E N D
1. BARN I SORG OG KRISE Sorg og kriser hos barn
Omsorg for barn i sorg og krise
– skolens oppgave
2. KS - HiØ 2
3. KS - HiØ 3 OPPLEVELSER FRA EGEN PRAKSIS – ÅTTE CASE Hva er skolens rolle/oppgave i disse tilfellene?
Hvem har ansvaret?
ledelsen
kontaktlærer
helsesøster
…
4. STATISTIKK I Norge dør årlig mellom 40 og 50000 mennesker
1000 barn dør årlig i løpet av 1. leveår
250 barn i alderen 1-14 år dør årlig
1800 mellom 15-40 år dør årlig
3000 barn opplever årlig at én av foreldrene dør
4000 barn opplever årlig at en av foreldrene eller søsken får kreft. 4 KS - HiØ
5. KS - HiØ 5 SORG
Sorg er en normal reaksjon på det å miste noen eller noe man følelsesmessig er sterkt knyttet til.
Sorgen kan gi seg utslag i tanker, følelser og reaksjoner.
6. KS - HiØ 6 KRISE Begrepet krise brukes ofte om endringer som kommer plutselig og uventet, ofte uten tid til mental forberedelse.
7. KS - HiØ 7 ULIKE TYPER KRISE Livskrise
Overgangsfaser i livet
Katastrofe
Naturkatastrofer
Store ulykker
Traume
Enkelthendelser
Gjentakende hendelser
PTSD (det posttraumatiske stressyndrom)
8. KS - HiØ 8 HVA KAN FORÅRSAKE KRISER HOS BARN? Foreldre med psykiske problemer
Foreldre med rusproblemer
Omsorgsvikt, mishandling og overgrep
Skilsmisse
Kronisk, alvorlig sykdom
Dødsfall
Ulykker og katastrofer
Terror og voldsepisoder
Krigsopplevelser
9. KS - HiØ 9 HVA KAN GJØRE EN SKILSMISSE VANSKELIG? Mister den daglige kontakten med en av foreldrene
Flytte fra huset sitt
Flytte fra vennene sine / skifte skole
“leve i en koffert”
Mister kontakt med familie og venner
Lojalitetskonflikt
Uvennskap og skittkasting
Synes synd på / ta ansvar
Mange nye å forholde seg til
Vanskelig med merkedager og høytider
10. KS - HiØ 10 BARN SOM FLYKTER FRA KRIG ELLER FORFØLGELSE Traumatiske krigsopplevelser
Atskillelse – familie og venner
Reisen – usikkerheten
”Det nye landet” – usikkerheten
Ikke bearbeidede traumer
Familien som ble igjen
Usikkerheten om tilbakevending
11. Oppgave Denne teksten ble sendt alle skoler/lærere ved skolestart undervisningsåret 07/08
Hva kan vi si til barn om omskjæring?
Les teksten!
Hvilke tanker gjør du deg?
Oppsummering
KS - HiØ 11
12. KS - HiØ 12 BARN SOM OPPLEVER DØDSFALL Tap av:
Foreldre
Søsken
Besteforeldre
Andre familiemedlemmer
Venner
13. KS - HiØ 13 SORGREAKSJONER HOS BARN Angst
Sterke minner
Tristhet, lengsel, savn
Det ”tause” barnet
Søvnforstyrrelse
Konsentrasjonsvansker
Pliktoppfyllende
Sinne
14. KS - HiØ 14 UMIDDELBARE REAKSJONER Sjokk
Vantro
Protest
Apati
Fortsetter vanlig aktivitet som om ingenting er hendt
15. KS - HiØ 15 BARNS FORSTÅELSE I FØRSKOLEALDER Avhenger av omgivelsenes reaksjoner
Ser ikke langsiktige konsekvenser
Død ikke permanent
Død ikke universell
Tar alt bokstavlig
Sirkulært tidsbegrep
Magisk tenkning
16. KS - HiØ 16 BARNS FORSTÅELSE I BARNESKOLEALDER Gradvis forståelse for døden som endelig og universell
Redsel for selv å dø og om døden gjør vondt.
Redsel for gjentakelse
Opptatt av rettferdighet og skyld
Kan vise empati
Kan sette ord på følelser
17. KS - HiØ 17 BARNS FORSTÅELSE I UNGDOMSSKOLEALDER Døden er endelig og universell
Kan tenke hypotetisk
Framtidstanker
Kan reflektere over og sette ord på tanker og følelser
Kan i større grad påvirke omgivelsene
Kan ta voksenrollen
Kan reagere selvdestruktivt
18. KS - HiØ 18 SKILSMISSEULIKE ALDERSTRINN
19. KS - HiØ 19 DØDSFALL ULIKE ALDERSTRINN
20. KS - HiØ 20 KJØNNSFORSKJELLER Jenter har mest vansker i forhold til emosjonelle plager
Gutter viser større atferdsforstyrrelser
Jenter prater mer med venninner enn gutter
Jenter søker også mer støtte og trøst hos andre
21. OPPGAVE Hver gruppe arbeider med ett case
Hva ville du gjort som lærer i dette tilfelle?
Er det andre faktorer du bør/må ha kjennskap til for å vite hvordan du vil handle?
