Inkludering i skole og fritid – en utfordring

1. Inkludering i skole og fritid – en utfordring Regional konferanse om politikken for mennesker med utviklingshemming Oslo, 15 April 2012 Christian Wendelborg Forskningsleder, Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning AS christian.wendelborg@samfunn.ntnu.no www.samforsk.no

2. Fortellingerominkludering... Å ja da. De ringer og spør om de får være med henne heim og .... Så hun virker veldig sånn godtatt ... Jeg trenger ikke gjøre noe, ja, det går VELDIG av seg sjøl.... Mortil Astrid, 7 år med Downs syndrom

3. ...eroftehistorierommarginalisering Men du ser jo det der at etter hvert som de blir eldre så er ikke hun første prioritet å være i lag med. Det legger en jo merke til, å ja, det er helt annet i første og andre [årstrinn], for da er de unger på en helt annen måte Mor til Astrid, 11 år med Downs syndrom.

4. Disposisjon • Å vokse opp med utviklingshemming i dagens Norge • Inkluderingsbegrepet • Inkludering i barnehage og skole • Går barn med utviklingshemming i samme barnehager og på samme skoler som andre barn? • Deltar de i samme klasserom som andre barn? • Endrer dette seg etterhvert som barna blir eldre? • Deltakelse i fritidsaktiviteter • Sammenhengen mellom inkludering i skolen og deltakelse i fritidsaktiviteter

5. Å vokse opp med utviklingshemming i dagens Norge • Oppvekstbetingelsene for utviklingshemmete har endret seg : • Store reformer på 80 og 90 –tallet • Barn som vokser opp i dag er dermed en ”etterintegreringsgenerasjon” . • Hva er den faktiske situasjonen i dag • Reell inkludering?

6. Inkluderingsbegrepet • Forhold mellom individ og miljø (Elev og skole) • Integrering vs Inkludering • Målet med inkludering : • Sikre deltakelse i miljøer og sammenhenger som er vanlige og positivt verdsatte, og å fjerne ordninger som er nedvurdert og stigmatisert (Tøssebro og Lundeby 2002)

7. Barns deltakelse i skole og fritid

8. Barns deltakelse i skole og fritid

9. Inkludering i skole og fritid • Barn med utviklingshemming er lite sammen med de andre i klassen • Barn med nedsatt funksjonsevne i stor grad får sitt opplæringstilbud andre steder enn der andre barn uten nedsatt funksjonsevne er • Videregående opplæring har en organisatorisk segregering mer enn pedagogisk differensiering.

10. Inkludering i fritidsaktiviteter • Fritidsarenaen er sentral for sosial deltakelse • Særlig utviklingshemmede har problemer med jevnalderrelasjoner og det å utvikle vennskap • Sterk sammenheng mellom manglende deltakelse i fritidsaktiviteter med jevnaldrende og ensomhet • Barn med utviklingshemming deltar mindre i sosiale aktiviteter sammen med jevnaldrende enn andre barn • Økende innkapsling av utviklingshemmete også på fritidsarenaen – parallelt med utviklingen i skolen

11. Inkludering i skolen er viktig for deltakelse i fritidsaktiviteter • Fritidsaktiviteter – både organiserte og uformelle – springer ofte ut av skolens struktur og rammer • Barn med funksjonsnedsettelser og utviklingshemming har ofte transport til-og-fra skolen • Færre muligheter til å gjøre avtaler om aktiviteter og å bli med andre hjem • Organisering av undervisningen til barn med utviklingshemming fører til mindre jevnalderkontakt i skole og fritid • Barn som er marginaliserte i skolen mindre jevnalderkontakt også utenfor skolen enn øvrige barn, fordi det er et overlapp i sosiale relasjoner på skolen og fritid

12. Inkludering i skole og fritid – en utfordring • Samspill mellom ideologier og praksis i skole og fritid • Utviklingshemmete barn skal være i nærskole, men marginaliserers/ segregeres i den vanlige skolen • Skolens strategi for å håndtere spenningen mellom den rådende inkluderingsideologien og å opprettholde eksisterende praksis. • Ideologisk krysspress • Inkluderingsideologi vs konkurranseorientert og individualisert utdanningsideologi • Barna blir mer utfordrende sosialt og faglig med alder • konsekvenser for organiseringen av opplæringstilbudet som har innvirkning på oppvekstbetingelser på skole og andre arenaer

13. Inkludering – en utfordring Men du ser jo det der at etter hvert som de blir eldre, så er ikke hun første prioritet å være i lag med. Det legger en jo merke til, å ja, det er helt annet i første og andre , for da er de unger på en helt annen måte. Mortil Astrid, 11 år med downs syndrom