1 / 25

Barn og massemedier

Barn og massemedier. Hva er spesielt med massemedier? organisasjoner og teknologi som produserer massekommunikasjon Budskap som produseres og spres slik at store grupper mottar samme budskap på tilnærmet samme tid. (Basert på Pax, 1993) De tre "viktigste” Fjernsyn, radio, dagspresse.

vea
Download Presentation

Barn og massemedier

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Barn og massemedier Hva er spesielt med massemedier? organisasjoner og teknologi som produserer massekommunikasjon Budskap som produseres og spres slik at store grupper mottar samme budskap på tilnærmet samme tid. (Basert på Pax, 1993) De tre "viktigste” Fjernsyn, radio, dagspresse

  2. Hva er spesielt med massemedier (forts.) • Felles kjennetegn: Når ut til omtrent hele befolkningen hver dag. • Forforståelse v.s. Forskningen • Når det gjelder barns forhold til masesmedier: • Alle har oppfatninger de er sikre på • Hva sier forskningen? • Et viktig hovedtrekk - at medienes påvirkning ikke er entydig

  3. Modeller for mediepåvirkning • Stimulus - Respons • Stimulus - "organisme" - Respons • Modeller m. fler mellomliggende faktorer. • 2-stegshypotesen • Mediepåvirkning virker bedre dersom budskapet formidles videre via "opinionsledere”

  4. Kritikk av den lineære modellen • Sjelden påvist direkte sammenhneng • Reflekterer en forutinntatt modell • Naturvitenskaplig tenkemåte • Som innen medisin eller ernæringsfysiologi • Holder derfor ikke når det gjelder beskrivelser av massemediers påvirkning på barn.

  5. En holistisk (helhetlig) tilnærming • Grunnlaget. • Generell sosialiseringsgteori • "Litt etter litt å involvere seg i en kultur" (Werner, 1994: s. 17, forenklet). • Handler om forholdet mellom individ og samfunn

  6. En holistisk (helhetlig) tilnærming (fig.)Werner (1994)

  7. Barn og medier? tenk sosialiseringsteori! • Innhold, Instans, Prosess • Mead vektlegger prosessen (feedback (interaksjon) og identitetsproduksjon). Det "sosiale selvet". • Selvoppfatningen dannes ved andres oppfatning av oss. • Trevarthen • Personlig kommunikasjon langt mer effektiv enn via TV-skjermen • Når blikkontakten (gjensidigheten) manglet - fungerte kommunikasjopnen barn-mor dårligere

  8. 3 virkeligheter?

  9. Mot en mediediedaktikk?

  10. To hovedmodeller i forskningen • Modell som legger vekt på effekter og bruk • Hva gjør medier med menneskene? • Hvordan påvirker mediene menneskene • Hva gør menneskene med mediene? • Hvordan påvirker menneskene sin egen kommunikasjonssituasjon • Modell som legger vekt på produksjon av mening • Ulike tolkninger, ikke påvirkning • Illustrasjon av de to modellene

  11. Mediebruk og passivitet. Er barna mer passive i dag p.g.a. ny medieteknologi?

  12. (Forts. -fig.)

  13. Kommentarer • "Hva slags medier?", heller enn "passive barn?” • I stedet for frykt for endring fra aktive til passive barn, må vi heller se nærmere på endringer i mediebruken! (Tabell - mediebruk)

  14. Litt mediestatistikk • Internett: • http://www.ssb.no/vis/emner/07/02/30/medie/sa42/art-2001-03-26-01.html • SSB-artikkel om informasjonssamfunnet • http://www.ssb.no/vis/magasinet/norge_verden/art-2001-04-03-02.html

  15. Forts. • Norsk mediebarometer • http://www.ssb.no/vis/emner/07/02/30/medie/sa53/oversikt.html • http://www.ssb.no/vis/emner/07/02/30/medie/sa42/art-2001-03-26-01.html

  16. Barns tidsforbruk og ulike massemedier - gammel statistikk - viser den fortsatt gyldige tendenser?

  17. Barns tidsforbruk - TV (småbarna)

  18. Konsekvenser av økt medietilbud (og variasjon)? • Virker økende på forskjellen mellom generasjoner? • Økt forskjell mellom de som mestrer teknologien og de som ikke gjør det?

  19. Kjønn og medier • Idrett • Mindre grad av kjønnsforskjell • Boklesing • Større grad av kjønnsforskjell • I tradisjonelt kjønnsrollemønster, er dette et klassisk skille mellom jenter og gutter • (Guttene glade i teknologi)

  20. Kjønn og medier (forts.) • Jentene leser bøker

  21. Andel boklesere og minutter brukt til boklesing en gjennomsnittsdag, etter kjønn 1991-1995. Bearbeidet etter tabell 15 i Norsk mediebarometer 1995, Statistisk sentralbyrå, i % http://www.ssb.no/www-open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/tab.html

  22. Undersøkelse fra 1970-åra • Jo mer barna så på T.V, desto mer tradisjonelle kjønnsrolleoppfatninger utviklet de. • Senere svenske undersøkelser: • T.V. virker motsatt på jenter og gutter • Virker negativt på jenters selvfølelse • Positivt på gutters

  23. Undersøkelse fra 1970-åra (forts.) • Antatt forklaring • Mennene fortsatt nesten alltid ledende roller eller hovedroller • Både i film og i samfunnet generelt

  24. Det kommersialiserte barnet • http://www.pageantwin.com/ • Det arbeidende barnet • Barneprostitusjon • Barnepornografi • Linker til skjønnhetskonkurranser

  25. (forts.) • Det postmoderne barnet? • Hvor ble det av skillet mellom voksen og barn • http://www.universalroyalty.com/photogenic_contest.htm • http://www.pageantcenter.com/pageantsopening.html

More Related