke alltid få det som en vil. • Vi må ta ansvaret når barnet ikke har erfaring til å ta eller forstå konsekvensene.

19. Dokumentasjon og vurdering Hva dokumenterer vi? • Emnearbeid – prosess og produkt • Samlingsstund • Dagligdagse situasjoner • Turer • Selvfølgelig ikke alt på en gang, men det avdelingen fokuserer på der og da. Hvordan dokumenterer vi? • White board: I dag har vi…. • Fotografering og tekst • Utstilling av arbeid og ting knyttet til emnearbeid • Permene til barna • Månedsbrevene • Den daglige kontakten med foreldrene • Observasjoner og foreldresamtaler Hvorfor dokumenterer vi? For å videreutvikle praksis. Gjennom å kunne beskrive og vise det som foregår med og blant barna i barnehagen. For å kunne se, formulere og diskutere diskutere barns læring og utvikling. Dokumentasjonen vil utvikle prosjektarbeid underveis. Hva er barna opptatt av/ hvordan oppfatter barna det som er tema? Dokumentasjonen kan gi foreldre og andre informasjon om hva barn opplever, lærer , tenker og gjør i barnehagen. Vurdering: Kvalitet både faglig og sosialt er en forutsetning for å ha en god barnehage. Vi vurderer derfor jevnlig, både barnegruppen og det enkeltes barns trivsel og utvikling. Barnehagens arbeid skal også nedfelles i planer og evalueres. Vurdering er en forutsetning for utviklingen av barnehagen. Vi vurderer enkeltbarn og barnegruppen gjennom å ha observasjoner løpende gjennom året. Vi har foreldresamtaler og foreldremøter der foreldrene kan få gitt uttrykk for sitt syn på virksomheten. Vi har personalmøter,, avdelingsmøter og planleggingsdager der vi vurderer og reflekterer over det pedagogiske arbeidet. Barnas synspunkter skal også vektlegges i vurderingsarbeidet. Dette gjør vi gjennom å fokusere på barns medvirkning. Dokumentasjonen vår gir oss også et bra vurderingsgrunnlag. Den gir som ovenfor nevnt et bra grunnlag for refleksjoner og diskusjoner både i personalgruppa og med foreldrene. Barnehagens samarbeidsutvalg skal ha innflytelse på vurderingsarbeidet blant annet gjennom å godkjenne årsplanen. Foreldrene har også mulighet til å ha foreldreråd der de kan ta opp forhold ved virksomheten i barnehagen. Resultatet av vurderingen skal alltid danne grunnlaget for neste års års og emneplaner. Dokumentasjon synliggjør praksis, mens pedagogisk dokumentasjon utvikler den.

20. Foreldresamarbeid • Foreldresamarbeid: Grunnlaget for å bli godt kjent med barna og få til et godt forhold mellom voksne og barn i barnehagen, er et nært samarbeid mellom barnehage og hjem. Foreldrene må kunne være trygge på at akkurat deres barn blir sett og har det godt i barnehagen. Barnehagen bør lytte til foreldrenes forventninger og ønsker. Det er viktig å skape en felles forståelse mellom hjem og barnehage i forhold til ulike oppdragelsesspørsmål. Barna vil da oppleve trygghet og forutsigbarhet i hverdagen. Gjennom et godt foreldresamarbeid kan barnehagen ta hensyn til barna i forhold til deres hjemmemiljø, og foreldrene i forhold til miljøet i barnehagen. Vi ønsker at foreldrene føler at de kan komme med både ris og ros til oss i barnehagen, og at de føler tilhørighet til barnehagen. Dette vil vi få til gjennom: - Den daglige kontakten i bringe- og hentesituasjoner. - Gjennom å være tilgjengelige og gi god tilbakemelding. - Å ha foreldresamtaler. - Arrangere foreldremøter. - Arrangere dugnader. - Å ha sammenkomster for foreldre og barn i barnehagen. - Oppfordre foreldre/foresatte til å komme med forslag, ideer og synspunkt. - Å evaluere foreldresamarbeidet underveis i året. • Foreldreråd og samarbeidsutvalg: For å sikre samarbeidet med barna sitt hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre til barna i barnehagen. Samarbeidsutvalget består av to valgte foreldrerepresentanter, to representanter fra eier og to representanter fra de ansatte. Styrer har møte-, tale-, og forslagsrett. • Brukerundersøkelse: Lykkeliten barnehage gjennomfører hvert år en brukerundersøkelse blant foreldrene. Eget skjema vil bli delt ut.

