Læreplanen sier at du skal kunne

1. Kapittel 2 Språkdebatt og språkpolitikk 1830–1900 • Læreplanen sier at du skal kunne • gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830- årene til vår tid • gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

2. Gustav Wentzel (1859-1927): Frokost II, 1885 Tema vg3, kap 2

3. Oversikt over kapittel 2 • • Skriftspråket i Norge – kan det bli norsk? • • Nynorsk og bokmål • • De som ville holde på det danske skriftspråket • • Fra dansk til bokmål – historien fram til 1907 • • Skriftspråket må bygges på norsk grunn Tema vg3, kap 2

4. Hovedstandpunkter i språkdebatten på 1800-tallet • Beholde dansk, men gi skriftspråket et navn som knytter det til Norge • Gradvis endre dansk i retning av norsk talemål • Skape et nytt skriftspråk basert på norsk talemål og eldre norsk skrifttradisjon Anette Anker (1851-1885): Fra Ringebu prestegård, 1885 Tema vg3, kap 2

5. Argumenter for å holde på dansk • Dansk var mest praktisk og fornuftig. • Dansk var politisk korrekt. • Dansk var et godt utgangspunkt for en naturlig utvikling mot et norskere skriftspråk. Tema vg3, kap 2

6. Skriftspråket må fornorskes • Henrik Wergeland: En måtte «ophjælpe og berige vort under det danske Herretryk mishandlede og udplyndrede Sprog, ved at øse saavel af Fædrenes som af det nuværende herlige Almuesprog». Dette gjaldt først og fremst ordtilfanget, ikke grammatikken. • Asbjørnsen og Moe: Forsiktig fornorsking i eventyrene – i ordtilfanget og delvis i syntaksen Tema vg3, kap 2

7. Knud Knudsen (1812–1895) • Gikk inn for gradvis fornorsking av dansk grammatikk og ordtilfang: Det dansk-norske målstræv • Skriftspråket måtte bygge på den dannede dagligtalen i byene – det var landsgyldig uttale. • 1856: Haandbog i dansk-norsk Sproglære • 1881: Unorsk og norsk eller fremmedords avløsning • 1886: Hvem skal vinne? eller De historiske dansk norske målstræveres standpunkt Tema vg3, kap 2

8. Offisielle endringer av dansk rettskriving i Norge 1862: Endringer i retning av mer ortofon skrivemåte i lesebøkene: • Stum e blir avskaffet (foer – for). • Dobbeltskriving av lang vokal blir avskaffet (Steen – Sten). • c, ch og q blir skrevet k (Technik – Teknik). • ph for f blir avskaffet (Philosoph – Filosof). Tema vg3, kap 2

9. Veien fram mot 1907-reformen • 1885: Jonathan Aars: Retskrivningsregler til Skolebrug ble autorisert. • 1892: Leseboka til Nordahl Rolfsen kommer. Moltke Moe er språklig konsulent. • 1907: Første allmenne rettskrivingsreform for dansk skriftspråk i Norge. Flere av forslagene til Knudsen blir gjennomført. Tema vg3, kap 2

10. Ivar Aasen (1813–1896) • 1848: Det norske Folkesprogs Grammatik – den første systematiske og sammenliknende oversikten over grammatikken i norske dialekter. Både fonologi, morfologi og syntaks blir behandlet. • 1850: Ordbog over det norske Folkesprog. 20 000 oppslagsord. Ordene er oppført slik de ble brukt i dialektene. • Med grammatikken og ordboka hadde Aasen gjennomført den viktigste delen av kartleggingsarbeidet som skulle til for å utforme et skriftspråk. Tema vg3, kap 2

11. Landsmålet blir norm • 1853: Prøver af Landsmaalet i Norge, tekster skrevet på dialekt fra flere landsdeler. Noen av tekstene er også skrevet om til det Aasen kalte landsmål – et skriftspråk for hele landet. • 1864: Norsk Grammatik, med rettskrivingsregler for landsmålet • 1873: Norsk Ordbog, 35 000–40 000 ord, skrevet etter reglene i Norsk Grammatik • 1901: Landsmålet blir offisiell rettskriving. Tema vg3, kap 2

12. Bildeliste Tema vg3, kap 2