En fra gruppa oppsummerer i plenum KS - HiØ 21
22. KS - HiØ 22 FORHOLD SOM PÅVIRKER BARNS REAKSJONER
Situasjonsforhold
Forhold ved barnet
Omsorgsmiljøet
23. KS - HiØ 23 HVA KAN GJØRE SORG-ARBEIDET VANSKELIGERE? De nære voksne takler ikke sorgen
De nære voksne sier ikke sannheten
De nære voksne omskriver døden
Barna får ikke delta ved syning og/eller i begravelsen
Barnet hadde et ambivalent forhold til den døde
Barnet får ikke støtte av nære voksne
Barnet har tidligere ubearbeidet sorg
24. KS - HiØ 24 HVA KAN GJØRE SORGARBEIDET ENKLERE? Akseptere barns sorg
Nære omsorgspersoner - God støtte
Ivareta både den tankemessige og den følelsesmessige bearbeidingen
Konkret, og sann informasjon
Deltagelse i sorgen
25. KS - HiØ 25 VIKTIGHETEN AV RITUALER Reduserer følelse av uvirkelighet
Konkretiserer – følelsene kommer til uttrykk
Markerer overgangen mellom liv og død
Hjelp til å ta farvel
Markerer at livet skal gå videre uten den døde
Gir struktur til en "kaotisk situasjon”
Ritualer er kulturbetinget
26. KS - HiØ 26 MESTRING
Mestring er den atferd
eller de strategier som en person bruker for å møte
utfordringer og for å tilpasse seg omgivelsenes krav.
27. KS - HiØ 27 MESTRINGSSTRATEGIER HOS BARN
søke støtte og trøst
lete etter årsak til hendelser
forandre situasjonen
benekte / unngå
akseptere situasjonen
28. KS - HiØ 28 HÅP Håpet gjør at livet er verdt å leve
Håp er å kunne se framover
Håpet gjør at man lettere mestrer vanskelige situasjoner
Håp knyttes til tro hos alle mennesker, selv om det vi tror på er forskjellig
29. KS - HiØ 29 ELEVER I SORG OG KRISE ER ET SKOLEANSVAR IKKE DEN ENKELTE LÆRERS ANSVAR
30. KS - HiØ 30 ANSVARSKJEDE VED KRISE Selvhjelp
Familie, nære venner
Nærmiljø, lokalsamfunn
Primær helse- og sosialtjeneste
Psykiatrisk spesialtjeneste
Katastrofepsykiatri på landsbasis
31. KS - HiØ 31 LÆREREN SOM RESSURS kjenner barnet
kjenner ” klassekulturen”
har daglig kontakt med barnet
er ekspert i formidling av kunnskap til barn
har kunnskap om involveringspedagogikk og om ulike uttrykksformer
32. KS - HiØ 32 LÆRERENS OPPGAVER Kontakten med barnet
Formidle til resten av klassen (eventuelt foreldrene i klassen)
Tilby samtaletid
Tilby eventuelt praktisk hjelp
Tilby undervisning og krav etter hva eleven kan mestre
Tilby eventuelt leksehjelp
SE eleven
33. KS - HiØ 33 HVORDAN KOMMUNISERE MED BARN I SORG OG KRISE? Vær åpen og ærlig – la barnet vite at du vet – ikke bruk metaforer
Gjør tapet virkelig
Gi tid til tankemessig mestring
Normaliser reaksjonene
Hjelp barnet å finne måter å utrykke følelser på
”Se” kommunikasjonssituasjonene La barnet vite at du vetLa barnet vite at du vet
34. KS - HiØ 34 HVA TRENGER LÆREREN? Kunnskap
om sorg og krise
om situasjonen
Empati
Tid
35. KS - HiØ 35 HVORDAN KAN LÆREREN TA VARE PÅ SEG SELV? Bli kjent med egne følelser
Snakke med andre om situasjonen – kollega, venn, profesjonelle
Dele ansvaret med andre
Være varsom med å ta på seg for mye på en gang
36. KS - HiØ 36 SKOLENS ANSVAR I FORKANT AV EN KRISE Alt krisearbeid skal ha sin basis i det ordinære tjenesteapparatet. Dette området må inngå i virksomhetsplanleggingen:
Ressurspersonell skal utpekes
Kompetanseheving innen beredskaps- og krisearbeid skal inngå i virksomhetens opplæringsplan
lov om helsemessig og sosial beredskap
37. KS - HiØ 37 BEREDSKAPSPLAN Hvem har ansvar for hva?
Hvordan kartlegge situasjonen?
Hvordan skal elevene informeres?
Hvordan skal foreldrene informeres?
Hvilken type hjelp eller oppfølging er nødvendig?
Hvordan eventuelt møte media?
38. KS - HiØ 38 ULIKE BEREDSKAPSPLANER VED DØDSFALL Ved dødsfall hos personer som står eleven nær
Ved dødsfall hos en eller flere av skolens elever
Ved dødsfall hos kollega
Ved dødsfall hos en som står en kollega nær
Landesorg
39. KS - HiØ 39 OPPGAVE I BASISGRUPPA Dere sitter i ressursgruppa for sorg og sorgarbeid ved Kåtop skole. Beredskapsplanen skal oppdateres.
Gå gjennom beredskapsplanen ”sorg og sorgarbeid i skolen”.
Hvilke forandringer vil dere eventuelt
gjøre?