21. Foreldresamtaler • Foreldresamtalen er en samtale mellom pedagog og foreldre. Samtalen er fortrolig og personalet har taushetsplikt. Formålet med samtalen er å gi informasjon om barnet fra barnehagen og å få informasjon om barnet fra foreldrene. Hvordan har barnet det i barnehagen? Hvordan kan vi gjøre dagen bedre for ditt/deres barn? Ellers er det viktig å diskutere oppdragelsesspørsmål og å gjøre avtaler om felles opptreden ovenfor barnet. Sammenkomster for foreldre Sommerfest: Vi prøver hvert år å få til en sommerfest som avslutning på barnehageåret. Jul: Avdelingene inviterer til enten julefrokost eller Lucia feiring. Foreldrekaffe: En til to ganger i året har avdelingene foreldrekaffe på slutten av dagen. Der kan foreldrene kan sette seg ned for en koselig prat med barn, foreldre og personale. • Observasjonsmateriell Bruker vi til å kartlegge barnas utvikling og som bakgrunn for foreldresamtaler. Vi har flere forskjellige typer observasjonsmateriell i bruk her i barnehagen. Det vi bruker mest heter: Alle med. Blir også brukt som bakgrunn for kontakt med PPT der foreldrene ønsker det. • Alle med dekker 6 utviklingsområder: 1. Sosio-emosjonell utvikling 2. Lekeutvikling 3. Trivsel 4. Hverdagsaktiviteter 5. Sansemotorisk utvikling 6. Språkutvikling I tillegg bruker vi observasjonsskjemaet TRAS (tidlig registrering av språkvansker) der vi finner dette hensiktsmessig.

22. Mat i barnehagen • Barnehagen skal bidra til at barna tilegner seg gode vaner når det gjelder kosthold. Vi følger derfor nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Med utgangspunkt i dette legger barnehagen til rette for: • At vi har tre faste, ernæringsmessige måltid hver dag med servert mat. Frokost, lunsj, frukt. • At vi setter av god tid (min. 30 minutt) slik at alle barna får i seg tilstrekkelig mat. • At vi har max 3 timer mellom hvert måltid. De yngste barna får mat ved behov. • At de voksne tar aktivt del i måltidet. • At personalet blir enige om regler rundt måltidet som fremmer hygge, respekt og høflighet. • At måltidet har en rolig og trygg ramme som oppmuntrer barnet til å spise og smake på nye retter. • At barna får kunnskaper om menneskekroppen og forståelsen for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. • At vi ved bevisste valg bidrar til et sunt kosthold gjennom maten vi serverer. • At barnet hver dag får tilbud om frukt/grønnsaker. • At vi tilbyr fisk/fiskeprodukter i middager/pålegg. • At barnet får tilbud om lettmelk til frokost og lunsj. Vi drikker vann til fruktmåltidet og bruker også vann som tørstedrikk. • At vi varierer maten over tid for å gi ulike smaksopplevelser. • At måltidene settes sammen av mat fra følgende tre grupper: 1. Grovt brød 2. Grønnsaker, frukt eller bær 3. Fisk/sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser og lignende. • At de fleste feiringer og markeringer gjennomføres uten servering av søt og fet mat og drikke. • At vi har god hygiene før, og under måltidene. Og ved oppbevaring og tilberedning av mat. • At vi har en god dialog med foreldre og foresatte via foreldremøter og foreldresamtaler. • Bursdagene i barnehagen holder vi sukkerfrie. Se avdelingenes planer for mer informasjon om bursdagsfeiring.

23. Overgang barnehage - skole Ålesund kommune har utarbeidet en egen prosedyre for overgangen mellom barnehage og skole. Dette for å sikre helhet og sammenheng mellom barnehage og skole, slik at barna møter godt forberedt og trygge til skolestart. Barnehagen, foreldrene og skolen har hver sin rolle i overgangen. Vi i barnehagen vil blant annet ta opp temaet på foreldremøter/ foreldresamtaler, Vi har og overgangsmøter og utveksler informasjon med skolen i forhold til barn med særskilte behov. Mer informasjon om barnehagens førskolegruppe finner dere i avdeling Stor sin halvårsplan.

24. Markeringer i barnehagen 17. mai: Vi markerer 17. mai i barnehagen gjennom å øve på et par enkle 17. mai sanger, lage flagg til å pynte avdelingene med og øver på å gå i tog. Barnehagen pleier også delta i 17. Mai tog i Ålesund sentrum. Barnehagedagen Hvert år i mars arrangeres den landsomfattende barnehagedagen. De tre siste årene har vi markert den i lag med de andre private barnehagene i indre bydel . Førskolebarna våre har da sunget i kor på Moa. Karneval: I forbindelse med fastelaven har vi karneval for barna i barnehagen. Nissefest: Vi har nissefest med grøt, og julenissebesøk i desember. Temafest: I løpet av våren har vi en temafest i barnehagen. De siste årene har vi hatt sjørøverfest med stor suksess. Lokale kulturbegivenheter. Vi prøver å delta på noen lokale kulturbegivenheter slik som for eksempel julespill, solsikkefest, matfestival, juletrefest, teater og eventuelle andre begivenheter barnehagen får tilbud om å være med på.

25. Sykdom • Syke barn bør holdes hjemme en periode for å hindre smittespredning til andre. • Også ved ikke smittsom sykdom kan det være andre grunner enn smittevern til å holde barnet borte. Barnets allmenntilstand vil ofte tilsi at barnet bør være hjemme. • Vurdering av barnets allmenntilstand må alltid baseres på foreldres skjønn. Barnet skal være friskt nok til å kunne delta i normale ute og inne aktiviteter i barnehagen, og barnet må være feberfri. • Barnets almenntilstand vurderes utifra følgende faktorer: Har barnet feber? Er barnet trøtt? Er appetitten merkbart nedsatt? Er barnet generelt slapt, sutrete eller isolerer seg? • Vi har rutiner for å hindre smittespredning i forhold til håndhygiene, bleieskift, dogåing, matservering og renhold. Men vi er også avhengig av at foreldrene støtter opp og holder barna sine hjemme når de er smittebærere. Hvis ikke kan utbruddet bli unødvendig stort, og både barn og personale rammes. • Diaré med eller uten brekninger Det anbefales at barn med akutte diarétilstander/oppkast kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Barn med oppkast om natten og dagen før må holdes hjemme påfølgende dag. Det vil si at de skal ha en symptomfri dag hjemme. I det akutte stadiet av oppkast- og diaresykdom skal barnet være hjemme. • Øyekatarr Med dagens kunnskap er det ikke av smittevernhensyn grunnlag for å anbefale at barnehagebarn ved mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernhensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen. • Forkjølelse Forkjølelse er den vanligste infeksjonen hos barn. Snue, snørrdannelse, hoste, nesetetthet og rennende øyne er de vanligste symptomene. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. • Influensaliknendesymptomer Influensaliknendesymptomer kan være feber med frysninger, tørrhoste, muskelverk og lett snue. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når barnet er feberfri og når allmenntilstanden tilsier det. Ved influensapandemi kan det være aktuelt å holde barnet hjemme lengre. • Hoste og andre luftveissymptomer Hoste er et vanlig symptom ved forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner. Ved hoste uten feber kan barnet gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Hoste kan ofte forverres ved fysisk aktivitet, og man bør derfor holde seg orientert om hvordan barnet greier dagen i barnehagen. Ved langvarig eller kraftig hoste bør barnet undersøkes for bl.a. kikhoste. • Viser ellers til tidligere utdelt hefte: Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme.

26. Taushetsplikt ETT BARN HAR HUNDRE SPRÅK Et barn er skapt i og av hundre Barnet har hundre språk Hundre hender Hundre tanker Hundre måter og tenke på Å leke på, å snakke på Hundre-alltid hundre Måter å lytte på Å overraske på og elske på Hundre gleder For å synge og å forstå Hundre verdener Å oppdage Hundre å finne opp Hundre verdener Å dømme Barnet har hundre språk Men har blitt frarøvet nittini Skolen og kulturen Skiller hodet fra kroppen Og barnet er blitt fortalt Å tenke uten hender Å handle uten hode Å lytte uten snakke Å forstå uten glede Og elske og fortrylles Bare til jul og påske Alle som arbeider i barnehagen har taushetsplikt (Barnehageloven § 21) angående forhold som er av privat karakter om barn, hjem, andre ansatte eller forhold som vedrører driften. Taushetsplikten er en viktig forutsetning for at barnehagen skal bli betrodd opplysninger om barns familieforhold som kan være avgjørende for barnets opphold, trivsel og utvikling i barnehagen. Taushetsplikten omfatter både en plikt til å tie om opplysninger om personlige forhold man får kjennskap til som ansatt i barnehagen, og en plikt til å hindre at noen på en annen måte får kjennskap eller tilgang til slike opplysninger. De blir fortalt:Å oppdage en verden som allerede finnesOg av de hundre blir de frarøvet nittiniDe blir fortalt:At glede og arbeidVirkelighet og fantasiVitenskap og forestillingsevneHimmel og jordFornuft og drømIkke passer sammen.De blir fortalt at hundre ikke finnes. Men barnet sier visst finnes hundre Loris Malaguzzi.

27. HjemmesideDenne finner dere på: ludens.no. Der vil det bli lagt ut bilder og annen informasjon fra avdelingene og styrer. Deler av siden er passordbeskyttet, passordet vil dere få ved henvendelse til personalet. Vi har også rutine for å endre passord for å ivareta best mulig sikkerhet.